Dato: 26.08.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – forslag til endringer i tobakksskadeloven Innledning Vi viser til høringsnotatet om endringer i tobakksskadeloven og tilhørende forskrifter. Vårt høringssvar har til formål å understreke behovet for et regelverk som er proporsjonalt, EØS-konformt og kunnskapsbasert, samtidig som det ivaretar folkehelsen på en effektiv måte. 1. Kort oppsummering Departementet foreslår å videreføre og utvide forbudet mot e-sigaretter, inkludert restriksjoner på nikotinfrie varianter og smaksbruk, samt å skjerpe straffenivået. Etter vårt syn er denne tilnærmingen både ulogisk og uforholdsmessig. Det innebærer at produkter som er dokumentert å være mindre helseskadelige, som e-sigaretter og nikotinposer uten tobakk, holdes utenfor markedet, mens de mest helseskadelige produktene – sigaretter – fortsatt tillates. Samtidig legges det opp til en regulering av smaker og emballasje som ikke har påvist effekt på samlet forbruk, men som i praksis kan gjøre det vanskeligere for røykere å slutte. Forslaget har også klare konkurransevridende trekk, ettersom tradisjonell snus og store aktører skjermes, mens mindre butikker og nye produktkategorier rammes. Miljøargumentet fremstår dessuten selektivt: engangs-vapes trekkes frem, men sigarettfiltre, som utgjør en langt større kilde til plastforurensning, nevnes ikke. 2. Juridiske betraktninger Tobakksproduktdirektivet (TPD) regulerer e-sigaretter gjennom detaljerte krav til blant annet nikotinstyrke, emballasje og sikkerhet. Direktivet inneholder imidlertid ikke noe generelt forbud mot produktkategorien. Smaker er tillatt, og engangsprodukter er heller ikke eksplisitt forbudt. Direktivet åpner riktignok for nasjonale særtiltak etter artikkel 24 nr. 3, men denne bestemmelsen stiller et klart krav om at tiltakene må være begrunnet i særskilte forhold, og at de må være nødvendige og forholdsmessige. Etter vårt syn er det vanskelig å se at et generelt norsk forbud mot e-sigaretter kan oppfylle dette kravet, all den tid mindre inngripende og mer målrettede virkemidler står til rådighet, herunder streng alderskontroll, regulering av netthandel, produktstandarder og forbud mot enkelte kategorier som engangsprodukter. Når det gjelder nikotinposer uten tobakk, er det avgjørende å understreke at TPDs forbud er begrenset til «tobakk til bruk i munnen». Produkter som ikke inneholder tobakk faller utenfor denne bestemmelsen. Et norsk totalforbud mot slike produkter vil derfor være et rent nasjonalt politisk valg, og ikke noe som kan utledes av felleseuropeisk rett. Dersom tradisjonell snus fortsatt skal tillates, mens nikotinposer forbys, oppstår et klart spørsmål om likebehandling. En slik forskjellsbehandling vil være vanskelig å begrunne saklig, ettersom snus inneholder tobakk og er mer skadelig, mens nikotinposer representerer et alternativ uten tobakk. Et sentralt rettslig prinsipp er proporsjonalitet, som både følger av norsk forvaltningsrett og av EØS-retten. Prinsippet innebærer at inngrep må være egnet, nødvendige og forholdsmessige i forhold til formålet som søkes oppnådd. Når tobakkssigaretter og snus tillates, men e-sigaretter og nikotinposer foreslås forbudt, fremstår sammenhengen mellom mål og middel som brutt. Slike inkonsistenser svekker lovens legitimitet, kan reise spørsmål om brudd på EØS-rettens likebehandlingsprinsipp og er egnet til å undergrave befolkningens tillit til myndighetenes regulering. 3. Konsekvensanalyse Når det gjelder helse, dokumenterer Cochrane-oversikten fra 2024 med høy grad av sikkerhet at e-sigaretter med nikotin er mer effektive for røykeslutt enn tradisjonelle nikotinerstatningsprodukter. Britiske helsemyndigheter har videre påvist at dampere har vesentlig lavere eksponering for helseskadelige stoffer enn røykere. Departementets bruk av EVALI-utbruddet i USA som risikobegrunnelse er misvisende, ettersom utbruddet var knyttet til ulovlige THC-produkter og ikke til nikotine-sigaretter i regulert handel. Ungdomsvern er viktig, men her peker departementet på tiltak som fremstår mer symbolske enn effektive. Smaksforbud i USA har hatt blandede resultater; noen undersøkelser viser redusert vaping, men også at nedgangen i røyking ble svekket. Tilgjengelighet via ulovlige kanaler er det egentlige problemet, ikke smaken eller fargen på flaskene. Det fremstår derfor lite logisk å hevde at grå flasker med tobakkssmak skal beskytte ungdom, når ungdom i utgangspunktet ikke har lov til å kjøpe disse produktene. Når det gjelder miljø, er det riktig at engangs-vapes medfører EE-avfall og at produktkategorien derfor reiser særskilte utfordringer. Men departementets forslag om et forbud fremstår som et lite proporsjonalt svar på problemstillingen. Å forby en hel produktgruppe fordi den har miljømessige sider, samtidig som man ikke adresserer sigarettfiltre – en av verdens største kilder til plastforurensning – skaper et bilde av selektiv og lite konsistent regulering. Et totalforbud vil dessuten øke risikoen for at handelen flyttes over i uregulerte og ulovlige kanaler, der produktene verken ivaretar miljøkrav, sikkerhetsstandarder eller kontroll med aldersgrenser. Dette kan i praksis forverre både miljøproblemet og folkehelseutfordringene, snarere enn å løse dem. Det finnes andre virkemidler som er mer målrettede og som i større grad balanserer miljøhensyn mot forbrukernes behov. En retur- eller pantordning, kombinert med krav til økodesign og bedre innsamling av avfall, vil kunne håndtere miljøutfordringene uten å ta fra voksne brukere et lovlig alternativ til tobakk. Dersom man i stedet velger den forbudsorienterte linjen, er risikoen stor for at deler av markedet flytter seg over i uregulerte kanaler eller til produkter med høyere skadeprofil. Resultatet kan bli at miljøtiltaket undergraver både skadereduksjon og forbrukertrygghet. På det økonomiske og konkurransemessige området vil forslaget ramme særlig små spesialbutikker og uavhengige aktører, mens de store aktørene i snus- og sigarettmarkedet skjermes. Det gir i praksis monopolfordeler til etablerte interesser, på bekostning av folkehelsen og forbrukernes valgmuligheter. 4. Departementets feiltolkninger og ulogiske resonnementer Departementets begrunnelser hviler på flere feiltolkninger og ulogiske resonnementer. Særlig problematisk er påstanden om at e-sigaretter ikke er dokumentert som et virkemiddel i røykeslutt. Den nyeste systematiske kunnskapen, herunder Cochrane-oversikten fra 2024, konkluderer med høy grad av sikkerhet med at e-sigaretter med nikotin hjelper flere røykere å slutte enn tradisjonelle nikotinerstatningsprodukter. Å overse eller nedtone denne dokumentasjonen innebærer at det presenteres et beslutningsgrunnlag som ikke er i samsvar med forskningsstatus, noe som kan være i strid med utredningsinstruksens krav om et forsvarlig og balansert kunnskapsgrunnlag. Videre benytter departementet EVALI-utbruddet i USA i 2019 som eksempel på risiko, til tross for at dette utbruddet var forårsaket av ulovlige THC-produkter med vitamin E-acetat, og ikke av e-sigaretter med nikotin i lovlig regulert handel. Å bruke dette som begrunnelse for et generelt forbud er derfor misvisende og kan karakteriseres som villedende argumentasjon. Departementet legger også til grunn at tobakkspreget smak og nøytral emballasje vil redusere ungdomsbruk. Dette resonnementet overser at ungdom uansett ikke lovlig kan kjøpe produktene, og at det reelle problemet ligger i tilgjengeligheten gjennom ulovlige kanaler. Smaks- og fargeforbud fremstår derfor som symbolpolitiske tiltak uten sikker dokumentert effekt, og med mulig utilsiktet virkning i form av økt røyking. Miljøargumentasjonen er tilsvarende selektiv. Engangs-vapes trekkes frem som et problem, mens sigarettfiltre – som er en av verdens største kilder til plastforurensning – ikke adresseres. En slik asymmetri i argumentasjonen fremstår inkonsistent og lite saklig. På konkurranseområdet foreslår departementet å «presisere» snusunntaket til kun å gjelde tradisjonell snus. Resultatet av dette er at et monopolprodukt skjermes, mens nikotinposer uten tobakk forbys. Dette utgjør en vilkårlig forskjellsbehandling som kan stride mot EØS-rettens prinsipp om ikke-diskriminering, og som i praksis bidrar til konkurransevridning. Til slutt foreslås det å heve strafferammen for overtredelser, primært for å utløse adgang til tvangsmidler som ransaking og pågripelse. En slik bruk av strafferammen som et prosessuelt virkemiddel, snarere enn som en proporsjonal reaksjon på handlingens alvor, fremstår som en omgåelse av rettssikkerhetsgarantier. Dette er ikke begrunnet med et dokumentert behov, og representerer en overreaksjon som vil kreve uforholdsmessige ressurser fra politi og rettsvesen. 5. Forslag til alternativ løsning Et bedre alternativ er å tillate e-sigaretter og nikotinposer uten tobakk, under strenge rammer. Det bør innføres aldersgrense og robust ID-kontroll, også ved netthandel. Det bør stilles krav til innhold og sikkerhet, som nikotintak, barnesikring og forbud mot enkelte tilsetningsstoffer. Markedsføring bør ikke appellere til ungdom, men smaker bør likevel kunne bevares med nøktern merking, slik at voksne røykere kan se hva de kjøper. Av miljøhensyn bør engangs-vapes ikke forbys, men underlegges en retur- eller pantordning som sikrer forsvarlig håndtering av batterier og plastkomponenter. Dette er et mer målrettet tiltak enn et generelt forbud, og det vil samtidig ivareta både miljøhensyn og forbrukernes behov. Skatte- og avgiftsnivået bør holdes moderat og begrunnes i faktiske samfunnskostnader, ikke som et virkemiddel for å presse produktene ut av markedet. Unødvendig gebyrlegging og særavgifter vil først og fremst ramme lovlydige brukere og små aktører, uten å bidra vesentlig til folkehelsen. Smakstilbudet bør bevares, da dette er avgjørende for at voksne røykere skal lykkes med å slutte. Det er ikke nødvendig eller hensiktsmessig å kreve tobakkssmak på alle produkter. Beskrivende og nøktern smaksmerking, som «mango» eller «mentol», bør tillates, mens emballasjen kan utformes mer nøkternt for å unngå appell til ungdom. Røykfrie nikotinprodukter bør reguleres på en likeverdig måte, slik at tradisjonell snus og nikotinposer behandles etter samme rammer og konkurransevridning unngås. Når det gjelder straff, bør man satse på administrative sanksjoner og målrettede bestemmelser mot salg til mindreårige og organisert ulovlig handel. Generell straffeheving er verken nødvendig eller kostnadseffektivt. Avsluttende merknad Et regelverk som ender med å beskytte de mest helseskadelige produktene, samtidig som mindre skadelige alternativer forbys, fremstår som inkonsistent og lite målrettet. Når man i tillegg skjermer etablerte aktører i snus- og tobakksmarkedet, mens nye og potensielt mer helsevennlige produkter stenges ute, er det vanskelig å se hvordan dette skal fremme folkehelsen på en effektiv måte. Mye av begrunnelsen for forslaget bygger på symboltunge argumenter – om emballasje, smaker og visuell fremtoning – men uten at det finnes solid dokumentasjon for at slike tiltak faktisk reduserer ungdomsbruk eller samlet nikotinforbruk. Reguleringen bærer dermed preg av å være mer en politisk markering enn et gjennomtenkt virkemiddel. En mer proporsjonal og kunnskapsbasert tilnærming vil være å rette innsatsen mot tiltak som faktisk virker: alderskontroll, håndheving mot ulovlige salgskanaler og en retur- eller pantordning for engangsprodukter. Samtidig bør voksne røykere få beholde tilgang til smaker og produkter som kan hjelpe dem bort fra sigaretter. En regulering som behandler røykfrie nikotinprodukter på en likeverdig måte, uten unødvendige gebyrer og særavgifter, vil dessuten motvirke monopolisering og bidra til å opprettholde tillit til regelverket. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
