Referanse: 674383 Dato: 08.10.2024 Svartype: Med merknad Jeg har en sønn som har blitt holdt fast igjen og igjen, flere år i skolen. Ikke for han skadet noen, men for han forstyrret undervisningen på grunn av manglende tilrettelegging og han hadde behov for assistent. Og om en skal endre lovverket slik at frustrerte lærere kan bruke mer makt mot elever enn de allerede gjør, bør en undersøke i alle fylker hvordan slike hendelser blir praktisert, og ikke minst, rapportert til ledelsen OG foreldre. Hendelsesrapporter i slike tilfeller skjer kun unntaksvis. Jeg har kun fått en rapport, ved innelåsing to ganger, i to forskjellige rom. Samme dag, samme hendelse: han løp i klasserommet og kastet noen bøker. Jeg ringte PPT som sa at dette var så alvorlig at det kunne anmeldes. PPT kurset så skolen i hvordan de skulle praktisere ved lignende tilfeller. I løpet av tre år ble han holdt fast pga uro minst 30 ganger. Jeg ba om å se mappen hans, og fikk kun se for 3, klasse. Da jeg litt senere samme år sa jeg ville se alle rapportene, svarte rektor at selvfølgelig skulle jeg få se dem. Da jeg kom for å se i mappen, var alle notatene makulert, sa rektor. Et par år senere sa han at inspektøren hadde låst ham inne igjen, uten at foreldre fikk beskjed. Denne gangen for han skulle sitte igjen for han ikke hadde jobbet godt nok i timen. Da jeg spurte ut om denne innelåsingen, sa gan at en annen gutt i klassen pleide bare å hoppe ut vinduet. Ergo skjedde dette med flere barn, uten at foreldre fikk informasjon. Hvilke langtidsvirkninger vil dette ha for ham i livet? Når kommer reaksjonen etter traumene han ble utsatt for? Årsaken til uroen på skolen var diagnosen adhd, som pga en motvillig lege ikke ble satt før i 3. klasse. Han ble holdt fast mange ganger i påsyn av medelever, dratt med makt rundt skolen tre ganger for å roe ham ned, læreren satt på ham i trappa og assistenten satt på beina hans, når beina lå i kryss, han har kommet hjem med kloremerker og blåmerker rundt håndleddet for en lærer dro ham etter seg i arnen da han prøvde å stikke, for han var lei seg. Hvis en ser på kvaliteten på spesialundervisningen barn som han skal ha, er det ikke rart det går galt. De fleste får ikke det de skal ha. De opplever alt for ofte å ikke bli inkludert, samt aktiv mobbing. Hvis en plusser på manglende faglig mestring pga manglende kunnskap blant de ansatte, er endring av loven galskap. Skolene trenger ikke mer maktbruk, men mer kunnskap, bedre oppfølging (tilsyn) på at de faktisk oppfølger Opplæringsloven. Ansatte i skolen og andre fagfolk har sett konsekvensene av manglende ressurser, manglende mestring og manglende inkludering i årevis. Hvorfor roper de ikke høyt om det? Hvor mange har ikke urettmessig blitt meldt til barnevernet pga for høyt fravær som er en direkte konsekvens av skolens slendrian. Og når barna mistrives og bli sittende hjemme, får vi foreldre skylda. Hvordan står det til med barnas rettssikkerhet i skolen? Jeg kan gi svaret: Elendig. Vi skal lære barna våre å sette grenser, for å styrke dem i livet. Men hva skjer når barna varsler om lærere som krenker, elever som mobber og utestenger? De får beskjed om at litt må de tåle, livet er hardt, like greit å lære det med en gang. For vi behandler deprimerte voksne slik? Tar fra dem alt som kan lyse opp dagen (pc, tlf, tv, internett. Og for Guds skyld, ikke noe baking, eller trening om posen ikke har vært på skolen). Mer maktbruk i skolen vil føre til enda flere i psykiatrien, selvmordene vil øke, flere foreldre blir sykemeldt og mister jobben som en konsekvens av en skole som ikke passer disse elevene. Dere må forstå at disse trøblete barna er et symptom på en skole i krise, kanarifugler om du vil, og ikke tegn på dårlig oppdragelse eller manglende grenser hjemme. Det snakkes om å jobbe mot skolefrafall. Begynn i rett ende: 1. klasse. Gi barna det de har behov for, så vil hele klassen og samfunnsøkonomien vinne på det. Mer penger inn fra starten er billigere enn den brannslukkingen som foregår nå. Inn med flere miljøterapeuter, spesialpedagoger (spes.ped burde vært obligatorisk for alle ansatte i skolen), og noen som faktisk følger opp at skolene følger enkeltvedtakene. For skolene har orden i papirene, det står mye fint der som aldri praktiseres, uten at de skjønner hvorfor eleven blir mer urolig, mer utagerende og stressa pga det. Nei, Nei, Nei til mer maktbruk i skolen, det er en tragedie for de barna det gjelder, nesten utelukkende barn med adhd, autisme, tourettes og andre vansker, som altfor ofte blir mobbet og mangler mestring og gode relasjoner til medelever og kontaktlærer. Begynn der, og gi Statsforvalteren flere sanksjonsmuligheter, sånn det er nå trenger ikke skolene endre noen ting, de bare skriver fine rapporter til Statsforvalteren og fortsetter som før tilsynet, for de vet at det blir lenge til neste tilsyn. 😩 Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
