Statsbyggs høringssvar til forslag til endringer i energimerkeforskriften for bygninger
Statsbygg viser til høringsbrev og høringsnotat om forslag til endringer i energimerkeforskriften for bygninger. Statsbygg redegjør for merknader til forslaget i det følgende. Merknadene er gitt med henvisning til det gjeldende kapittelet i høringsnotatet.
Vi noterer oss at forslaget i høringsnotatet er ment å gjøre ordningen mer relevant for eksisterende bygg og i større grad bidra til at ordningen hensyntar forhold relevant for det norske energisystemet. Dette er viktige intensjoner for ordningen som Statsbygg støtter.
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
3 Endring i forskriftens formålsparagraf
Eksisterende § 1 Formål
Forskriften skal bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete energitiltak, konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut.
Kravene til energivurdering av varme- og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning.
Forslag til ny § 1 Formål
Forskriften skal bidra til å sikre informasjon om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring gjennom konkrete energitiltak.
Statsbyggs tilbakemelding
Statsbygg mener at informasjon om en bygnings energiforsyningsløsning også er en del av hensikten med energimerkeforskriften, og at dette burde komme frem i formålsparagrafen.
Statsbygg anbefaler å benytte samme begrep som i NS 3031 og erstatte «energitilstand» med «energiytelse».
4 Fjerning av oppvarmingskarakteren
Statsbygg erfarer at det er krevende å formidle to dimensjoner ved energimerket, både nivå og farge, og støtter forslaget om å fjerne oppvarmingskarakteren slik den er i dag. Samtidig ønsker Statsbygg å påpeke at det er viktig at energimerket gir tilstrekkelig informasjon til forbrukeren om bygningens energiløsninger.
5 Endringer i beregningsmetode for energikarakteren
Statsbygg støtter intensjonen om å gjøre energimerkeordningen mer relevant og forståelig for brukerne, samtidig som den reflekterer behovene i energisystemet og tilpasser ordningen til internasjonale standarder og EUs taksonomi.
5.2.1 Beregning av energikarakter
Statsbygg noterer at endringen av beregningspunkt fra levert energi til primær energi er koblet til taksonomiforordningen og har ingen innvendinger til den foreslåtte endringen. Samtidig er det Statsbyggs vurdering at forståelsen av energimerkeordningen kan bli vanskeligere for lekfolk, og anbefaler derfor at vesentlig tilleggsinformasjon om netto energibehov, levert energi med referanseklima, levert energi med lokal klima og målt energibruk fortsatt skal oppgis i energimerket.
5.2.2 Beregning på grunnlag av referanseklima
Statsbygg støtter forslaget om at beregning gjøres på grunnlag av referanseklima.
5.2.3 Forslag til primærenergifaktorer (vektingsfaktorer)
Primærenergifaktor for biobrensel og fjernvarme
Vi støtter intensjonen med å innføre primærenergifaktorer. Vi ser at fjernvarme og biobrensel kan spille en viktig rolle i å redusere det maksimale effektbehovet for elektrisitet på kaldeste vinterdag. I tillegg vil fjernvarme og biobrensel komme bedre ut i beregningen av energikarakteren, som viderefører noen av hensynene som hittil har kommet frem gjennom oppvarmingskarakteren.
Når det gjelder det faktiske nivået for primærenergifaktoren for fjernvarme i forslaget, mener Statsbygg at det ikke er utført en tilstrekkelig omfattende utredning av konsekvensene ved valg av forskjellige primærenergifaktorer. Settes primærenergifaktoren for fjernvarme høyt vil varmepumper komme gunstigere ut enn fjernvarme i energikarakteren, og settes den lavt vil det i større grad favorisere fjernvarme.
Videre mener Statsbygg det ville være nyttig å vurdere om primærenergifaktoren til fjernvarme kan differensieres ut fra fossilt og elektrisk innslag i det respektive fjernvarmenett, slik at varmepumper og fjernvarme behandles likt med tanke på variasjon av ytelser. Statsbygg ber derfor departementet vurdere behovet for å utføre en utredning av konsekvensene ved forskjellige valg av primærenergifaktorer for fjernvarme.
Statsbygg støtter forslaget om å sette vektingsfaktorene på eksportert energi lik 0. Ved å sette vektingsfaktoren for eksportert energi til 0, unngår man at lokal energiproduksjon får en uforholdsmessig stor betydning i energikarakteren, og sikrer at energimerket i større grad reflekterer byggets faktiske energibehov. Hvis man hadde valgt å vekte eksportert energi høyere enn 0, kan dette i verste fall føre til overdimensjonerte anlegg, som i hovedsak vil eksportere energi på sommeren, når effektbehovet i strømnettet ikke er like høyt.
5.3 Utstedelse av energiattest
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
6. Energikarakterskalaen
Forslaget innebærer å endre på innslagspunktet for de ulike karakternivåene, men beholde samme benevnelse som tidligere. Statsbygg er skeptiske til å endre på et innarbeidet målnivå for hver energikarakter. Vi mener det vil svekke forutsigbarheten ved ordningen, og gjøre det mer krevende å formidle om energikarakter når karakternivået endres ytterligere enn det allerede gjøres ved å innføre primærenergifaktorer. Departementet argumenterer med at TEK17-kravet nærmer seg en grense der ytterligere innskjerping av netto energibehov ikke er formålstjenlig. Statsbygg har fått som føring av sitt eierdepartement, at alle prosjekter skal bygges etter passivhusstandarden, og opplever mye lavere energiforbruk i disse prosjektene enn prosjekter som følger TEK17. Vi mener derfor at reell energibesparing ved hjelp av en bedre bygningskropp fortsatt er mulig og ønskelig. I praksis fører strengere energikrav på bygningskropp til lavere energikostnader for våre leietakere.
Statsbygg er uenig i departementets forslag, fordi den nye skalaen ikke vil gi tilstrekkelige insentiver til å investere i energiøkonomiseringstiltak. I tillegg kan det svekke troverdigheten til energimerkeordningen at mange bygg kommer til å få en høyere energikarakter, uten å ha gjennomført noen form for energitiltak. Statsbygg mener at innføring av primærenergifaktorer i tilstrekkelig grad vil ivareta hensynet til eksisterende bygg. Høringsnotatet mangler en figur som viser fordelingen av bygningsmassen med dagens energiskala og innføring av primærenergifaktor. Flere bygg vil kun ved innføring av primærenergifaktorer få en bedre energikarakter, dette som en konsekvens av at oppvarmingskarakteren forsvinner. Hvis den nye energikarakterskalaen skulle fastsettes med utgangspunkt i at klasse G skal tilsvare 15% av den totale bygningsmassen, bør antall bygg som tilhører klasse G, være lik uavhengig av primærenergifaktorer.
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
9 Forslag til forskrift om endring av energimerkeforskriften for bygninger
I § 10a Metode for beregning av energikarakteren:
I tredje ledd mangler det et kulepunkt f under Levert energi skal vektes med følgende vektingsfaktorer per energibærer: f. Eksport av energi: 0
Eksisterende forskrift femte ledd: Et oppvarmingssystem anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom det kun forsyner et begrenset antall bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg.
Forslag til nytt femte ledd: Et oppvarmingssystem anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom anlegget forsyner inntil fem bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg.
Statsbyggs tilbakemelding: Det er uklart hvorfor endringen er nødvendig og hvordan man har kommet frem til begrensningen til fem bygninger. Statsbygg besitter eiendommer med felles oppvarmingssystem for flere enn fem bygninger, og hvor størrelsen til de enkelte bygningene kan være veldig varierende. Vi foreslår at eksisterende formulering forblir uendret. Om det er behov for å skjerpe denne bestemmelsen bør man heller vurdere en arealavgrensning eller fastsette at anlegget skal forsyne et begrenset antall bygninger og varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg.
Statsbygg håper at innspillene gitt i dette innspillet vil bli ivaretatt i det videre arbeidet med å revidere energimerkeforskriften for bygninger, og ser frem til den nye forskriften.
Direktør bærekraft og spesialfag
Vi noterer oss at forslaget i høringsnotatet er ment å gjøre ordningen mer relevant for eksisterende bygg og i større grad bidra til at ordningen hensyntar forhold relevant for det norske energisystemet. Dette er viktige intensjoner for ordningen som Statsbygg støtter.
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
3 Endring i forskriftens formålsparagraf
Eksisterende § 1 Formål
Forskriften skal bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete energitiltak, konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut.
Kravene til energivurdering av varme- og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning.
Forslag til ny § 1 Formål
Forskriften skal bidra til å sikre informasjon om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring gjennom konkrete energitiltak.
Statsbyggs tilbakemelding
Statsbygg mener at informasjon om en bygnings energiforsyningsløsning også er en del av hensikten med energimerkeforskriften, og at dette burde komme frem i formålsparagrafen.
Statsbygg anbefaler å benytte samme begrep som i NS 3031 og erstatte «energitilstand» med «energiytelse».
4 Fjerning av oppvarmingskarakteren
Statsbygg erfarer at det er krevende å formidle to dimensjoner ved energimerket, både nivå og farge, og støtter forslaget om å fjerne oppvarmingskarakteren slik den er i dag. Samtidig ønsker Statsbygg å påpeke at det er viktig at energimerket gir tilstrekkelig informasjon til forbrukeren om bygningens energiløsninger.
5 Endringer i beregningsmetode for energikarakteren
Statsbygg støtter intensjonen om å gjøre energimerkeordningen mer relevant og forståelig for brukerne, samtidig som den reflekterer behovene i energisystemet og tilpasser ordningen til internasjonale standarder og EUs taksonomi.
5.2.1 Beregning av energikarakter
Statsbygg noterer at endringen av beregningspunkt fra levert energi til primær energi er koblet til taksonomiforordningen og har ingen innvendinger til den foreslåtte endringen. Samtidig er det Statsbyggs vurdering at forståelsen av energimerkeordningen kan bli vanskeligere for lekfolk, og anbefaler derfor at vesentlig tilleggsinformasjon om netto energibehov, levert energi med referanseklima, levert energi med lokal klima og målt energibruk fortsatt skal oppgis i energimerket.
5.2.2 Beregning på grunnlag av referanseklima
Statsbygg støtter forslaget om at beregning gjøres på grunnlag av referanseklima.
5.2.3 Forslag til primærenergifaktorer (vektingsfaktorer)
Primærenergifaktor for biobrensel og fjernvarme
Vi støtter intensjonen med å innføre primærenergifaktorer. Vi ser at fjernvarme og biobrensel kan spille en viktig rolle i å redusere det maksimale effektbehovet for elektrisitet på kaldeste vinterdag. I tillegg vil fjernvarme og biobrensel komme bedre ut i beregningen av energikarakteren, som viderefører noen av hensynene som hittil har kommet frem gjennom oppvarmingskarakteren.
Når det gjelder det faktiske nivået for primærenergifaktoren for fjernvarme i forslaget, mener Statsbygg at det ikke er utført en tilstrekkelig omfattende utredning av konsekvensene ved valg av forskjellige primærenergifaktorer. Settes primærenergifaktoren for fjernvarme høyt vil varmepumper komme gunstigere ut enn fjernvarme i energikarakteren, og settes den lavt vil det i større grad favorisere fjernvarme.
Videre mener Statsbygg det ville være nyttig å vurdere om primærenergifaktoren til fjernvarme kan differensieres ut fra fossilt og elektrisk innslag i det respektive fjernvarmenett, slik at varmepumper og fjernvarme behandles likt med tanke på variasjon av ytelser. Statsbygg ber derfor departementet vurdere behovet for å utføre en utredning av konsekvensene ved forskjellige valg av primærenergifaktorer for fjernvarme.
Statsbygg støtter forslaget om å sette vektingsfaktorene på eksportert energi lik 0. Ved å sette vektingsfaktoren for eksportert energi til 0, unngår man at lokal energiproduksjon får en uforholdsmessig stor betydning i energikarakteren, og sikrer at energimerket i større grad reflekterer byggets faktiske energibehov. Hvis man hadde valgt å vekte eksportert energi høyere enn 0, kan dette i verste fall føre til overdimensjonerte anlegg, som i hovedsak vil eksportere energi på sommeren, når effektbehovet i strømnettet ikke er like høyt.
5.3 Utstedelse av energiattest
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
6. Energikarakterskalaen
Forslaget innebærer å endre på innslagspunktet for de ulike karakternivåene, men beholde samme benevnelse som tidligere. Statsbygg er skeptiske til å endre på et innarbeidet målnivå for hver energikarakter. Vi mener det vil svekke forutsigbarheten ved ordningen, og gjøre det mer krevende å formidle om energikarakter når karakternivået endres ytterligere enn det allerede gjøres ved å innføre primærenergifaktorer. Departementet argumenterer med at TEK17-kravet nærmer seg en grense der ytterligere innskjerping av netto energibehov ikke er formålstjenlig. Statsbygg har fått som føring av sitt eierdepartement, at alle prosjekter skal bygges etter passivhusstandarden, og opplever mye lavere energiforbruk i disse prosjektene enn prosjekter som følger TEK17. Vi mener derfor at reell energibesparing ved hjelp av en bedre bygningskropp fortsatt er mulig og ønskelig. I praksis fører strengere energikrav på bygningskropp til lavere energikostnader for våre leietakere.
Statsbygg er uenig i departementets forslag, fordi den nye skalaen ikke vil gi tilstrekkelige insentiver til å investere i energiøkonomiseringstiltak. I tillegg kan det svekke troverdigheten til energimerkeordningen at mange bygg kommer til å få en høyere energikarakter, uten å ha gjennomført noen form for energitiltak. Statsbygg mener at innføring av primærenergifaktorer i tilstrekkelig grad vil ivareta hensynet til eksisterende bygg. Høringsnotatet mangler en figur som viser fordelingen av bygningsmassen med dagens energiskala og innføring av primærenergifaktor. Flere bygg vil kun ved innføring av primærenergifaktorer få en bedre energikarakter, dette som en konsekvens av at oppvarmingskarakteren forsvinner. Hvis den nye energikarakterskalaen skulle fastsettes med utgangspunkt i at klasse G skal tilsvare 15% av den totale bygningsmassen, bør antall bygg som tilhører klasse G, være lik uavhengig av primærenergifaktorer.
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Statsbygg har ingen merknad til dette kapittelet.
9 Forslag til forskrift om endring av energimerkeforskriften for bygninger
I § 10a Metode for beregning av energikarakteren:
I tredje ledd mangler det et kulepunkt f under Levert energi skal vektes med følgende vektingsfaktorer per energibærer: f. Eksport av energi: 0
Eksisterende forskrift femte ledd: Et oppvarmingssystem anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom det kun forsyner et begrenset antall bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg.
Forslag til nytt femte ledd: Et oppvarmingssystem anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom anlegget forsyner inntil fem bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg.
Statsbyggs tilbakemelding: Det er uklart hvorfor endringen er nødvendig og hvordan man har kommet frem til begrensningen til fem bygninger. Statsbygg besitter eiendommer med felles oppvarmingssystem for flere enn fem bygninger, og hvor størrelsen til de enkelte bygningene kan være veldig varierende. Vi foreslår at eksisterende formulering forblir uendret. Om det er behov for å skjerpe denne bestemmelsen bør man heller vurdere en arealavgrensning eller fastsette at anlegget skal forsyne et begrenset antall bygninger og varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg.
Statsbygg håper at innspillene gitt i dette innspillet vil bli ivaretatt i det videre arbeidet med å revidere energimerkeforskriften for bygninger, og ser frem til den nye forskriften.
Direktør bærekraft og spesialfag