Fornybar Norge

Fornybar Norge er positive til revisjonen av Energimerkeordningen for bygg. Vi støtter at Energidepartementet ønsker å gjøre ordningen mer relevant, for dermed å bedre utnytte potensialet energimerkeordningen har for bevissthet rundt energibruk i bygg. Vi er positive til at ordningen forenkles ved at oppvarmingskarakteren fjernes, og at departementet ønsker at forslaget skal gjøre ordningen mer relevant for eksisterende bygg og hensynta forhold relevant for det norske energisystemet.

Vi er glade for at departementet peker på behovet for tiltak som demper veksten i etterspørsel etter strøm i høylasttimer for dermed å begrense behovet for nye nettinvesteringer, og at oppvarmingsløsninger for bygg her spiller en viktig rolle. Energimerkeordningen har stor betydning for utformingen av bygg, både for rehabiliteringer og nybygg.

Det er positivt at departementet er tydelige i at energimerkeordningen må stimulere til å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet og reduserer strømbruken i byggsektoren. Likeledes er vi glade for at departementet påpeker det er en utilsiktet virkning når dagens regulering gjør at bygg som ønsker god karakter velger bort oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet og at dette må endres i revisjonen av regelverket. Vi finner det derfor underlig at departementet i det framlagte forslaget vil innføre vektingsfaktorer for fjernvarme, fjernkjøling og bioenergi som gjør at disse kommer klart dårligere ut enn oppvarmingstjenester basert på strøm, i praksis varmepumper. Dersom reguleringen skal stimulere til oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet må vektingsfaktorene gi en reell likebehandling mellom energibærerne.

Fornybar Norge mener både varmepumper, bioenergi og fjernvarme er gode oppvarmingsløsninger. Varmepumper gir godt energiutbytte både ved bruk lokalt i bygg og ved varmepumper i større energisentraler og fjernvarme. Vi tar ikke til orde for at energimerkeordningen skal favorisere fjernvarme, men mener energimerkeordningen bør ha teknologinøytrale primærenergifaktorer som gir reel likebehandling av ulike oppvarmingsløsninger.

Elektrifiseringen av nye sektorer i samfunnet gir et økende kraft- og energibehov og ikke minst, økt effektbehov. Det er viktig for energibalanse og forsyningssikkerhet at energisystemet driftes effektivt ved at alle energibærere utnyttes på en effektiv måte. Strøm er høyverdig energi og brukes best til de tjenester som krever strøm. Varme er lavverdig energi og tilgjengelig varme bør utnyttes til å dekke varmebehov. Oppvarming av bygg bør derfor i større grad skje med andre energibærere enn strøm. Det er stor tilgang på overskuddsvarme som kun kan utnyttes til oppvarming gjennom fjernvarme. Fjernvarmen er derfor en viktig infrastruktur for at hele energisystemet skal levere effektiv energiutnyttelse. En ny energimerkeordning for bygg må derfor gjenspeile samfunnsnytten av at fjernvarme tilrettelegger for utnyttelse av energi som ellers ikke kunne anvendes, og dermed frigir kraft og nettkapasitet til andre deler av samfunnet.

Byggereglene må stimulere til effektiv energibruk, og bør derfor stimulere til utnyttelse av overskuddsvarme. En barriere for slik utnyttelse i energisystemet er mangelen på bygninger å levere varmen til og tilgjengelig fjernvarmeinfrastruktur. Da må ikke byggereglene gjøre det mindre attraktivt å velge fjernvarme. Fjernvarme må derfor sidestilles med alternative oppvarmingsløsninger, i praksis effektive varmepumpeløsninger. Bygningsenergidirektivet (EPBD) setter krav om at nye bygg skal være nesten nullutslippsbygg (nZEB), og sidestiller fjernvarme med kraft fra nettet eller lokal energiproduksjon. Da må også norske byggeregler ha slik teknologinøytralitet. Energimerkeordningen må likestille individuelle og kollektive energiløsninger slik at ikke gode, samfunnsøkonomiske løsninger velges bort.

Enova har i en årrekke støttet utbygging av fjernvarmeinfrastruktur og varmesentraler i Norge for å stimulere til bedre energiutnyttelse og avlasting av kraftnettet. Dette er betalt med felleskapets midler, og infrastrukturen har lang levetid. Det er derfor et paradoks dersom energimerkeordningen for bygg premierer valg av elektriske løsninger og bidrar til at fjernvarmeinfrastrukturen som er etablert ikke skal utnyttes. Kommunene opplever i økende grad at utbyggere ber om fritak fra tilknytningsplikten for fjernvarme, selv om byggene ligger godt egnet for tilkobling til fjernvarmeinfrastruktur. Vektingsfaktoren for fjernvarme bør derfor bidra til å gjøre energimerkeordningen teknologinøytral og fremme utnyttelse av fjernvarme til oppvarming.

Departementet er tydelige på at det må bli lettere å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet for utbyggere som ønsker god energikarakter ("A-bygg"). Det vises til at det foreslåtte endringene vil gjøre dette mulig. Her er vi ikke enige og vi mener høringsnotatet er villedende. Beregninger utført av Multiconsult for Norsk Fjernvarme viser at et bygg med fjernvarme ikke vil oppnå karakter A ved en primærenergifaktor på 0,8. For utbygger er det viktig å oppfylle taksonomiens krav og dermed være kvalifisert til grønne byggelån. Et bygg med fjernvarme kan klare taksonomiens krav dersom primærenergifaktoren settes til 0,8, men vil da ha svært lite handlingsrom i valg av arkitektoniske utforming og øvrige løsninger. Dersom bygget har både fjernvarme og fjernkjøling vil det hverken oppnå karakter A eller oppfylle taksonomiens krav hvis faktoren er 0,8. Derimot vil samme bygg oppnå både karakter A og tilfredsstille taksonomien med god margin ved å velge varmepumpe og elektrisk kjøling. Dette vil i realiteten gjøre at utbygger fortsatt velger bort fjernvarme og fjernkjøling med tilhørende belastning på kraftnettet.

Taksonomien i EU introduserer et sett med definisjoner for bærekraftige aktiviteter med mål om å kanalisere kapital til det bærekraftige i Europa. Bruk av effektiv fjernvarme til oppvarming er i tråd med taksonomien og sidestilles med varmepumpeløsninger som utnytter fornybar strøm. Vi må kunne forvente at norske myndigheter utformer regler i tråd med taksonomien og dermed støtter opp under prinsipper om like konkurransevilkår på tvers av landegrensene.

Mange ambisiøse byggeprosjekter ønsker å gå lenger enn karakter A ved å oppnå "A+" for eksempel gjennom BREEAM-NOR-sertifisering, der vektet levert energi er en viktig parameter. En vektingsfaktor på 0,8 eller 0,6 for fjernvarme vil gjøre at disse byggene neppe kan velge fjernvarme som oppvarmingsløsning. Et konkret eksempel fra dagens regulering er det nyoppførte kontorbygget til Dobloug-gruppen i Hamar Næringspark. For å få karakter A og grønt lån kunne ikke det svært energieffektive bygget benytte fjernvarmerørene som ligger i bakken under bygget, men fikk i stedet en ekstrakostnad ved å installere en varmepumpe til 2 mill kr (Hamar Arbeiderblad 12.9.24). Slike utslag av reguleringen er ikke samfunnsøkonomisk rasjonelt. Vi ber derfor om at primærenergifaktorene ivaretar en reel likebehandling av fjernvarme og varmepumper.

Vi er glade for at Energidepartementet i sitt notat anerkjenner fjernvarmens rolle i et robust og sammensatt energisystem. Fjernvarme gir store bidrag til redusert kraftbruk og til avlasting av kraftnettet i byene i topplasttimer. Dette gir fleksibilitet og bidrar til forsyningssikkerheten. Energikommisjonen beregnet et potensial på 2‑4 TWh økt fjernvarmebruk innen 2030 (NOU 2023:3 Mer av alt raskere – Energikommisjonens rapport) . Vi mener potensialet er større. Hafslund Celsio har kartlagt at det i Oslo benyttes 1,9 TWh strøm til oppvarming av bygg som ligger i nærheten av fjernvarmeinfrastruktur og kan konverteres til fjernvarme. Trolig er det også konverteringspotensiale i andre byer, og Energikommisjonens anslag virker dermed nøkternt. Norsk Fjernvarme anslår selv et vekstpotensiale på nærmere 8 TWh innen 2030. Sintef har kartlagt at det er tilgjengelig om lag 20 TWh overskuddsvarme fra industri og næringsvirksomhet, ikke medregnet urbane varmekilder og datasentre(ZEN rapport 41, 2022 https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/handle/11250/3002499). Energimerkeordningen må tilrettelegge for utnyttelse av tilgjengelige varmeressurser for et effektivt energisystem.

Fjernvarmen muliggjør bedre utnyttelse av eksisterende nettinfrastruktur og sparer samfunnet for store nettinvesteringer. En studie utført av THEMA for Hafslund Celsio viste nylig at dersom 1–1,5 TWh årlig kraftforbruk som i dag brukes til oppvarming i Oslo konverteres til fjernvarme, vil det frigjøre 250–430 MW kapasitet i nettet. Den samfunnsøkonomiske verdien av energiproduksjonen og den frigjorte nettkapasiteten estimeres av THEMA til å være minst 1–1,6 milliarder kroner årlig (https://celsio.no/fjernvarme/okt-bruk-av-fjernvarme-gir-store-okonomiske-nyttevirkninger-for-samfunnet).

Fjernvarmen i Norge utnytter i stor grad overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, i tillegg til overskuddsvarme fra industri og næring eller omgivelsesvarme fra kloakk, berggrunn og sjø gjennom varmepumper. Fjernvarmen gjør tiltak for full utfasing av fossile brensler, det benyttes nå kun noe fossilt til spisslast og beredskap. Fjernvarmen i Norge er således tilnærmet utslippsfri. Vi er kjent med at NVE ved flere anledninger har problematisert bruken av varme fra avfallsforbrenning overfor departementet og argumentert for at utnyttelsen av avfallsvarme gir fjernvarmen et karbonutslipp og er hinder for å gi fjernvarmen en lav primærenergifaktor. Vi er glade for at departementet ikke viderefører disse holdningene i høringsnotatet, men er klare på at varme fra avfallsforbrenning er å regne som overskuddsvarme på lik linje med varme fra industri, datasenter og andre varmekilder, slik praksis har vært i Norge og det også er nedfelt i bygningsenergidirektivet. Fjernvarmeanlegg i Norge som henter varme fra avfallsforbrenning tilfredsstiller fornybardirektivets og energieffektiviseringsdirektivets krav for "effektive fjernvarme" og direktivenes retningslinjer slår dermed fast at varmen fra avfallsforbrenningen er klassifisert som overskuddsvarme på linje med overskuddsvarme fra annen næring. Bruk av avfallsvarme i fjernvarmen er også i tråd med taksonomien, dette er bekreftet av både europeiske bransjeorganisasjoner og EU-kommisjonen. Vi er glade for at norske myndigheter følger samme klassifisering.

Avfallsforbrenning er en lovpålagt tjeneste for destruksjon av avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Fornybar Norge er tilhenger av økt sirkularitet og materialgjenvinning og ønsker at avfallsmengdene reduseres. Men ikke alt avfall kan eller bør materialgjenvinnes, det vil være store mengder avfall som må håndteres i mange år framover, og forbrenningskapasiteten i Norge er lav. Når avfallet destrueres er forbrenningsanleggene lovpålagt å utnytte restvarmen, denne utnyttes da best til fjernvarme. Utslippene fra forbrenningsanlegg kommer altså ikke fra et ønske om varmeproduksjon, men fra destruksjonen av avfall. Forskningssenteret FME ZEN konkluderer entydig med at utslippene fra avfallsforbrenning i en livsløpsanalyse (LCA) skal allokeres til avfallsbehandlingen, og ikke til fjernvarmen(ZEN-rapport 61-2024 https://fmezen.no/wp-content/uploads/2024/05/ZEN-Report-61_Allokering-av-klimagassutslipp-fra-avfallsforbrenning.pdf). Det blir altså hverken mindre avfall eller mindre utslipp fra avfallsforbrenningsanleggene dersom man reduserer bruken av fjernvarme i byggsektoren, man oppnår bare dårligere energiutnyttelse. Bruk av avfallsvarme er således ikke et argument mot å gi en lav vektingsfaktor for fjernvarme.

Fornybar Norge støtter at beregning av energikarakteren skal skje etter SN-NSPEK 3031:2021, og ikke lenger etter NS 3031:2014. Vi støtter at beregningspunktet er levert og eksportert energi med vektingsfaktorer, "vektet levert energi".

Fornybar Norge støtter at beregningene skal gjøres på grunnlag av referanseklima. Vi støtter også at det innføres primærenergifaktorer/vektingsfaktorer for ulike energibærere, men vi støtter ikke de foreslåtte tallverdiene for vektingsfaktorene for fjernvarme og fjernkjøling, se eget avsnitt nedenfor.

Når det gjelder energiproduksjon innenfor systemgrensen foreslås en videreføring av at egen energiproduksjon skal komme til fratrekk i energiberegningen siden det reduserer behovet for levert energi. Det må her nevnes at flere lokale produksjonsteknologier (som solceller og solfangere) ikke vil levere energiproduksjon når brukeren eller energisystemet har mest behov for det. Vi ser likevel behovet for å stimulere til lokal energiproduksjon, og støtter derfor at egenproduksjon kommer til fratrekk i beregningene. For kraftproduksjon foreslår departementet at systemgrensen settes til at kraft produsert innenfor samme eiendomsgrense kan komme til fratrekk i beregning av bygningenes energimerke. Dette støtter vi. Når det gjelder oppvarming foreslår departementet å tillate at inntil fem bygg kan forsynes av samme oppvarmingsanlegg, uavhengig av eiendomsgrense. Vi mener en slik grense er uheldig og vil gi suboptimale tilpasninger. Fem bygninger tilknyttet et varmepumpeanlegg vil dermed få en god energikarakter, mens hvis det er seks bygg tilknyttet samme varmepumpeanlegg vil dette regnes som et nærvarmeanlegg med vektingsfaktor 0,8 for fjernvarme (selv om varmekilden er den samme varmepumpen) og få vesentlig dårligere energikarakter. Et eksempel på dette sees i dag i Powerhouse Gartnerløkka i Trondheim, verdens første powerhouse-boliger. Leilighetsbyggene er blant de mest energieffektive byggene i Norge, og har blant annet et effektivt varmepumpeanlegg. For optimal drift av dette er det opprettet et eget selskap. Dermed regnes hele varmeleveransen som levert energi, og byggene får kun karakter B. Dersom de samme byggene hadde hatt hver sin varmepumpe, som neppe kunne driftes like effektivt, ville de trolig fått karakter A. Skillet mellom fjern-/nærvarmeanlegg og bygningsinterne varmepumper gir derfor suboptimale utslag. Dersom vektingsfaktoren for fjernvarme settes til 0,45 som gir en reell likebehandling mellom varmepumper og fjernvarme vil det ikke være behov for den foreslåtte grensen på 5 bygg.

Departementet foreslår i sitt høringsnotat en primærenergifaktor 0,8 for fjernvarme og fjernkjøling og 0,9 for bioenergi, relatert til elektrisitet med primærenergifaktor 1,0. Departementet ber særskilt om tilbakemelding på disse faktorene. Vi finner at faktorene i liten grad harmonerer med departementets uttalte mål om at reguleringen i større grad skal stimulere til å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet.

Begrepet primærenergifaktor betegner vanligvis virkningsgraden for energibærere, det vil si hvor stor mengde primærenergi av en gitt energivare som gir en ønsket mengde sekundærenergi, ofte 1 kWh elektrisk kraft. I departementets høringsnotat er også andre hensyn som ressursutnyttelse og påvirkning på kraftsystemet bakt inn i faktorene. Et mer dekkende begrep ville derfor være vektingsfaktorer, men siden høringsnotatet omtaler faktorene som primærenergifaktorer velger vi også i vårt høringssvar å bruke samme begrep.

Fjernvarme har en svært lav bruk av primærenergi fordi fjernvarmen, som tidligere nevnt, utnytter overskuddsvarme fra industri, datasenter og avfallsforbrenning og omgivelsesvarme fra kloakk, berggrunn og sjøvann. En del anlegg benytter bioenergi, som gir liten påvirkning på kraftnettet. Fjernvarmen kan benytte strøm direkte i elkjeler, men dette i samspill med de øvrige varmekildene, så strøm ikke benyttes når det er stor belastning på kraftnettet. Fjernvarmen gir derfor betydelig avlastning for kraftnettet i byene. Fjernvarmen driftes i tillegg profesjonelt i store anlegg og har derfor høyere effektfaktor enn de fleste varmepumpeanlegg. Departementet ba i sitt oppdrag NVE om å "foreslå primærenergifaktorer som kan bidra til at oppvarmingsløsninger som reduserer byggs elektriske effektbehov kommer tilnærmet likt ut i energimerkeordningen som bygg med en effektiv oppvarmingsløsning basert på elektrisitet." Multiconsults analyser på oppdrag fra NVE viste at slike faktorer ville være 0,3 for bioenergi og 0,45 for fjernvarme. Departementet skriver i høringsnotatet at faktoren for fjernvarme er urealistisk fordi varmepumpene i Multiconsults beregninger var uvanlig effektive. Dette er ikke riktig, i høringsnotatet blandes begrepene COP og SCOP. I Multiconsults beregninger ble det benyttet standard varmesentral (varmepumpe og spisslast) med SCOP 2,2-2,3. Her viser vi til høringssvaret fra Hafslund Celsio for detaljer. Vi finner det svært beklagelig at departementets høringsnotat villeder leserne på dette punktet og undergraver beregningene gjort av Multiconsult. Utregningen av faktoren 0,45 for fjernvarme for å gi den etterspurte likestillingen mellom fjernvarme og varmepumper er faglig fundert og korrekt utført. Høringsnotatet avfeier denne beregningen og lanserer faktoren 0,8 uten henvisning til beregningsmetode.

Departementet skriver også i høringsnotatet at en primærenergifaktor på 0,6 for fjernvarme er vurdert, og ber om innspill på dette. Vi vil understreke at en faktor på 0,6 for fjernvarme ikke er et egnet "kompromiss" mellom den beregnede faktoren 0,45 og den foreslåtte faktoren på 0,8. En faktor 0,6 vil ikke løse de utilsiktede konsekvensene departementet har påpekt av dagens energimerkeordning der oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet velges bort. Departementet skriver at revisjonen av energimerkeordningen skal gjøre det lettere å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet. En primærenergifaktor 0,6 for fjernvarme og fjernkjøling vil fortsatt indikere en betydelig høyere primærenergibelastning enn et varmepumpeanlegg eller elektrisk kjøleanlegg. Dette vil gi inntrykk av at fjernvarme og fjernkjøling er mindre klimavennlige løsninger enn varmepumpeløsninger og elektrisk kjøleanlegg, selv om forbruket av primærenergi reelt sett er lavere. På samme måte som en faktor 0,8 vil gjøre at et nytt bygg med fjernvarme og fjernkjøling ikke kan oppnå karakter A vil en faktor 0,6 kunne gjøre det vanskelig å oppnå karakter A og å tilfredsstille taksonomiens krav til grønne byggelån. Dette vil gjøre at utbyggere som velger fjernvarme/fjernkjøling får langt mindre spillerom til arkitektonisk utforming og andre løsninger, og mange vil da heller i praksis måtte velge varmepumpeløsninger og elektrisk kjøling. I tillegg vil altså utbyggere som ønsker høyere sertifisering gjennom frivillige merkeordninger som BREEAM-NOR neppe klare disse kravene med en primærenergifaktor på 0,6. En rekke forbildebygg som skal vise ekstra god energitilstand vil da ikke kunne benytte fjernvarme/fjernkjøling og vil ikke kunne ta del i utnyttelse av overskuddsvarme eller fjernkjøling som avlaster kraftnettet.

Fjernkjøling foreslås av departementet å få samme primærenergifaktor som fjernvarme, altså 0,8. Det forklares ikke hvordan dette er tallfestet. Fjernkjøling bygges ut i flere norske byer og gir svært effektiv kjøling ved kaldt sjøvann, og effektfaktoren er langt høyere enn for tradisjonelle elektriske kjølemaskiner. Dagens regelverk gir en vektingsfaktor på 0,37 for fjernkjøling, mens med det foreslåtte regelverket vil fjernkjøling komme langt dårligere ut, man vil altså stimulere til økt bruk av elektrisk kjøling i forhold til dagens regelverk. Vi viser også her til Hafslund Celsios høringssvar og foreslår en primærenergifaktor på 0,45 for fjernkjøling.

Bioenergi, både fast brensel og biogass avlaster kraftnettet og produksjon av biogass foregår gjerne med avfall som råstoff. Vi forstår derfor heller ikke hvorfor biobrensel får en så høy vektingsfaktor som 0,9, og høringsnotatet viser ikke hvilke beregninger som er lagt til grunn. Vi mener primærenergifaktorene må gjenspeile likebehandlingen som departementet etterlyser, og mener derfor for fjernvarme at hverken den foreslåtte faktoren 0,8 eller alternativet 0,6 som nevnes i høringsnotatet er tilstrekkelig. Fornybar Norge mener det bør benyttes felles primærenergifaktor 0,45 for fjernvarme, fjernkjøling og bioenergi for en teknologinøytral behandling av energibærerne.

I høringsnotatet vises det til at NVE i sitt underlag har påpekt at det er viktig at vektingen gjennom primærenergifaktorer ikke reduserer insentivene til å oppgradere eksisterende bygningsmasse. Det hevdes at dersom fjernvarme og biobrensel vektes for lavt vil dette hemme insentivene til å gjøre varige endringer på bygningskroppen, som etterisolering og oppgradering av vinduer og dører. Vi skjønner ikke hvorfor dette knyttes spesifikt til fjernvarme og biobrensel, da samme argument kan benyttes om varmepumper. Dersom et bygg installerer en varmepumpe, vil energikarakteren bedres vesentlig uten at noen endringer er gjort på bygningskroppen. Varmetapet vil fortsatt være det samme og bygget er ikke mer energieffektivt, men bruken av primærenergi er redusert ved installasjon av varmepumpe. Siden reduksjon av primærenergi er ønskelig belønnes dette med en bedret energikarakter. Det samme vil være tilfellet ved bruk av fjernvarme. Oppvarmingen blir ikke mer energieffektiv av at varmen produseres lokalt i et bygg med varmepumpe framfor at den fremstilles i et fjernvarmeanlegg med lav bruk av primærenergi. Fornybar Norge mener det må gis insentiver til varig oppgradering av bygningsmassen for redusert energibruk, men mener det er kunstig å lage et skille mellom fjernvarme og varmepumper. Energimerkeordningen må derfor ha teknologinøytrale primærenergifaktorer.

Departementet påpeker i notatet at energimerket må gi forbrukeren et bilde av energikostnadene i bygget, og det hevdes at en god energikarakter på grunn av fjernvarme vil gi feilaktig informasjon. Dette kan like gjerne sies om varmepumper. Energikostnaden til drift av varmepumper er bare deler av kostnadsbildet, mens energimerket i dag ikke tar inn kostnader til installasjon, vedlikehold og levetid/gjeninstallasjon. Nye studier av Multiconsult viser at driftskostnaden til varmepumper er 85 øre/kWh når strømkostnaden ikke er regnet med. Varmepumper er også plasskrevende, mens en fjernvarmeveksler er langt mindre ved tilsvarende varmeleveranse, dette har en reell kostnad i byer med høye tomtepriser. Fjernvarme har en tilknytningspris og deretter løpende energipris direkte tilknyttet den anvendte varmen, men kunden har ingen vedlikeholdskostnader eller gjeninvesteringer. Vi mener derfor det ikke er grunnlag for å si at energimerkeordningen vil bli villedende for forbrukeren dersom primærenergifaktoren for fjernvarme settes lavt. Dette bør heller løses ved at energiattesten oppgir både vektet levert energi med tilhørende energikarakter og beregnet levert energi med tilhørende estimert energikostnad.

Vi viser også til høringssvar fra Hafslund Celsio, Statkraft Varme og Norsk Fjernvarme.

Vennlig hilsen Fornybar Norge

Øistein Schmidt Galaaen, Avdelingsdirektør produksjon og bærekraft

Jon Erling Fonneløp, Næringspolitisk rådgiver