Bekymringer og forbehold knyttet til forslaget
Statsforvalteren i Trøndelag anerkjenner utfordringene skoler står overfor når det gjelder å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Vi erkjenner at det i noen alvorlige tilfeller kan være behov for klargjøring av lovlige tiltak, for å avverge at en elev utsetter andre for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen. Samtidig er vi bekymret for flere aspekter ved forslaget slik det foreligger:
Potensial for skadevirkninger ved fysisk inngripen:
Inngrep i elevens personlige integritet kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte elev, og særlig for sårbare grupper og individer. Hvordan et barn opplever et fysisk inngrep, vil variere betydelig fra elev til elev, og kan i verste fall forsterke allerede eksisterende utrygge relasjoner mellom elev og voksen. Dette kan særlig ramme elever i sårbare livssituasjoner, som opplever at grensen for maktbruk blir uforholdsmessig utvidet.
Skjønnsmessig terskelforståelse:
Selv om departementet understreker at lovforslaget inneholder vilkår som skal sikre forholdsmessighet og nødvendighet ved bruk av fysisk inngripen, vurderer vi at ordlyden likevel kan medføre bekymring for at gjennomføringen overskrider det som er lovgivers intensjon. Innvendingene knytter seg til om terskelen er tilstrekkelig tydelig og praktisk anvendbar, og om de foreslåtte reglene faktisk vil styrke rettssikkerheten for barna slik det er intendert. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det kan være usikkerhet rundt hva som faktisk anses som nødvendig for å opprettholde ro og orden i klasserommet. Vi stiller spørsmål ved om fysisk maktbruk overfor elever som forstyrrer undervisningen kan betraktes som en proporsjonal reaksjon, spesielt med tanke på terskelen og den alvorligheten som bør ligge til grunn for slike inngrep.
Innføring av klare retningslinjer og oppfølging:
Det er bekymring knyttet til grenseoppgangen for når det er lov å bruke fysisk inngripen, og på hvilken måte. Ansatte i skolen gir uttrykk for usikkerhet rundt regelverket i dag, og hvordan de skal håndtere dette i praksis. Uten tydelige retningslinjer og veiledning kan det oppstå ulik praksis fra skole til skole og fra lærer til lærer.
Skolen er forpliktet til å bygge på grunnopplæringens verdier, og innføring av regler for fysisk makt må ses i lys av dette. Det er avgjørende å utvikle klare retningslinjer og veiledningsmateriell for hvordan fysisk makt kan brukes, slik at alle ansatte får nødvendig opplæring og kompetanse. Denne veiledningen må fokusere på å ivareta elevenes rettigheter og minimere risikoen for skade. Gjennom kontinuerlig refleksjon og samarbeid skal lærerne styrke sitt profesjonelle skjønn og bidra til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Vi viser i den sammenheng til del 3.5 i overordnet del om profesjonsfellesskap og skoleutvikling.
Forebygging og alternative tiltak:
Statsforvalteren i Trøndelag bemerker at forebygging og alternative tiltak til fysisk inngripen må prioriteres. Konfliktsituasjoner bør i størst mulig grad håndteres ved hjelp av pedagogiske metoder og kompetanseheving blant ansatte i skolen. Økt kunnskap om klasseledelse, konflikthåndtering, samt opplæring i å gjenkjenne og respondere på utfordrende atferd, vil kunne redusere behovet for bruk av fysisk makt.
For å fremme gode alternativer til fysisk inngripen, må skolene prioritere skoleutvikling og profesjonelt samarbeid. Skolen som samfunnsinstitusjon har et felles ansvar for å utvikle praksis i tråd med verdiene i grunnopplæringen. Lærere og ledere må sammen reflektere over og videreutvikle praksis for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Dette innebærer å støtte elever i vanskelige situasjoner og bidra til samhold. Et systematisk samarbeid mellom alle ansatte er avgjørende for å identifisere effektive tiltak som kan erstatte eller redusere behovet for fysisk inngripen.
Subjektiv opplevelse og ivaretakelse av elever etter inngrep:
Det er avgjørende at eleven ivaretas både under og etter en situasjon der fysisk inngripen anses nødvendig. Vi understreker at oppfølging etter slike situasjoner må gjøres med utgangspunkt i hva eleven selv ønsker (elevens rett til å bli hørt må ivaretas), samt at det må gjøres en vurdering av hva som er til elevens beste, før eventuelle «forsoningstiltak» mellom voksen og elev settes i verk.
Behov for et tydeligere kunnskapsgrunnlag:
Statsforvalteren i Trøndelag etterlyser et tydeligere kunnskapsgrunnlag for å innføre reglene som er på høring, både om hvordan lærere og elever opplever situasjonen i dag, samt hvilke konsekvenser innføring av fysisk maktbruk kan ha. I tillegg savner vi en mer omfattende utredning av erfaringer fra land som allerede har innført tilsvarende regler, slik departementet selv refererer til.
Potensial for skadevirkninger ved fysisk inngripen:
Inngrep i elevens personlige integritet kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte elev, og særlig for sårbare grupper og individer. Hvordan et barn opplever et fysisk inngrep, vil variere betydelig fra elev til elev, og kan i verste fall forsterke allerede eksisterende utrygge relasjoner mellom elev og voksen. Dette kan særlig ramme elever i sårbare livssituasjoner, som opplever at grensen for maktbruk blir uforholdsmessig utvidet.
Skjønnsmessig terskelforståelse:
Selv om departementet understreker at lovforslaget inneholder vilkår som skal sikre forholdsmessighet og nødvendighet ved bruk av fysisk inngripen, vurderer vi at ordlyden likevel kan medføre bekymring for at gjennomføringen overskrider det som er lovgivers intensjon. Innvendingene knytter seg til om terskelen er tilstrekkelig tydelig og praktisk anvendbar, og om de foreslåtte reglene faktisk vil styrke rettssikkerheten for barna slik det er intendert. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det kan være usikkerhet rundt hva som faktisk anses som nødvendig for å opprettholde ro og orden i klasserommet. Vi stiller spørsmål ved om fysisk maktbruk overfor elever som forstyrrer undervisningen kan betraktes som en proporsjonal reaksjon, spesielt med tanke på terskelen og den alvorligheten som bør ligge til grunn for slike inngrep.
Innføring av klare retningslinjer og oppfølging:
Det er bekymring knyttet til grenseoppgangen for når det er lov å bruke fysisk inngripen, og på hvilken måte. Ansatte i skolen gir uttrykk for usikkerhet rundt regelverket i dag, og hvordan de skal håndtere dette i praksis. Uten tydelige retningslinjer og veiledning kan det oppstå ulik praksis fra skole til skole og fra lærer til lærer.
Skolen er forpliktet til å bygge på grunnopplæringens verdier, og innføring av regler for fysisk makt må ses i lys av dette. Det er avgjørende å utvikle klare retningslinjer og veiledningsmateriell for hvordan fysisk makt kan brukes, slik at alle ansatte får nødvendig opplæring og kompetanse. Denne veiledningen må fokusere på å ivareta elevenes rettigheter og minimere risikoen for skade. Gjennom kontinuerlig refleksjon og samarbeid skal lærerne styrke sitt profesjonelle skjønn og bidra til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Vi viser i den sammenheng til del 3.5 i overordnet del om profesjonsfellesskap og skoleutvikling.
Forebygging og alternative tiltak:
Statsforvalteren i Trøndelag bemerker at forebygging og alternative tiltak til fysisk inngripen må prioriteres. Konfliktsituasjoner bør i størst mulig grad håndteres ved hjelp av pedagogiske metoder og kompetanseheving blant ansatte i skolen. Økt kunnskap om klasseledelse, konflikthåndtering, samt opplæring i å gjenkjenne og respondere på utfordrende atferd, vil kunne redusere behovet for bruk av fysisk makt.
For å fremme gode alternativer til fysisk inngripen, må skolene prioritere skoleutvikling og profesjonelt samarbeid. Skolen som samfunnsinstitusjon har et felles ansvar for å utvikle praksis i tråd med verdiene i grunnopplæringen. Lærere og ledere må sammen reflektere over og videreutvikle praksis for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Dette innebærer å støtte elever i vanskelige situasjoner og bidra til samhold. Et systematisk samarbeid mellom alle ansatte er avgjørende for å identifisere effektive tiltak som kan erstatte eller redusere behovet for fysisk inngripen.
Subjektiv opplevelse og ivaretakelse av elever etter inngrep:
Det er avgjørende at eleven ivaretas både under og etter en situasjon der fysisk inngripen anses nødvendig. Vi understreker at oppfølging etter slike situasjoner må gjøres med utgangspunkt i hva eleven selv ønsker (elevens rett til å bli hørt må ivaretas), samt at det må gjøres en vurdering av hva som er til elevens beste, før eventuelle «forsoningstiltak» mellom voksen og elev settes i verk.
Behov for et tydeligere kunnskapsgrunnlag:
Statsforvalteren i Trøndelag etterlyser et tydeligere kunnskapsgrunnlag for å innføre reglene som er på høring, både om hvordan lærere og elever opplever situasjonen i dag, samt hvilke konsekvenser innføring av fysisk maktbruk kan ha. I tillegg savner vi en mer omfattende utredning av erfaringer fra land som allerede har innført tilsvarende regler, slik departementet selv refererer til.