Dato: 02.10.2024 Svartype: Med merknad Oslo kommune Høringssvar - endringer i energimerkeforskriften for bygninger Oslo kommune gir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Forslag til endringer i energimerkeforskriften for bygninger – endringer i beregningsmetode for energikarakter og justering av energiskala: Det foreslås endringer i forskriftens formålsparagraf, fjerning av oppvarmingskarakteren, endringer i beregningsmetode for energikarakteren og endring av energikarakterskalaen. Oslo kommune stiller seg i hovedsak positivt til forslagene. Nedenfor følger enkelte merknader til forslaget om endring av energikarakterskalaen og kommunens innspill til forslaget om endringer i beregningsmetode for energikarakteren. Energikarakterskalaen Oslo kommune er positiv til departementets forslag om å endre kriteriene for å falle innenfor de ulike energikarakterene i energikarakterskalaen, slik at flere bygg flyttes mot bedre energikarakter. En slik endring virker fornuftig da det gjør det enklere å vurdere bygningers energistandard opp mot hverandre. En endring av energimerket som gjør at de som med dagens energimerkeordning faller innenfor de laveste karakterene vil løftes høyere opp på skalaen, gir også byggeier et insentiv til å oppdatere energimerket etter lansering av ny ordning. I tillegg vil energimerkeordningen i større grad tilpasses eksisterende bygg da økt ombruk av bygg er et av de viktigste klimatiltakene i bygg- og eiendomssektoren. Ofte ser vi at eksisterende bygg foreslås revet på grunn av lavere energieffektivitet enn et helt nytt bygg. Å gjøre det lettere for eksisterende bygg å oppnå en god energikarakter, samt å fremme energieffektiviserende tiltak i eksisterende bebyggelse, kan fremme økt grad av ombruk av bygg. Endringer i beregningsmetode for energikarakteren Systemgrense for oppvarmingssystem Departementet foreslår å videreføre gjeldende bestemmelse om at oppvarmingssystemet anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom det kun forsyner et begrenset antall bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg. Det foreslås en presisering i forskriften om at det er snakk om anlegg som forsyner inntil fem bygninger. Oslo kommune anbefaler at det vurderes om begrensningen til fem bygninger er hensiktsmessig. En slik begrensning kan hindre områdeløsninger av termisk energi som bidrar til å dempe energi- og effektbehovet i kraftsystemet. Dersom det f. eks skal bygges syv nye bygninger i et område og det tilrettelegges for en felles energibrønn som oppvarmingsløsning, vil det i dette tilfellet, kun være fem av bygningene som kan trekke fra egenprodusert energi fra energibrønnen i beregningen av levert energi, mens to av bygningene vil måtte beregne tilført energi fra energibrønnen, med en primærenergifaktor lik 1, som levert energi i beregning av energimerket. Etterspørselen etter effekt og strøm forventes å være så høy i årene som kommer at det også bør tilrettelegges for at solenergianlegg som produserer mer energi enn bygget selv behøver, skal kunne eksportere til flere enn fem bygg. Oslo kommune mener derfor at systemgrensen for oppvarmingssystemer ikke bør begrenes til fem bygg, men at energimerkeordningen bør tilrettelegge for at det dimensjoneres for fellesløsninger av energi på områdenivå som bidrar til å avlaste kraftnettet. Systemgrensen for oppvarmingssystem bør knyttes til konsesjonsplikten og at energi fra anlegg som ikke er konsesjonspliktige bør kunne trekkes fra beregningen av levert energi. Vekting av primærenergi Energiløsninger i bygg som baserer seg på termisk energi bidrar til å avlaste strømnettet i byen. Oslo kommune er derfor positiv til endringer i energimerkeforskriften som vektlegger slike energiløsninger. Oslo har et godt utbygd fjernvarmesystem i byen, som tilfører varme til bygg basert på blant annet spillvarme fra avfallsforbrenning. Det er god ressursutnyttelse, samtidig som det bidrar til å avlaste kraftsystemet. Vi er positive til virkemidler som også gir insentiver til økt bruk av spillvarme fra industri i byen. Oslo kommune mener imidlertid at forskriften bør tydeliggjøre at fjernvarme inkluderer konsesjonspliktige og ikke-konsesjonspliktige anlegg. Det vil sikre at begrepet fjernvarme også inkluderer mindre termiske varmesystemer, slik som energibrønner. Departementet ønsker særlig innspill på en primærenergifaktor for fjernvarme ned mot 0,6. Oslo kommune mener primærenergifaktoren for fjernvarme bør differensieres avhengig av temperatur. Lavtemperatur fjernvarme er mer energieffektivt en høytemperatur i nye bygg og rehabiliterte bygg. Dersom bygget forsynes med termisk energi som defineres som lavtemperatur, bør dette premieres med lavere energifaktor. Lavtemperaturløsninger og høytemperaturløsninger bør vektes med ulike energifaktorer, for eksempel henholdsvis 0,6 og 0,8. En slik differensiering vil være et virkemiddel for å utløse mer lavtemperaturfjernvarme og utnyttelse av spillvarme fra industri til lavtemperatur. I et klimaperspektiv mener Oslo kommune at fjernvarme med karbonfangst bør hensyntas særskilt og gis en bedre rangering, f. eks med en primærenergifaktor på 0,6. På samme måte bør utnyttelse av spillvarme, f.eks. fra kjøling av datasenter, som kobles mot et fjernvarmeanlegg eller lokale energisystemer få en tilsvarende gunstig energifaktor. Videre foreslås det i høringsforslaget at fjernvarme og fjernkjøling skal ha lik primær-energifaktor, med anbefalt faktoren 0,8. Departementet ønsker særlig innspill på en primærenergifaktor for fjernkjøling. Det er i dag krav til kjøling av næringsbygg i tråd med arbeidsmiljøloven, og framover vil etterspørselen etter kjøling av boligbygg kunne øke som følge av et varmere klima med flere hetebølger. Fjernkjøling er en fellesløsning basert på termisk energi. Samtidig er ikke bruk av alternativer, som elektriske kjølemaskiner, en utfordring for kraftsystemet, all den tid behovet for kjøling korrelerer med tidspunkt der det er stor kapasitet i strømnettet. Departementet viser i sitt høringsforslag til behovet for å hensynta areal og natur i videreutviklingen av energisystemet. Fjernkjøling krever store arealer, både grunnet store dimensjoner på ledningsnettet og arealbeslag til kjølemaskinen som skal forsyne fjernkjølesystemet. Videre kan fjernkjølesystemet basert på uttak og utslipp av vann fra innsjøer og fjorder ha negativ påvirkning på naturmangfoldet. På bakgrunn av at fjernkjøling ikke har en særskilt positiv påvirkning på kraftsystemet og på bakgrunn av arealbeslaget og naturpåvirkningen fjernkjøling medfører, anbefaler Oslo kommune ikke at fjernkjøling sidestilles med fjernvarme i energimerket. Når det gjelder forslaget om primærenergifaktor på 0,9 for alle varianter av biobrensel, bemerkes det at dette vil føre til at oppvarmingsløsninger som medfører utslipp, vurderes bedre enn elektrisitet. Det er en vanskelig avveining om man skal la avlastning av kraftsystemet veie opp for dette. Oslo kommune mener at hensynet til klima bør veie tyngst, og foreslår at biobrensel likestilles med elektrisitet. Departementet har i sitt høringsforslag valgt å ikke vektlegge luft- til- luft-varmepumper ved beregningen av energikarakter. Dette betyr at varmepumper i realiteten sidestilles med elektriske panelovner. Oslo kommune vurderes dette som uheldig da varmepumper avlaster strømnettet. Selvangivelsesmetoden for energimerking Oslo kommune støtter videreføring av selvangivelsesløsningen. Det er en kostnadseffektiv måte å merke egen bolig. Løsningen krever imidlertid god veiledning om hvor man kan innhente nødvendig data. Det bør være enkelt å innhente data fra ulike kilder, slik som bygningsdata fra matrikkelen og strømdata fra Elhub. Selvangivelsen og Enovas eksisterende støtteprogram for energikartlegging gir Enova nyttig informasjon om tilstanden til bygningsmassen, som også bør komme flere til gode, slik som kommunale planleggere. Denne informasjonen bør derfor tilgjengeliggjøres for offentlige myndigheter. Det er et stort behov for mer kunnskap om energitiltak for å redusere energibruk i bygninger. I forskriften bør Enovas generelle veiledningsplikt om hva boligeiere kan gjøre for å bedre sin energikarakter, presiseres. Veiledningsplikten bør følges opp i ny Enovaavtale og bør inkludere utvikling av verktøy for enkel energianalyse av bygninger basert på bygningens energimerke og data om energibruk fra Elhub. Byrådet, den 26. september 2024 Eirik Lae Solberg Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
