Dato: 09.10.2024 Svartype: Med merknad Forslag til regler om bruk av fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever Statsforvalteren i Troms og Finnmark mener at det ikke bør innføres regler i opplæringsloven om adgang til bruk av fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller at en elev vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever. Vi vil i det videre begrunne hvorfor vi mener dette. Fra 1.8.2024 er det kommet nye regler i opplæringslova §§ 13-3, 13-4 og 13-5, samt i privatskolelova §§ 3-10 a, 3-10 b og 3-10 c om fysiske inngrep overfor elever i skolen. I tidligere rapporter har rettsgrunnlaget for bruk av fysisk tvang og makt overfor elever vært etterspurt, fordi det har vært oppfattet som uklart og mangelfullt. I tidligere høringer har Statsforvalteren i Troms og Finnmark vært en av de som har trukket fram at det er problematisk at det brukes fysisk tvang uten at det er regulert i opplæringslova. Det er derfor positivt at det fra 1.8.2024 foreligger rettslig grunnlag i opplæringslova og privatskolelova for bruk av fysisk inngripen i skolen, og ikke at dette lenger må søkes løst gjennom reglene i straffeloven §§ 47 og 48 om nødrett og nødverge. Dette gir mer klarhet i rammene for hva som er lovlig, og hva som ikke er lovlig bruk av fysisk inngripen overfor elever. Videre er det positivt at det i de nye reglene fokuseres på forebygging av fysisk inngripen, samt på dokumentasjons- og meldeplikt når fysiske inngrep har vært benyttet. I det videre vil vi konsentrere vår uttalelse om opplæringslova § 13-4 og privatskolelova § 3-10 b. Vi vil begrunne nærmere hvorfor vi mener de nye reglene fra 1.8.2024, om bruk av fysisk inngripen for å avverge at en elev krenker en person fysisk, utsetter seg selv for fysisk skade, skader eiendom eller viser en atferd som er sterkt fornedrende for eleven selv, ikke bør utvides. Det vil si at de tilsatte ikke bør gis adgang til fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter en person for psykiske krenkelser, eller at en elev vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever. Departementet har i høringsnotatet vist til at psykiske krenkelser, i likhet med fysisk vold, har et alvorlig skadepotensial for den som utsettes for det. Videre er det vist til at dette har et skadepotensiale som kan være minst like alvorlig som ved fysisk vold. Det vises også til at noen elever ødelegger eller forstyrrer undervisningen på en måte som fører til en uholdbar situasjon for de andre elevene. Vi er helt enig med departementet i at det selvfølgelig er viktig at skolen/de tilsatte beskytter elevene mot slik skade, og vi er også helt enig i at det er viktig å beskytte elevenes læringsmiljø og rett til utdanning. Imidlertid mener vi at dette må løses på annen måte enn at det i opplæringslova gis rettslig grunnlag for fysisk inngripen fra de tilsattes side. Det er allerede inntatt virkemidler i opplæringslova som både skal bidra til forebygging og håndtering av slike situasjoner, gjennom at kommunen kan innta dette i skoleregler (opplæringsloven § 10-7) slik at en elev kan bortvises (opplæringsloven § 13-1). Videre er det regler i kapittel 12 om skolemiljø, hvor blant annet skolen og de tilsatte har handleplikt etter § 12-4 (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt) dersom de har mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det å bli utsatt for psykiske krenkelser eller at andre elever lager støy eller forstyrrer undervisningen, er eksempler på forhold som kan gjøre at skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt. Dersom en elev forstyrrer undervisningen, kan det også være aktuelt å stille spørsmål ved om eleven har utbytte av opplæringen eller om det må iverksettes undersøkelser eller tiltak etter reglene i opplæringslova kapittel 11 om individuell tilrettelegging. Når vi ikke kan være enig med departementet i at det i § 13-4 bør inntas regler som gir utvidet adgang til fysisk inngripen, er det fordi vi mener hensynene som taler mot en slik utvidelse, er så vidt sterke at de må veie tyngre i avveiningen mellom ulike hensyn. Fysisk inngripen er så alvorlig for en person som blir utsatt for det, at det må tas hensyn til hva det potensielt kan gjøre med en elev sin opplevelse av inngrep i sin personlige integritet. Dette må holdes opp mot hva som skal beskyttes og muligheten for å ivareta dette på annen måte enn gjennom fysisk inngripen. Hensynet til barnets beste må derfor vurderes både for elever som kan bli utsatt for psykiske krenkelser eller opplever vesentlig forstyrrelse av undervisningen, men også for elever som kan bli utsatt for fysisk inngripen. I nåværende § 13-4, hvor det når nærmere vilkår er oppfylt, kan gripes inn fysisk mot en elev, er det som skjer av fysisk art og det krever ofte hurtig inngripen for å avverge eller stoppe skade. Dersom en elev utsetter andre for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen, vil det ikke i like stor grad være avgjørende med hurtig fysisk inngripen for å avverge eller stoppe skade. Det er derfor større grunn til at situasjonene bør løses på annen måte enn med fysisk inngripen. Det kan stilles spørsmål ved hvilket skolemiljø vi får hvis vi innfører regler som forventer at tilsatte i skolen skal kunne gripe inn fysisk for å avverge psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen. Vil det skape tillit mellom elever og de tilsatte på skolen, og vil det være positivt for samarbeidet mellom skole og hjem? Det kan også stilles spørsmål ved om det kan virke skremmende for elever å vite og være vitne til at tilsatte på skolen griper inn fysisk i slike situasjoner. Særlig for elever som opplever vold, eller å være vitne vil vold, utenfor skolen, kan dette oppleves som utrygt. Slik vi oppfatter det går høringsforslaget lenger enn de nåværende regler om bruk av fysisk inngripen etter barnevernloven overfor barn under opphold i barneverns-institusjoner, samt regelverket om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 overfor psykisk utviklingshemmede. I tjenester som gis på barneverninstitusjoner og til psykisk utviklingshemmede hvor fysisk inngripen aktualiseres, er det gjerne færre barn per voksen enn det er på skolene, og den tilsatte vil derfor i større grad kjenne det enkelte barn/person og kunne ha mulighet for å holde oversikt over det som skjer i miljøet. Videre har barnevernspedagoger og vernepleiere ofte mer kompetanse gjennom utdanning og erfaring, på de skjønnsmessige vurderingene som må gjøres i forkant av å iverksette fysisk inngripen. Dersom det innføres regler om utvidelse av adgangen til fysisk inngripen som foreslått, er vi bekymret for rettssikkerheten for elever som blir utsatt for dette. På en skole er de tilsatte sammen med mange elever i løpet av en skoledag, både i klasserommet og i friminuttene. Det skjer mange aktiviteter med mange involverte, og de tilsatte må som en del av de daglige arbeidsoppgavene gå inn i situasjoner hvor de ikke kjenner like godt til den enkelte elev. Generelt har tilsatte i skolen ikke vært vant til å forholde seg til denne type lovkrav, som krever stor grad av skjønnsmessig vurdering. Videre kan det være vanskelig for en tilsatt i en konkret situasjon, hvor det er flere elever til stede, å vurdere om en av elevene er krenket psykisk av en annen elev, og terskelen for når en elev vesentlig forstyrrer undervisningen kan oppfattes forskjellig. Dette kan føre til ulik praksis, og gir også grunn til å være tilbakeholden med å utvide regelverket om fysisk inngripen i skolen. Vi mener det vil være tilstrekkelig utfordrende å få innarbeidet en felles forståelse i skolene om vurdering og praksis innenfor lovens krav til det som allerede er innført i § 13-4. I vår kontakt med kommunene og skolene opplever vi det kan være utfordrende for dem å praktisere lovens krav til eksempelvis aktivitetsplikten (§ 12-4) og gjennomføre saksbehandlingen som skal gjøres i den forbindelse. Vi mener at fokus nå ikke må være å sikre at tilsatte på skolen har hjemmel i lov til fysisk inngripen i alle situasjoner som kan oppstå, men at det heller må være fokus på reglene som allerede er inntatt i § 13-4, samt hvordan det kan forebygges at det oppstår situasjoner som aktualiserer bruk av fysisk inngripen. Som vi innledet med så mener vi vil være stor rettssikkerhetsmessig risiko å innføre regler om fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen. Vår oppfordring er at det heller sørges for at de tilsatte i skolene har tilstrekkelige ressurser, kunnskap og kompetanse til at disse situasjonene løses uten fysisk inngripen. Statsforvalteren i Troms og Finnmark Eivind Bratsberg Hilde Bremnes Seksjonsleder oppvekst- og barneverndirektør Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
