Innspill til høring NOU 2024:15, deltutredning II fra Drosjeutvalget
Samferdselsdepartementet har invitert til høring av NOU 2024:15 – En bedre regulert drosjenæring (delutredning II fra Drosjeutvalget). Det regionale helseforetaket Helse Nord RHF har involvert egne underliggende helseforetak i arbeidet med høringssvaret.
Kapittel 1 Sammendrag
Helse Nord vil påpeke at det ikke bare er i mindre markeder med få tilbydere at manglende konkurranse kan oppstå. Også i større markeder, slik som byer, kan det være få drosjesentraler med tilstrekkelig kapasitet. Ofte er det kun én leverandør, selv i byene.
Kapittel 4.2.4 Eneretter og kapittel 5.3.3 Justeringer i enerettsmodellen
Flere alternativer for å justere dagens enerettsmodell beskrives, blant annet enerettsmodeller som inkluderer kontraktkjøring (modell 3b og 3c). I drøftingen av disse modellene anbefaler ikke utvalget en ordning som innebærer at fylkeskommunen ensidig kan tildele eneretter med eksklusivitet til all kontraktkjøring i området.
Eneretter har i liten grad blitt brukt, og det er lite erfaringer med enerettsmodellen i dagens regelverk, slik at det er vanskelig å si noe sikkert om hvilke virkninger en eventuell økt bruk av eneretter vil bety for pasientreiser. Det fremstår imidlertid lite hensiktsmessig at byer som Bodø og Tromsø skal være omfattet av enerettsordningen.
Vi støtter utvalgets vurdering i kapittel 5.3.3.2 om at eneretter med eksklusivitet til all kontraktkjøring i området ikke anbefales, og Helse Nords vurdering er at en slik justering av enerettsmodellen ville føre til mindre konkurranse i kontraktmarkedet.
Eneretter har i liten grad blitt brukt, og det er lite erfaringer med enerettsmodellen i dagens regelverk, slik at det er vanskelig å si noe sikkert om hvilke virkninger en eventuell økt bruk av eneretter vil bety for pasientreiser. Det fremstår imidlertid lite hensiktsmessig at byer som Bodø og Tromsø skal være omfattet av enerettsordningen.
Vi støtter utvalgets vurdering i kapittel 5.3.3.2 om at eneretter med eksklusivitet til all kontraktkjøring i området ikke anbefales, og Helse Nords vurdering er at en slik justering av enerettsmodellen ville føre til mindre konkurranse i kontraktmarkedet.
Kapittel 4.3.2 Produksjon av drosjetjenester i egenregi
Helse Nord er enig med utvalget i at produksjon av drosjetjenester i egenregi er tillatt i henhold til lovverket. For helseforetakene er drosjetjenester i egen regi et aktuelt alternativ. Det må da være mulig for helseforetaket å ta betaling fra pasienter i form av egenandel og søke refusjon fra HELFO for frikort.
Helse Nord vil fraråde løsningen som er beskrevet av utvalget i avsnitt 4.3.4 om å pålegge det offentlige å legge til rette for at brukerne i større grad selv kan bestille drosjetransporter og få utgifter til dette refundert. Slike ordninger fjerner incentivene for drosjenæringen til å inngå avtaler med det offentlige, og da vil kostnaden øke og ressursutnyttelsen gå ned. Samtidig kan utleggene i seg selv utgjøre en hindring for reisen for enkelte brukere.
Helse Nord vil fraråde løsningen som er beskrevet av utvalget i avsnitt 4.3.4 om å pålegge det offentlige å legge til rette for at brukerne i større grad selv kan bestille drosjetransporter og få utgifter til dette refundert. Slike ordninger fjerner incentivene for drosjenæringen til å inngå avtaler med det offentlige, og da vil kostnaden øke og ressursutnyttelsen gå ned. Samtidig kan utleggene i seg selv utgjøre en hindring for reisen for enkelte brukere.
Kapittel 5.3.2 Særlig om samordning av kontrakter om transporttjenester
Helse Nord RHF leverte 1.november 2022 en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet om samarbeid med fylkeskommunene hvor vi skrev følgende:
Helse Nord er overbevist om at et godt samarbeid kan løse mange av utfordringene med drosjemarkedet i distriktene, uten at gevinstene av at helseforetakene har ansvaret for pasientreiser gis opp ved å flytte på dette ansvaret, eller pålegge helseforetakene en plikt til å dekke samfunnsberedskap i sine avtaler for pasienttransport. Helse Nord mener at vi og fylkeskommunene har felles interesse av å se hele bildet av offentlig betalt transport under ett. I tillegg til økonomiske og kapasitetsmessige gevinster er det mulig at bedre samarbeid kan gi fylkeskommunen og helseforetakene tilgang til mer tilpasset materiell. Samarbeid om eneretter er en mulighet helseforetakene og fylkeskommunene bør vurdere.
Å finne gode løsninger bør overlates til fylkeskommunene og helseforetakene i fellesskap. Helse Nord er ikke enig med utvalget i at plikt til å høre andre offentlige innkjøpere ved avtaleinngåelser vil ha positiv effekt.
Utvalget har også vurdert en lovpålagt plikt om samordning av offentlig betalt drosjetransport, slik som for eksempel fylkeskommunens kontrakter om drosjekjøring og pasienttransport. Helse Nord støtter utvalgets konklusjon om at en slik lovpålagt plikt til samordning ikke bør innføres.
Helse Nord ønsker heller ikke at det tas initiativ til å utrede fordeler og ulemper med samordning av offentlig betalt transport, herunder utrede ordning hvor kjøp av pasienttransport og andre transporttjenester legges til samme forvaltningsnivå. Som utvalget påpeker reiser dette kompliserte organisatoriske, finansielle og personvernmessige spørsmål og vil forutsette koordinering av en rekke ulike interesser.
Helse Nord vil igjen understreke viktigheten av at ansvaret for pasientreiser fortsatt må ligge i spesialisthelsetjenesten. Dette legger til rette for riktig og forsvarlig transport til hver enkelt pasient, god samordning av bruken av drosjer og helseforetakenes øvrige tilbud på pasienttransport og effektiv ressursutnyttelse.
Helse Nord ser at et frivillig samarbeid mellom offentlige aktører som kjøper tjenester i drosjemarkedet i noen tilfeller kan være hensiktsmessig. For Helse Nord er et samarbeid i første omgang mest aktuelt i de kommunene hvor drosjetilbudet i dag er marginalt. Et samarbeid i mindre skala om transporten i slike områder vil kunne være en fornuftig start og gi aktørene mulighet til å høste erfaringer før man eventuelt ser på et utvidet samarbeid om offentlig betalt transport mellom helseforetakene og fylkeskommunene. Ved et samarbeid i mindre skala er man ikke avhengig av nasjonale systemer for planlegging og optimering. Gevinsten vil i hovedsak være å ha et tilgjengelig transporttilbud til pasientene og befolkningen for øvrig.
Helse Nord vil også bemerke at det er i helseforetakenes interesse å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet, men det er ikke en hovedoppgave for spesialisthelsetjenesten å bidra til dette. Til opplysning innretter Helse Nord allerede i dag sine kontrakter slik at også mindre lokale tilbydere kan delta i konkurransen om avtaler.
I kapittel 5.3.2.3 foreslår utvalget å pålegge myndigheter med ansvar for kontrakter om drosjetransport en plikt til å vurdere og ta hensyn til virkninger kontraktene kan ha på øvrige deler av drosjetilbudet, og eventuelt andre deler av transporttilbudet.
Helse Nord støtter ikke en plikt til å vurdere og ta hensyn til virkninger kontraktene kan ha på det øvrige drosjetilbudet og/eller transporttilbudet. Å innføre en slik plikt vil bli krevende ved anbud og inngåelse av kontrakter for pasienttransport. Særlig plikten til å ta hensyn til virkninger kontraktene har, vil bli svært utfordrende i en innkjøpssituasjon og kan ha utilsiktede konsekvenser for helseforetakene som ikke er belyst av utvalget.
Det kan være hensiktsmessig med et samarbeid på tvers av aktørene, men utvalget går for langt i å foreslå en plikt slik det redegjøres for i utredningen. Utvalgets forslag er slik Helse Nord vurderer det ikke tilstrekkelig belyst, blant annet opp mot anskaffelsesregelverket, kontraktsforhandlinger og avtaler om pasienttransport.
Helse Nord er overbevist om at et godt samarbeid kan løse mange av utfordringene med drosjemarkedet i distriktene, uten at gevinstene av at helseforetakene har ansvaret for pasientreiser gis opp ved å flytte på dette ansvaret, eller pålegge helseforetakene en plikt til å dekke samfunnsberedskap i sine avtaler for pasienttransport. Helse Nord mener at vi og fylkeskommunene har felles interesse av å se hele bildet av offentlig betalt transport under ett. I tillegg til økonomiske og kapasitetsmessige gevinster er det mulig at bedre samarbeid kan gi fylkeskommunen og helseforetakene tilgang til mer tilpasset materiell. Samarbeid om eneretter er en mulighet helseforetakene og fylkeskommunene bør vurdere.
Å finne gode løsninger bør overlates til fylkeskommunene og helseforetakene i fellesskap. Helse Nord er ikke enig med utvalget i at plikt til å høre andre offentlige innkjøpere ved avtaleinngåelser vil ha positiv effekt.
Utvalget har også vurdert en lovpålagt plikt om samordning av offentlig betalt drosjetransport, slik som for eksempel fylkeskommunens kontrakter om drosjekjøring og pasienttransport. Helse Nord støtter utvalgets konklusjon om at en slik lovpålagt plikt til samordning ikke bør innføres.
Helse Nord ønsker heller ikke at det tas initiativ til å utrede fordeler og ulemper med samordning av offentlig betalt transport, herunder utrede ordning hvor kjøp av pasienttransport og andre transporttjenester legges til samme forvaltningsnivå. Som utvalget påpeker reiser dette kompliserte organisatoriske, finansielle og personvernmessige spørsmål og vil forutsette koordinering av en rekke ulike interesser.
Helse Nord vil igjen understreke viktigheten av at ansvaret for pasientreiser fortsatt må ligge i spesialisthelsetjenesten. Dette legger til rette for riktig og forsvarlig transport til hver enkelt pasient, god samordning av bruken av drosjer og helseforetakenes øvrige tilbud på pasienttransport og effektiv ressursutnyttelse.
Helse Nord ser at et frivillig samarbeid mellom offentlige aktører som kjøper tjenester i drosjemarkedet i noen tilfeller kan være hensiktsmessig. For Helse Nord er et samarbeid i første omgang mest aktuelt i de kommunene hvor drosjetilbudet i dag er marginalt. Et samarbeid i mindre skala om transporten i slike områder vil kunne være en fornuftig start og gi aktørene mulighet til å høste erfaringer før man eventuelt ser på et utvidet samarbeid om offentlig betalt transport mellom helseforetakene og fylkeskommunene. Ved et samarbeid i mindre skala er man ikke avhengig av nasjonale systemer for planlegging og optimering. Gevinsten vil i hovedsak være å ha et tilgjengelig transporttilbud til pasientene og befolkningen for øvrig.
Helse Nord vil også bemerke at det er i helseforetakenes interesse å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet, men det er ikke en hovedoppgave for spesialisthelsetjenesten å bidra til dette. Til opplysning innretter Helse Nord allerede i dag sine kontrakter slik at også mindre lokale tilbydere kan delta i konkurransen om avtaler.
I kapittel 5.3.2.3 foreslår utvalget å pålegge myndigheter med ansvar for kontrakter om drosjetransport en plikt til å vurdere og ta hensyn til virkninger kontraktene kan ha på øvrige deler av drosjetilbudet, og eventuelt andre deler av transporttilbudet.
Helse Nord støtter ikke en plikt til å vurdere og ta hensyn til virkninger kontraktene kan ha på det øvrige drosjetilbudet og/eller transporttilbudet. Å innføre en slik plikt vil bli krevende ved anbud og inngåelse av kontrakter for pasienttransport. Særlig plikten til å ta hensyn til virkninger kontraktene har, vil bli svært utfordrende i en innkjøpssituasjon og kan ha utilsiktede konsekvenser for helseforetakene som ikke er belyst av utvalget.
Det kan være hensiktsmessig med et samarbeid på tvers av aktørene, men utvalget går for langt i å foreslå en plikt slik det redegjøres for i utredningen. Utvalgets forslag er slik Helse Nord vurderer det ikke tilstrekkelig belyst, blant annet opp mot anskaffelsesregelverket, kontraktsforhandlinger og avtaler om pasienttransport.
Kapittel 5.3.4 Tiltak for å sikre bedre tilbud av drosjer som er tilpasset rullestolbrukere
Helse Nord støtter utvalgets vurdering av tiltak i revidert nasjonalbudsjett for 2024 om innføring av fullt unntak for engangsavgiften for drosjer som er tilpasset rullestolbrukere. Tiltaket vil også ha betydning for tilgangen på drosjer tilpasset rullestolbrukere i pasientreiseområdet.
Kapittel 5.5 Mindretallsdissens
Det redegjøres for mindretallets dissens i kap. 5.5. Helse Nord støtter ikke mindretallets synspunkter og forslag. Flere av forslagene fra mindretallet vil undergrave hele ordningen med anbud og forpliktende kontrakter mellom helseforetak og drosjesentraler. Det vil føre til liten motivasjon for drosjesentraler til å inngå avtaler om pasienttransport, som igjen vil føre til økte kostnader og dårlig ressursutnyttelse.
Pasientreiseforskriften er til for å ivareta pasientenes rett til dekning av reise til og fra behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven, ikke et redskap for å sikre drosjedekning i distriktene. Helse Nord kan ikke se at det er helsepolitiske argumenter for mindretallets syn, når dette medfører at helseforetakenes ressurser må omdisponeres for å øke overføringene til drosjenæringen.
Helse Nord støtter heller ikke mindretallets synspunkt på å utrede overføring av ansvaret for pasientreiser fra helseforetakene til fylkeskommunene.
Pasientreiseforskriften er til for å ivareta pasientenes rett til dekning av reise til og fra behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven, ikke et redskap for å sikre drosjedekning i distriktene. Helse Nord kan ikke se at det er helsepolitiske argumenter for mindretallets syn, når dette medfører at helseforetakenes ressurser må omdisponeres for å øke overføringene til drosjenæringen.
Helse Nord støtter heller ikke mindretallets synspunkt på å utrede overføring av ansvaret for pasientreiser fra helseforetakene til fylkeskommunene.
Kapittel 8 Taksameter eller annen kontrollutrustning
Helse Nord har egne krav til teknisk integrasjon, oppgjør, personvern og informasjonssikkerhet i våre avtaler og stiller ikke krav om taksameter i rammeavtalene for pasientreiser med drosje/turvogn. For å legge til rette for økt konkurranse bør andre kontrollutrustninger enn taksameter være tilstrekkelig for å ivareta samfunnets behov for kontroll med drosjenæringen. Mer fleksible løsninger for drosjenæringen kan bidra til økt konkurranse om pasientreiseavtalene ved at det generelt blir flere aktører som tilbyr tjenester i drosjemarkedet, mens et krav om fastmonterte løsninger bidrar til å opprettholde konkurransehindringene og strukturene fra før dereguleringen i 2020.
Helse Nord ba i sitt høringssvar til Drosjeutvalgets delutredning I om at helseforetakene i Helse Nord ble invitert til å delta i, eller gi innspill til det videre arbeidet med delutredning II. En slik deltakelse ville styrket utredningen.
Helse Nord ba i sitt høringssvar til Drosjeutvalgets delutredning I om at helseforetakene i Helse Nord ble invitert til å delta i, eller gi innspill til det videre arbeidet med delutredning II. En slik deltakelse ville styrket utredningen.