16 forbrukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og næringsorganisasjoner

Vi støtter en rask etablering av en revidert energimerkeordning. Vi mener imidlertid at den nye ordningen må baseres på den nye beregningsmetodikken i revidert NS 3031, som etter planen vil bli lansert første kvartal i 2025. Dette vil sikre at energimerkingen er i tråd med oppdaterte standarder og gir et godt bilde av bygningers energiytelse i henhold til fremtidens energikrav i byggereglene.

Departementet foreslår at beregninger av bygningens energiytelse ved bruk av normerte klimadata skal legges til grunn for fastsettelse av energikarakter. Dette mener vi er en uhensiktsmessig tilnærming av to årsaker.

For det første vil bygningens energiforsyningssystem som regel være prosjektert og dimensjonert for å fungere optimalt under lokale klimaforhold. Disse anleggene vil ikke nødvendigvis fungere godt i normert klima, noe som kan føre til en svakere energikarakter. For det andre vil bruk av normerte klimadata i energimerkeordningen føre til at man må gjennomføre to separate energiberegninger for bygningen, noe som skaper merarbeid og derfor bør unngås om mulig.

Som et alternativ til bruk av normerte klimadata for beregning av energiytelse i energimerkeordningen, anbefaler vi bruk av lokale klimadata der beregningsresultatet korrigeres med en klimajusteringsfaktor. Klimajusteringsfaktoren har til hensikt å korrigere beregningsresultater for variasjoner i lokalt klima, noe som gjør metoden egnet til energimerking av bygninger.

Standard Norge vil beskrive det metodiske rammeverket for bruk av klimajusteringsfaktor i den reviderte utgaven av NS3031.

Vi håper endringene i energimerkeforskriften legger til rette for samordning av energimerkeordningen med energikravene i byggteknisk forskrift (TEK). Dette vil bidra til økt relevans og brukervennlighet, noe som igjen vil gjøre det lettere for forbrukere og bygningseiere å forstå og benytte energimerket i beslutningsprosesser.

Vi er bekymret for konsekvensene av en lav vektingsfaktor for fjernvarme. En lav faktor kan maskere dårlig energikvalitet i bygninger og føre til at bygningseiere og leietakere blir overrasket over høye energiutgifter. Vi kan derfor ikke støtte alternativet med en vektingsfaktor på 0,6, da dette ikke reflekterer de faktiske kostnadene og besparelsene ved fjernvarme.

Vi mener at eksport av overskuddsstrøm fra produksjonsanlegg tilknyttet bygningen bør vurderes som en del av bygningens energiytelse i energimerkeordningen og i energiattesten. Eksport av strøm produsert på bygningen har en verdi både for forbrukerne, byggeierne og for kraftsystemet, spesielt gjennom reduksjon i nettap og forbedret kraftbalanse. I enkelte tilfeller kan overskuddsstrøm også bidra til å avlaste en anstrengt nettsituasjon.

Det må settes en vektingsfaktor for eksport av overskuddstrøm fra produksjonsanlegg tilknyttet bygningen som reflekterer disse fordelene, noe som igjen setter forbrukerne og byggeierne bedre i stand til å ta opplyste valg i tråd med egne behov og preferanser.

Departementet begrunner forslaget til reviderte energimerkeskala, der B=TEK17, med at TEK-kravet nærmer seg en grense der ytterligere innskjerping av netto energibehov ikke er formålstjenlig. Vi mener imidlertid at den nye grenseverdien for klasse A bør justeres i tråd med karakterskalaen som er beskrevet i det nye bygningsenergidirektivet.

Energimerking bør som hovedregel gjennomføres av en uavhengig fagperson. Samtidig bør det også være et mål at energimerking skal kunne gjennomføres på en enkel måte uten for høy kostnad, samt at ikke bli for tidkrevende. Vi mener at en automatisk nettløsning der forbruker selv legger inn informasjon om boligen kan være en god måte å gjøre dette på, for eksempel ved enkel oppgradering av egen bolig, utleie og videresalg av en forholdsvis ny bolig. Ved salg av eldre bolig bør energimerking og tiltaksliste utarbeides av fagperson i forbindelse med utarbeidelse av boligsalgsrapport.