«Mamma hvem skal passe på meg?»
En 1. klasse sin oppsummering av det å begynne på skolen. Hvem er han redd; de voksne.
Min sønn begynte på skolen august 2016, og opplevde bruk av tvang allerede først uken. Han ble holdt fast i 20 minutter, deretter ført av to voksne opp fra SFO og opp til skoleplass utenfor klasserom, der satt de fram til friminuttet. Utført av to ufaglærte assistenter, «Kjefte Kje» og «Tøffe T». Det var ingen forståelse for alvor i «metodikk» eller hvordan dette føltes for barnet. Når jeg hentet min sønn den dagen sa «kjefte Kje» til meg «Det gikk helt fint vi holdt han bare fast i 20 min».
Gjeldende skole hadde store organisatoriske utfordringer. De var uten rektor dette første året, det var høyt sykefravær med mange ufaglærte vikarer, og mange vokse å forholde seg til. Gammel tradisjonell «atferds tenkning» var rådende, og barnas utfordringer ble forstått som «uoppdragne barn» og ettergivende foreldre.
Min sønn har fulgt normalutvikling på alle områder, og trivdes godt i barnehagen. Men det å begynne på skolen var skummelt. I 2. klasse ble han mer og mer utrygg på skolen, og han ble hold fast oftere (alle episoder skjedde i forbindelse med levering, da han var redd for å være på skolen og ville ikke jeg skulle gå fra han). Den verste tvangsepisoden fant sted i februar 2018, da ble han holdt fast av tre voksne ute i friminuttet mens alle de andre barna så på, deretter ble han båret over skoleplassen mens han roper «mamma! MAMMA!» (andre elever har fortalt meg hva de så, og han har blitt ertet for dette). De bar han inn på et grupperom, der han satt i sin egen urin (han har flere ganger tisset seg ut av redsel på skolen), stum og resignert (Jeg gjentar: TO timer) sammen med «Kjefte Kje» som han var livredd. To ganger gikk hun ut av grupperommet for å drøfte med kontaktlærer hva hun skulle gjøre, begge gangene låste hun døren slik at han ikke skulle løpe vekk. Første gang trengte hun råd av lærer fordi han ikke snakket, og hun fikk han ikke til å gjøre skolearbeid. De var enig i at han ikke skulle få belønning for dårlig oppførsel ved å gå tidlig hjem, så hun gikk inn igjen og der satt de stum i to timer. Så låste hun han inne igjen da hun måtte drøfte om han skulle på SFO. Kontaktlærer ringte meg deretter og sa jeg måtte hente han, for han kunne ikke være på SFO i denne tilstanden. Hun forklarte hva som hadde skjedd og jeg fikk helt vondt. «Hvorfor har dere ikke ringt meg før!» Da svarte klassestyrer at han ikke skulle få belønning for dårlig oppførsel ved å gå tidlig hjem. Videre sa hun som en «skjennepreken» til meg at jeg måtte snakke med min sønn, for oppførselen hans var helt uakseptabel.
Nå startet alvoret. Jeg kjente ikke gutten igjen, fra å være en tvers igjennom snill, god og glad gutt ble han livredd, han hadde og en kort periode der han utagerte, han utviklet alvorlig separasjonsangst. Det var ikke mulig for meg å gå på jobb.
I ettertid har min sønn fortalt hvordan assistentene kløp dem for å få dem til å sitte i ro på stolen i timene (barna er 5 og 6 år og timen vare i 90 min!), hvordan de truet med mer lekser dersom han ikke klarte å gå inn «Mamma jeg er redd, og hun roper etter meg at jeg må gjøre mer lekser dersom jeg ikke kommer». Når han satt stum på grupperommet fortalte «Kjefte Kje» han at han var en slem gutt, hun truet også med å sende han til rektor dersom han ikke gjorde det han fikk beskjed om.
Jeg kan ikke skrive alle detaljer i denne tragiske saken med en sjokkerende stygg saksgang. Det jeg kan si er at min sønn skulle gått i 9. trinn, men har ikke vært på skole på mange år. Han jobber fag hjemme. Det som startet med traumatiske opplevelser som følge av bruk av tvang, utviklet seg til mer alvorlig psykisk problematikk. Hvorfor?
Denne «metoden» har fått store konsekvenser for min sønn, og mitt liv. Det koster også samfunnet dyrt.
Bruk av tvang er fordekt vold.
Det er farlig å la skolen få lov til å bruke tvang, når de som skal utøve tvangsbruken mangler ferdigheter, kunnskap og forståelse. Holdninger påvirker atferd, når de voksne tolker barnas atferd negativt med fokus på grensesetting og kontroll er min sønn et eksempel på hvor galt det kan gå.
Jeg er selv fagperson. Jeg veileder miljøpersonale i på omsorgsinstitusjoner og en av temaene er forebygge bruk av tvang. Det er «interessant» (med sarkastisk tonefall) hvordan miljøterapeuter som jobber med svært skade barn og ungdom, er kjempegod på å finne konstruktive samhandlingsstrategier i krevende situasjoner, de voksne tar regulerings ansvar og de tar ansvar for å hjelpe ungdommen til mestring.
Holdningene og ferdighetene til de assistentene vi møtte ved skolestart står i grell kontrast til kompetansen til ansatte både i barnehage og miljøterapeuter innen barnevern. Sistnevnte gruppe er god til å gi reguleringsstøtte, ramme barna inn på en god og trygg måte, fokus på hva barna trenger av hjelp for å få mestring osv osv.
Statistisk sett er det på småtrinnet det nyttes mest tvang, samt ovenfor barn med særskilte behov. Det siste små barn og barn med særskilte behov trenger er tvang, og nå skal det bli lovlig? Er det ikke bedre å ha fokus på å utvikle ferdigheter og tiltak for å forebygge bruk av tvang? (Slik man jobber på barnevernsinstitusjoner)
At skolevegring er et økende problem, forstår jeg dessverre godt.
Dette er et farlig lovforslag. Vold avler vold.
Min sønn begynte på skolen august 2016, og opplevde bruk av tvang allerede først uken. Han ble holdt fast i 20 minutter, deretter ført av to voksne opp fra SFO og opp til skoleplass utenfor klasserom, der satt de fram til friminuttet. Utført av to ufaglærte assistenter, «Kjefte Kje» og «Tøffe T». Det var ingen forståelse for alvor i «metodikk» eller hvordan dette føltes for barnet. Når jeg hentet min sønn den dagen sa «kjefte Kje» til meg «Det gikk helt fint vi holdt han bare fast i 20 min».
Gjeldende skole hadde store organisatoriske utfordringer. De var uten rektor dette første året, det var høyt sykefravær med mange ufaglærte vikarer, og mange vokse å forholde seg til. Gammel tradisjonell «atferds tenkning» var rådende, og barnas utfordringer ble forstått som «uoppdragne barn» og ettergivende foreldre.
Min sønn har fulgt normalutvikling på alle områder, og trivdes godt i barnehagen. Men det å begynne på skolen var skummelt. I 2. klasse ble han mer og mer utrygg på skolen, og han ble hold fast oftere (alle episoder skjedde i forbindelse med levering, da han var redd for å være på skolen og ville ikke jeg skulle gå fra han). Den verste tvangsepisoden fant sted i februar 2018, da ble han holdt fast av tre voksne ute i friminuttet mens alle de andre barna så på, deretter ble han båret over skoleplassen mens han roper «mamma! MAMMA!» (andre elever har fortalt meg hva de så, og han har blitt ertet for dette). De bar han inn på et grupperom, der han satt i sin egen urin (han har flere ganger tisset seg ut av redsel på skolen), stum og resignert (Jeg gjentar: TO timer) sammen med «Kjefte Kje» som han var livredd. To ganger gikk hun ut av grupperommet for å drøfte med kontaktlærer hva hun skulle gjøre, begge gangene låste hun døren slik at han ikke skulle løpe vekk. Første gang trengte hun råd av lærer fordi han ikke snakket, og hun fikk han ikke til å gjøre skolearbeid. De var enig i at han ikke skulle få belønning for dårlig oppførsel ved å gå tidlig hjem, så hun gikk inn igjen og der satt de stum i to timer. Så låste hun han inne igjen da hun måtte drøfte om han skulle på SFO. Kontaktlærer ringte meg deretter og sa jeg måtte hente han, for han kunne ikke være på SFO i denne tilstanden. Hun forklarte hva som hadde skjedd og jeg fikk helt vondt. «Hvorfor har dere ikke ringt meg før!» Da svarte klassestyrer at han ikke skulle få belønning for dårlig oppførsel ved å gå tidlig hjem. Videre sa hun som en «skjennepreken» til meg at jeg måtte snakke med min sønn, for oppførselen hans var helt uakseptabel.
Nå startet alvoret. Jeg kjente ikke gutten igjen, fra å være en tvers igjennom snill, god og glad gutt ble han livredd, han hadde og en kort periode der han utagerte, han utviklet alvorlig separasjonsangst. Det var ikke mulig for meg å gå på jobb.
I ettertid har min sønn fortalt hvordan assistentene kløp dem for å få dem til å sitte i ro på stolen i timene (barna er 5 og 6 år og timen vare i 90 min!), hvordan de truet med mer lekser dersom han ikke klarte å gå inn «Mamma jeg er redd, og hun roper etter meg at jeg må gjøre mer lekser dersom jeg ikke kommer». Når han satt stum på grupperommet fortalte «Kjefte Kje» han at han var en slem gutt, hun truet også med å sende han til rektor dersom han ikke gjorde det han fikk beskjed om.
Jeg kan ikke skrive alle detaljer i denne tragiske saken med en sjokkerende stygg saksgang. Det jeg kan si er at min sønn skulle gått i 9. trinn, men har ikke vært på skole på mange år. Han jobber fag hjemme. Det som startet med traumatiske opplevelser som følge av bruk av tvang, utviklet seg til mer alvorlig psykisk problematikk. Hvorfor?
Denne «metoden» har fått store konsekvenser for min sønn, og mitt liv. Det koster også samfunnet dyrt.
Bruk av tvang er fordekt vold.
Det er farlig å la skolen få lov til å bruke tvang, når de som skal utøve tvangsbruken mangler ferdigheter, kunnskap og forståelse. Holdninger påvirker atferd, når de voksne tolker barnas atferd negativt med fokus på grensesetting og kontroll er min sønn et eksempel på hvor galt det kan gå.
Jeg er selv fagperson. Jeg veileder miljøpersonale i på omsorgsinstitusjoner og en av temaene er forebygge bruk av tvang. Det er «interessant» (med sarkastisk tonefall) hvordan miljøterapeuter som jobber med svært skade barn og ungdom, er kjempegod på å finne konstruktive samhandlingsstrategier i krevende situasjoner, de voksne tar regulerings ansvar og de tar ansvar for å hjelpe ungdommen til mestring.
Holdningene og ferdighetene til de assistentene vi møtte ved skolestart står i grell kontrast til kompetansen til ansatte både i barnehage og miljøterapeuter innen barnevern. Sistnevnte gruppe er god til å gi reguleringsstøtte, ramme barna inn på en god og trygg måte, fokus på hva barna trenger av hjelp for å få mestring osv osv.
Statistisk sett er det på småtrinnet det nyttes mest tvang, samt ovenfor barn med særskilte behov. Det siste små barn og barn med særskilte behov trenger er tvang, og nå skal det bli lovlig? Er det ikke bedre å ha fokus på å utvikle ferdigheter og tiltak for å forebygge bruk av tvang? (Slik man jobber på barnevernsinstitusjoner)
At skolevegring er et økende problem, forstår jeg dessverre godt.
Dette er et farlig lovforslag. Vold avler vold.