Drammen Fjernvarme AS

Vi viser til Energidepartementets høringsnotat med forslag til endring i energimerkeforskriften.

Vi er positive til revisjon av Energimerkeordningen for bygg, og at dette begrunnes ut fra et systemperspektiv og økt bevissthet om energibruk.

Vi er positive til at ordningen forenkles ved at oppvarmingskarakteren fjernes. Energimerkeordningen har betydning for utformingen av nye og rehabiliterte bygg. Det er bra at departementet er tydelige i at energimerkeordningen må stimulere til å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet og reduserer strømbruken. Det er viktig at departementet påpeker en utilsiktet virkning av dagens regulering som gjør at bygg som ønsker god karakter velger bort oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet, og at dette må endres i revisjonen av regelverket. Det er derfor vanskelig å forstå at departementet i det framlagte forslaget vil innføre vektingsfaktorer for fjernvarme, fjernkjøling og bioenergi som gjør at disse kommer klart dårligere ut enn oppvarmingstjenester basert på strøm, i praksis varmepumper. Dersom reguleringen skal stimulere til oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet må vektingsfaktorene gi en reell likebehandling mellom energibærerne.

Departementet er tydelige på at det må bli lettere å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet for utbyggere som ønsker god energikarakter ("A-bygg"). Det vises til at det foreslåtte endringene vil gjøre dette mulig. Her er vi ikke enige. Beregninger utført av Multiconsult for Norsk Fjernvarme viser at et bygg med fjernvarme ikke vil oppnå karakter A ved en primærenergifaktor på 0,8. Da vil heller ikke taksonomiens krav være oppfylt og utbygger vil ikke være kvalifisert til grønne byggelån. Derimot vil samme bygg oppnå både karakter A og tilfredsstille taksonomien ved å velge varmepumpe, som fører til at utbygger fortsatt velger bort fjernvarme. Mange ambisiøse byggeprosjekter ønsker å gå lenger enn karakter A ved å oppnå "A+" for eksempel gjennom BREEAM-NOR-sertifisering. Verken vektingsfaktor 0,8 eller 0,6 for fjernvarme vil gjøre at gode bygge kan velge fjernvarme som oppvarmingsløsning.

Et konkret eksempel fra dagens regulering er det nyoppførte kontorbygget til Dobloug-gruppen i Hamar Næringspark. For å få karakter A og grønt lån kunne ikke det svært energieffektive bygget benytte fjernvarmerørene som ligger i bakken under bygget, men fikk i stedet en ekstrakostnad ved å installere en varmepumpe til 2 mill kr. Slike utslag av reguleringen er ikke samfunnsøkonomisk rasjonelt. Det er vanskelig å forstå hvordan departementet har kommet frem til helt andre konklusjoner enn ledende ekspertise området (Multiconsult og Norconsult), og vi ber om at departementet viser til hvilket kunnskapsgrunnlag og beregninger som er benyttet for de valgte faktorene.

Med bakgrunn i våre beregninger, ber vi om at primærenergifaktorene ivaretar en reell likebehandling av fjernvarme og varmepumper. Det er bra at ED anerkjenner fjernvarmens rolle i et robust og mer komplekst energisystem. Fjernvarme gir store bidrag til redusert kraftbruk og til avlasting av kraftnettet i byene i topplasttimer. Dette gir fleksibilitet og bidrar til forsyningssikkerheten, det muliggjør bedre utnyttelse av eksisterende nettinfrastruktur og sparer samfunnet for store nettinvesteringer. En studie utført av THEMA for Hafslund Celsio viste nylig at dersom 1–1,5 TWh årlig kraftforbruk som i dag brukes til oppvarming i Oslo konverteres til fjernvarme, vil det frigjøre 250–430 MW kapasitet i nettet. Den samfunnsøkonomiske verdien av energiproduksjonen og den frigjorte nettkapasiteten estimeres av THEMA til å være minst 1–1,6 milliarder kroner pr år.

Fjernvarmen i Norge utnytter i stor grad overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, i tillegg til overskuddsvarme fra industri og næring eller omgivelsesvarme fra kloakk, berggrunn og sjø gjennom varmepumper. Fjernvarmen gjør tiltak for full utfasing av fossile brensler, og er tilnærmet utslippsfri. Vi er kjent med at NVE ved flere anledninger har problematisert bruken av varme fra avfallsforbrenning overfor departementet og argumentert for at utnyttelse av avfallsvarme gir fjernvarmen et karbonutslipp og er til hinder for å gi fjernvarmen en lav primærenergifaktor. Vi er fornøyde med at departementet ikke viderefører disse holdningene i notatet, men er klare på at varme fra avfallsforbrenning er å regne som overskuddsvarme på lik linje med varme fra industri, datasenter og andre varmekilder, slik praksis har vært i Norge, og som det også er nedfelt i bygningsenergidirektivet. Avfallsforbrenning er en lovpålagt tjeneste for destruksjon av avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Norsk Fjernvarme støtter økt sirkularitet og materialgjenvinning, med mål om reduserte avfallsmengdene. Men ikke alt avfall kan materialgjenvinnes, store mengder avfall må håndteres i mange år framover, og forbrenningskapasiteten i Norge er lav. Overskuddsvarmen fra forbrenningsanleggene utnyttes best via fjernvarmen. Utslippene fra forbrenningsanlegg kommer ikke fra et ønske om varmeproduksjon, men fra destruksjonen av avfall. Forskningssenteret FME ZEN konkluderer entydig med at utslippene fra avfallsforbrenning i en livsløpsanalyse (LCA) skal allokeres til avfallsbehandlingen, og ikke til fjernvarmen. Det blir hverken mindre avfall eller mindre utslipp fra avfallsforbrenningsanleggene dersom man reduserer bruken av fjernvarme i byggsektoren, man oppnår bare dårligere energi- utnyttelse. Bruk av avfallsvarme er ikke et argument mot å gi en lav vektingsfaktor for fjernvarme.

ED argumenterer godt om forskjellen på en kWh med strøm og en kWh med varme. Vi vil legge til at det er store forskjeller i verdien av en kWh avhengig av når på året og under hvilke forhold energi er tilgjengelig, noe som er viktig når vektingsfaktorene skal bestemmes. Dagens ordning med levert energi summert over året tar ikke hensyn til dette, og det er en betydelig svakhet, som ED også påpeker.

Norsk Fjernvarme støtter at beregning av energikarakteren skal skje etter SN-NSPEK 3031:2021, og ikke lenger etter NS 3031:2014.

Vi støtter at beregningspunktet er levert og eksportert energi med vektingsfaktorer, "vektet levert energi". Vi støtter at beregningene skal gjøres på grunnlag av referanseklima.

Vi støtter også at det innføres primærenergifaktorer/vektingsfaktorer for ulike energibærere, men vi støtter ikke de foreslåtte tallverdiene for vektingsfaktorene for fjernvarme, fjernkjøling, og bioenergi.

Vi støtter ikke den foreslåtte grensen på inntil fem bygg, som kan forsynes av samme oppvarmingsanlegg, uavhengig av eiendomsgrense. Dette vil bl.a hindre effektive nærvarmeanlegg i å etablere seg (basert på varmepumpe, datasenter, bioenergi) da slike anlegg ofte leverer varme/ kjøling til flere enn fem bygg. En grense på fem bygg åpner for suboptimale løsninger, der man for å få A, etablerer flere mindre varmepumper i stedet for en stor som i sum ville vært mer effektivt. Med valg av en vektingsfaktor på 0,45 på både fjernvarme og nærvarme vil en slik grense være unødvendig, og dessuten gi mindre byråkrati.

Departementet foreslår i sitt høringsnotat en primærenergifaktor 0,8 for fjernvarme og fjernkjøling og 0,9 for bioenergi, relatert til elektrisitet med primærenergifaktor 1,0.

Disse faktorene harmonerer ikke med departementets uttalte mål om at reguleringen skal stimulere til å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet. Fjernvarme har en lav bruk av primærenergi fordi fjernvarmen utnytter overskuddsvarme, se avsnitt over. Fjernvarme med bioenergi har også liten påvirkning på kraftnettet. Fjernvarmen benytter strøm gjennom elkjeler i samspill med de øvrige varmekildene, men ikke når det er stor belastning på kraftnettet. Fjernvarmen driftes i tillegg profesjonelt i store anlegg og har derfor høyere effektfaktor enn de fleste varmepumpeanlegg.

NVE fikk et tydelig mandat om å «foreslå primærenergifaktorer som bidrar til at oppvarmings løsninger som reduserer byggs elektriske effektbehov kommer tilnærmet likt ut som bygg med en effektiv oppvarmingsløsning basert på elektrisitet». Dette peker i riktig retning, og betyr at man skal likestille fjernvarme med effektive varmepumper.

Multiconsults analyser på oppdrag fra NVE viste at slike faktorer ville være 0,3 for bioenergi og 0,45 for fjernvarme.

Departementet skriver i høringsnotatet at faktoren for fjernvarme er urealistisk fordi varmepumpene i Multiconsults beregninger var uvanlig effektive. Dette er ikke riktig, det ble benyttet standard varmesentral (varmepumpe og spisslast) med SCOP 2,2-2,3, dvs normale verdier. Vi mener at høringsnotatet blander momentan virkningsgrad «COP» (som nominelt er 4,7 med gitte temperaturnivåer) med årsvirkningsgrad «SCOP» for det aktuelle varmepumpeanlegget. 0,45 er derfor en rimelig størrelse på en vektingsfaktor dersom man ønsker en tilnærmet likestilling med et normalt varmepumpeanlegg, gitt vekting av EL med 1,0.

Det er svært uheldig at denne feilen ikke ble rettet i høringsnotatet før utsendelse, da dette forholdet er sentralt i departementets argumentasjon, og vanskelig for en rekke aktører å oppdage.

Fjernkjøling foreslås av departementet å få samme primærenergifaktor som fjernvarme, altså 0,8. Det forklares ikke hvordan dette er tallfestet. Fjernkjøling bygges ut i flere norske byer og gir svært effektiv kjøling ved kaldt sjøvann, og effektfaktoren er langt høyere enn for tradisjonelle elektriske kjølemaskiner. Det er i dagens regelverk mulig å vekte levert fjernkjøling med en virkningsgrad på 2,7, som tilsvarer en vektingsfaktor på 0,37, altså betydelig under 0,8. Det nye forslaget vil altså stimulere til økt bruk av elektrisk kjøling i forhold til dagens regelverk. Vi foreslår en primærenergifaktor på 0,45 for fjernkjøling.

Bioenergi, både fast brensel og biogass avlaster også kraftnettet, og produksjon av biogass foregår gjerne med avfall som råstoff. Vi forstår heller ikke hvorfor biobrensel får en så høy vektingsfaktor som 0,9.

Vi mener primærenergifaktorene må gjenspeile likebehandlingen som departementet etterlyser. De foreslåtte faktorene gjenspeiler ikke den store og målbare gevinsten disse løsningene har for energisystemet som helhet, og er med de valgte verdiene ikke primærenergifaktorer i ordets rette betydning.

Departementet vurderer en vektingsfaktor for fjernvarme og fjernkjøling på 0,6. Vi vil advare mot dette, da en slik faktor vil gi bygg med fjernvarme og fjernkjøling betydelig mindre spillerom på arkitektur og utforming av bygg i forhold til om man velger varmepumpe. Med 0,6 risikerer man fort å havne på feil side av grensen for både å klare A og taksonomiens krav, da man har langt mindre margin til kravene enn med varmepumpe. Dette gir klare begrensinger og føringer for bygg med fjernvarme og fjernkjøling, og gir ikke reell likebehandling og teknologinøytralitet mellom ulike energiformer som har vært departementets målsetting.

Det bør benyttes primærenergifaktor 0,45 slik Multiconsults beregninger viser for en teknologinøytral behandling av fjernvarme, fjernkjøling og bioenergi.

Til sammenligning er tilsvarende vektingsfaktorer for fjernvarme i Danmark 0,45 og i Sverige 0,39.

Høringsnotatet viser til at NVE i sitt underlag har påpekt at det er viktig at vektingen gjennom primærenergifaktorer ikke reduserer insentivene til å oppgradere eksisterende bygningsmasse. Det hevdes at dersom fjernvarme og biobrensel vektes for lavt vil dette hemme insentivene til å gjøre varige endringer på bygningskroppen, som etterisolering og oppgradering av vinduer og dører.

Det gis ikke noe faglig grunnlag for denne påstanden, som også tilsidesetter faglig funderte anbefalinger fra bl.a Multiconsult og Norconsult, som NVE benyttet i sitt første forslag. Vi mener at samme argument kan benyttes om varmepumper. Dersom et bygg installerer en varmepumpe, vil energikarakteren bedres vesentlig uten at noen endringer er gjort på bygningskroppen. Varmetapet vil fortsatt være det samme og bygget er ikke mer energieffektivt, men bruken av primærenergi er redusert ved installasjon av varmepumpe. Siden reduksjon av primærenergi er ønskelig, belønnes dette med en bedret energikarakter. Det samme vil være tilfellet ved bruk av fjernvarme. Oppvarmingen blir ikke mer energieffektiv av at varmen produseres lokalt i et bygg med varmepumpe framfor at den fremstilles i et fjernvarmeanlegg med lav bruk av primærenergi.

Norsk Fjernvarme mener at det må gis insentiver til varig oppgradering av bygningsmassen for redusert energibruk, men det er kunstig å lage et skille mellom fjernvarme og varmepumper. Energimerkeordningen må derfor ha teknologinøytrale primærenergifaktorer.

Departementet mener at energimerket må gi forbrukeren et bilde av energikostnadene i bygget, og det hevdes at en god energikarakter på grunn av fjernvarme vil gi feilaktig informasjon. Dette kan like gjerne sies om varmepumper. Energikostnaden til drift av varmepumper er bare deler av kostnadsbildet, mens energimerket i dag ikke tar inn kostnader til installasjon, vedlikehold og levetid/gjeninstallasjon. Nye studier av Multiconsult viser at driftskostnaden til varmepumper er 85 øre/kWh når strømkostnaden ikke er regnet med. Varmepumper er plasskrevende, mens en fjernvarmeveksler tar langt mindre plass ved tilsvarende varmeleveranse, noe som har en kostnad i byer med høye tomtepriser. Fjernvarme har en tilknytningspris og deretter løpende energipris direkte tilknyttet den anvendte varmen, men kunden har ingen vedlikeholdskostnader eller gjeninvesteringer.

Vi mener derfor det ikke er grunnlag for å si at energimerkeordningen vil bli villedende for forbrukeren dersom primærenergifaktoren for fjernvarme settes lavt. Dette bør heller løses ved at energiattesten oppgir både vektet levert energi med tilhørende energikarakter og beregnet levert energi med tilhørende estimert energikostnad. Det må også tas hensyn til sertifiseringsordninger som BREEAM-NOR, som gjerne ønsker å legge lista enda høyere enn offisielle ordninger (A+ og A++) Det er rimelig å anta at vektet levert energi vil være en viktig indikator der. Her vil vektingsfaktorer på både 0,8 og 0,6 være uheldig for fjernvarmen.

Vi vil derfor på sterkeste advare mot å bruke en vektingsfaktor på 0,8 eller 0,6, da dagens problemer og svakheter i stor grad bare videreføres.

Vi mener at det foreligger sterke energifaglige grunner til å sette primærenergifaktor for fjernvarme, fjernkjøling og bioenergi til 0,45. Dette sikrer reell likestilling mellom varmepumper / lokale kjølemaskiner og fjernvarme / fjernkjøling, og vil sikre at samfunnets spillvarmeressurser utnyttes der det er mulig. Vi viser igjen til solide utredninger som er gjort av bl.a. Multiconsult på vegne av NVE. Vi gjentar at dette vil være på linje med hva både Sverige og Danmark har gjort. En vektingsfaktor på 0,6 er ikke tilstrekkelig.

Vi ber departementet å vektlegge et kunnskapsgrunnlag med godkjente beregninger, og ikke synsing når nivået på vektingsfaktorer bestemmes.

Energiattesten må utformes på en god og informativ måte

Det er viktig at energiattesten utformes på en måte som adresserer de ulike problemstillingene nevnt over. En god og informativ attest vil både ivareta intensjonen i ordningen og formidle informasjon til brukeren på en enkel og god måte. I den forbindelse bør det være en bedre definisjon av «energitilstand». Byggets energitilstand vil være et produkt av byggets energibehov og primærenergibehov. Et forslag til energiattest er at den kan vise følgende:

Dette kan også være utgangspunkt for offentlige tilskudd fra f.eks. Enova.

Vi viser til høringssvar fra Hafslund Celsio, Fornybar Norge, lokale fjernvarmebedrifter og kommuner.