Dato: 10.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Ungdommens Fylkesråd i Akershus Ungdommens Fylkesråd i Akershus (heretter «UFRA») viser til departementets forslag om å gi lærere adgang til å bruke fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever. Under behandlingen av saken i UFRA sitt møte 27. august 2024, ble både argumenter for og imot en eventuell lovendring drøftet. I etterkant av møtet har en arbeidsgruppe jobbet med dette høringssvaret, på vegne av Ungdommens fylkesråd i Akershus. Vurdering av departementets forslag Vi anerkjenner at mange lærere står overfor utfordrende situasjoner der enkelte elever ødelegger undervisningen og svekker læringsmiljøet for sine medelever. Det er forståelig at skolens ansatte kan oppleve en maktesløshet når det gjelder å håndtere slike situasjoner, og at det er behov for effektive verktøy for å korrigere undervisningsforstyrrelser. Ungdommens Fylkesråd mener likevel at fysisk inngripen bør være et svært begrenset tiltak, forbeholdt akutte situasjoner der pedagogiske tilnærminger har vist seg utilstrekkelige. I den nåværende opplæringsloven, gjeldende fra 1. august 2024, gis lærere allerede adgang til å gripe inn fysisk for å avverge fysiske krenkelser. Mobbing, trusler og trakassering er alvorlige forhold som må slås ned på, men vi er svært kritiske til å åpne for fysisk inngripen i situasjoner hvor det ikke er en akutt fare, eller hvor inngripen ikke er strengt nødvendig. Forslaget om å utvide adgangen til fysisk inngripen for å håndtere psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrelse av undervisningen reiser flere bekymringer. Under UFRAs behandling i møtet 27. august kom følgende argumenter for/mot en lovendring frem: Argumenter for forslaget Styrking av lærernes autoritet: Forslaget gir lærerne mer handlingsrom til å opprettholde ro og orden i klasserommet, noe som kan styrke deres autoritet overfor elevene. Regulering av eksisterende praksis: Fysisk inngripen forekommer allerede i enkelte situasjoner, og det er derfor positivt at dette reguleres tydeligere. Dette vil gjøre det mer forutsigbart for både elever og ansatte, og sikre at alle vet hvilke regler som gjelder. Siste utvei og ingen straff: Forslaget presiserer at fysisk inngripen kun skal benyttes som en absolutt siste utvei, og ikke som en form for straff. Dette sikrer at lærerne kun kan bruke fysisk makt når alle andre tiltak har blitt forsøkt uten å lykkes. Krav om dokumentasjon og meldeplikt: Det stilles strenge krav til dokumentasjon av slike hendelser, inkludert avviksmeldinger som skal sendes til rektor, foreldre, og i tilfelle gjentakelse, til kommunen eller fylkeskommunen. Dette gir økt åpenhet og sikrer at maktbruk blir overvåket. Behov for å gjeninnføre makt til lærerne: Det er et behov for å gi lærerne mer makt til å håndtere krevende situasjoner, da mange føler at de har for lite verktøy til å gripe inn i uholdbare undervisningssituasjoner. Rapporter viser behov i akutte situasjoner: Erfaringer og rapporter viser at fysisk makt allerede brukes i akutte situasjoner der elever skader seg selv eller andre, og det er derfor viktig at slik inngripen blir klart regulert. Manglende effekt av andre disiplinære tiltak: Mange av de elevene som skaper problemer i klasserommet, er ofte ikke påvirket av mildere disiplinære tiltak som anmerkninger, og det er derfor nødvendig med sterkere verktøy for å kunne sikre et godt læringsmiljø for alle. Argumenter mot forslaget fra departementet: Fysisk inngripen ved verbale krenkelser virker ekstremt: Selv om endringene i lovverket allerede åpner for fysisk inngripen i noen situasjoner, oppleves det som ekstremt å bruke fysisk makt når krenkelsene kun er verbale. Slike situasjoner bør håndteres med andre verktøy. Subjektive vurderinger: De nye punktene i forslaget er åpne for tolkning, noe som gjør dem svært subjektive. Dette kan føre til uensartet praksis fra lærer til lærer. For stor makt til lærerne: Det er en risiko for at forslaget gir lærerne for mye makt, særlig når det gjelder muligheten til å bruke fysisk makt mot elever. Dette kan svekke balansen mellom lærernes autoritet og elevenes rettssikkerhet. Fare for misbruk: Hva som anses som "siste utvei" kan tolkes forskjellig av ulike lærere, noe som åpner for at fysisk inngripen kan misbrukes eller benyttes for tidlig i situasjoner der det ikke er nødvendig. Tillitsbrudd: Bruk av fysisk makt kan skape mistillit mellom elever og lærere, noe som er uheldig for det nødvendige tillitsforholdet i klasserommet. Lærere er ledere som elevene må kunne stole på. Gammeldags tilnærming: Mange opplever forslaget som gammeldags, ettersom fysisk inngripen som disiplinærtiltak virker lite tilpasset dagens skole og moderne pedagogiske metoder. Behov for strenge retningslinjer: Dersom fysisk makt skal tillates, må det utformes svært strenge og tydelige forskrifter som forhindrer misbruk og gjør det vanskelig å tolke reglene på ulike måter. Manglende beskrivelse av konsekvenser: Forslaget mangler konkrete beskrivelser av hva som skjer dersom en lærer misbruker denne makten. Det bør være klare retningslinjer for konsekvenser og sanksjoner mot lærere som går for langt. Negative erfaringer med fysisk makt: Mange elever har allerede opplevd at lærere har brukt fysisk makt i uheldige situasjoner. Dette forsterker skepsisen mot å åpne for mer bruk av fysisk inngripen. Gjelder også privatskoler: Det er bekymring for at privatskoler ikke nødvendigvis vil forvalte slike regler på en like god måte som offentlige skoler, og dette reiser spørsmål om kvalitetssikring. Barneskoler inkludert: At forslaget også gjelder barneskoler, der de yngste elevene går, oppleves som særlig ekstremt og vanskelig å forsvare. Meldeplikt som ikke er tilstrekkelig: Selv om det er meldeplikt ved bruk av fysisk inngripen, er det bekymring for at det er læreren selv som skal melde fra. Dette kan føre til underrapportering og manglende oppfølging. Konsekvenser av elevens motreaksjon: Det bør også være klart hva som skjer dersom en elev reagerer med fysisk makt tilbake mot en lærer som har brukt fysisk inngripen. Basert på de ulike argumentene som har kommet fram, anbefaler vi en forsiktig tilnærming til departementets forslag. Selv om det er forståelse for behovet for å styrke lærernes autoritet i utfordrende situasjoner, mener vi at fysisk inngripen bør være en siste utvei og forbeholdt akutte tilfeller. Vi er bekymret for risikoen for subjektiv tolkning og potensielt misbruk, og understreker viktigheten av klare regler og streng oppfølging. Forslaget reiser flere etiske og praktiske spørsmål, og bør derfor gjennomgå ytterligere vurdering før en eventuell implementering. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
