Til utredningens kapittel 8 om taksameter eller annen kontrollutrustning
Skatteetaten har som kjent en tredjepartsordning hvor formidlere av drosjetjenester – både tradisjonelle drosjesentraler og digitale plattformer - plikter å gi skattemyndighetene opplysninger fra skiftlappen for tilsluttede løyvehavere, jf. skatteforvaltningsloven § 7-5 syvende ledd og skatteforvaltningsforskriften § 7-5 delkapittel E. Opplysningene brukes til kontroll av opplysningene løyvehaver gir om næringsvirksomheten i skattemeldingen. Opplysningene som rapporteres hentes fra taksameteret i drosjen.
I dag er det særlige utfordringer med manglende integrasjon mellom taksameteret og de digitale plattformenes systemer. Digitale plattformer som formidler drosjetjenester, er dermed avhengige av medvirkning fra løyvehaveren for å oppfylle opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det vises i denne forbindelse til Finansdepartementets høringsnotat «Høring - plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene» av 28. juni 2024, hvor dagens rapporteringsplikt for formidlere av drosjetjenester er foreslått videreført på grunn av usikkerhet rundt hvordan markedet vil innrette seg etter gjeninnføring av sentraltilknytning og det pågående arbeidet med drosjereguleringene. Det fremgår her at departementet vil følge arbeidet med drosjeregelverket og løpende vurdere endringer i regelverket for tredjepartsrapportering til skattemyndighetene.
Som det kommer frem av utvalgets utredning punkt 8.5, er Skatteetaten opptatt av at det opprettes digitaliserte økosystem rundt virksomhetene slik at regnskapssystemer, digitale verdikjeder mv. bidrar til å hindre manipulasjon, skape troverdighet om opplysningene og sikre etterlevelse i bransjen.
Det er først og fremst viktig at en kontrollutrustning kan registrere skatterelevante data av god kvalitet, uavhengig av hvordan drosjetjenestene blir formidlet og type kontrollutrustning som blir benyttet.
En løsning med fastmontert kontrollutrustning vil imidlertid i motsetning til mobile enheter, gi mulighet til å innhente opplysninger om bilens totale kjørelengde. Dette er nyttige opplysninger for skattemyndighetene etter dagens rapporteringsordning. Blant annet gir det et bedre grunnlag for å foreta analyser og kontroller, samt å fastsette skattegrunnlaget ved skjønn når den skattepliktige ikke har gjort dette eller grunnlaget er ufullstendig.
For Skatteetaten er det særlig påkrevd at kontrollutrustningen kan registrere drosjeturer fra ulike formidlere, enten denne er basert på taksameter eller andre godkjente løsninger. Funksjoner som gjør at også turer som blir formidlet av digitale plattformer automatisk blir registrert i kontrollutrustningen, er avgjørende og vil bidra til større sikkerhet for fullstendig rapportering av omsetningen enn i dag. Samtidig er det viktig med løsninger som forhindrer dobbeltrapportering for løyvehavere som er tilknyttet flere formidlere. Slik vi oppfatter forslaget i kapittel 10 vil løyvehavers tilknytning til en sentral med ansvar for blant annet å samle inn, lagre og rapportere tredjepartsopplysningene til Skatteetaten hindre slik dobbeltrapportering.
Høringen omhandler forslag til endringer i yrkestransportlova og yrkestransportforskriften, samt ny forskrift om internkontroll i drosjenæringen. I forslaget til yrkestransportforskriften § 48 (2) fremgår bl.a. at drosje skal være utstyrt med godkjent kontrollutrustning. Etter dagens ordlyd skal drosje være utstyrt med godkjent taksameter. Bokføringsforskriften delkapittel 8-2 gjelder for taxinæringen, og stiller bl.a. krav om registrering ved bruk av taksameter. Dersom forslaget om krav om kontrollutrustning i drosjer vedtas, må forskriften endres.
I dag er det særlige utfordringer med manglende integrasjon mellom taksameteret og de digitale plattformenes systemer. Digitale plattformer som formidler drosjetjenester, er dermed avhengige av medvirkning fra løyvehaveren for å oppfylle opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det vises i denne forbindelse til Finansdepartementets høringsnotat «Høring - plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene» av 28. juni 2024, hvor dagens rapporteringsplikt for formidlere av drosjetjenester er foreslått videreført på grunn av usikkerhet rundt hvordan markedet vil innrette seg etter gjeninnføring av sentraltilknytning og det pågående arbeidet med drosjereguleringene. Det fremgår her at departementet vil følge arbeidet med drosjeregelverket og løpende vurdere endringer i regelverket for tredjepartsrapportering til skattemyndighetene.
Som det kommer frem av utvalgets utredning punkt 8.5, er Skatteetaten opptatt av at det opprettes digitaliserte økosystem rundt virksomhetene slik at regnskapssystemer, digitale verdikjeder mv. bidrar til å hindre manipulasjon, skape troverdighet om opplysningene og sikre etterlevelse i bransjen.
Det er først og fremst viktig at en kontrollutrustning kan registrere skatterelevante data av god kvalitet, uavhengig av hvordan drosjetjenestene blir formidlet og type kontrollutrustning som blir benyttet.
En løsning med fastmontert kontrollutrustning vil imidlertid i motsetning til mobile enheter, gi mulighet til å innhente opplysninger om bilens totale kjørelengde. Dette er nyttige opplysninger for skattemyndighetene etter dagens rapporteringsordning. Blant annet gir det et bedre grunnlag for å foreta analyser og kontroller, samt å fastsette skattegrunnlaget ved skjønn når den skattepliktige ikke har gjort dette eller grunnlaget er ufullstendig.
For Skatteetaten er det særlig påkrevd at kontrollutrustningen kan registrere drosjeturer fra ulike formidlere, enten denne er basert på taksameter eller andre godkjente løsninger. Funksjoner som gjør at også turer som blir formidlet av digitale plattformer automatisk blir registrert i kontrollutrustningen, er avgjørende og vil bidra til større sikkerhet for fullstendig rapportering av omsetningen enn i dag. Samtidig er det viktig med løsninger som forhindrer dobbeltrapportering for løyvehavere som er tilknyttet flere formidlere. Slik vi oppfatter forslaget i kapittel 10 vil løyvehavers tilknytning til en sentral med ansvar for blant annet å samle inn, lagre og rapportere tredjepartsopplysningene til Skatteetaten hindre slik dobbeltrapportering.
Høringen omhandler forslag til endringer i yrkestransportlova og yrkestransportforskriften, samt ny forskrift om internkontroll i drosjenæringen. I forslaget til yrkestransportforskriften § 48 (2) fremgår bl.a. at drosje skal være utstyrt med godkjent kontrollutrustning. Etter dagens ordlyd skal drosje være utstyrt med godkjent taksameter. Bokføringsforskriften delkapittel 8-2 gjelder for taxinæringen, og stiller bl.a. krav om registrering ved bruk av taksameter. Dersom forslaget om krav om kontrollutrustning i drosjer vedtas, må forskriften endres.
Til utredningens kapittel 9 om kontroll og tilsyn
Skatteetaten støtter forslaget om internkontroll hvor sentralene får et ansvar for å følge opp internkontrollen i de tilknyttede drosjevirksomhetene og at myndighetenes kontroll blir en systemkontroll med sentralenes tilsyn. Dette vil bidra til å øke bevisstheten om og etterlevelsen av relevant regelverk, og dermed øke seriøsitet innen bransjen.
Skatteetaten er særlig opptatt av at internkontrollen har fokus på at sentralens tredjepartsrapportering er uavhengig der løyvehaver helt eller delvis er eier av sentralen. Vi er enige i at rutinebeskrivelser som presiserer hvem som kan utføre bestemte oppgaver knyttet til tredjepartsrapporteringen og hvordan de skal foregå kan bidra til avhjelpe eventuell manglende uavhengighet. Forutsetningen er at det blir en del av tilsynets sentrale oppgave å føre tilsyn med at uavhengigheten er tilfredsstillende ivaretatt og at brudd på internkontrollsystemet aktivt følges opp med veiledning, eventuelt pålegg om retting og tilbakekall av sentralløyvet.
Vi deler utvalgets vurderinger om at det må på plass en mer systematisk tilnærming til kontroll av drosjenæringen for å sikre at alle kontrolletatene mer ressurseffektivt kan følge opp på sine områder. Særlig støtter vi utvalgets anbefaling om å se på løsninger der en kontrolletat kan ta et koordinerende ansvar for å følge opp drosjenæringen og samordne de ulike kontrolletatene.
I reguleringen av hvilket regelverk det foreslåtte internkontrollsystemet skal omfatte, bør også drosjevirksomhetens plikter etter OTP-loven inngå. OTP-loven pålegger de fleste arbeidsgivere å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Skatteetaten er særlig opptatt av at internkontrollen har fokus på at sentralens tredjepartsrapportering er uavhengig der løyvehaver helt eller delvis er eier av sentralen. Vi er enige i at rutinebeskrivelser som presiserer hvem som kan utføre bestemte oppgaver knyttet til tredjepartsrapporteringen og hvordan de skal foregå kan bidra til avhjelpe eventuell manglende uavhengighet. Forutsetningen er at det blir en del av tilsynets sentrale oppgave å føre tilsyn med at uavhengigheten er tilfredsstillende ivaretatt og at brudd på internkontrollsystemet aktivt følges opp med veiledning, eventuelt pålegg om retting og tilbakekall av sentralløyvet.
Vi deler utvalgets vurderinger om at det må på plass en mer systematisk tilnærming til kontroll av drosjenæringen for å sikre at alle kontrolletatene mer ressurseffektivt kan følge opp på sine områder. Særlig støtter vi utvalgets anbefaling om å se på løsninger der en kontrolletat kan ta et koordinerende ansvar for å følge opp drosjenæringen og samordne de ulike kontrolletatene.
I reguleringen av hvilket regelverk det foreslåtte internkontrollsystemet skal omfatte, bør også drosjevirksomhetens plikter etter OTP-loven inngå. OTP-loven pålegger de fleste arbeidsgivere å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Til utredningens kapittel 10 om sentraltilknytningsplikt og drosjesentralens funksjoner
Utvalget foreslår at en løyvehaver skal være tilknyttet kun en sentral, men at løyvehaveren kan være tilknyttet flere formidlere. Vi er enig i at det ikke er avgjørende at formidlingen skjer via en sentral, så lenge all skatterelevant informasjon om de formidlede turene automatisk samles i kontrollutrustningen, lagres og rapporteres til skattemyndighetene fra den sentralen løyvehaver er tilknyttet og som er underlagt et internkontrollsystem og kontrollregime som foreslått i kapittel 9. Det vil også sikre at dagens utfordringer knyttet til dobbeltrapportering unngås.
Slik vi forstår forslaget vil skattemyndighetene gjennom tilsynsorganet (fylkeskommunen), kunne få en oversikt over hvilke sentraler som finnes, og dermed hvem som vil være pliktig til å gi tredjepartsopplysninger om løyvehavers skattemessige forhold. For å sikre at fylkeskommunen/løyvemyndighetene kan dele opplysninger med øvrige kontrollorganer, herunder skattemyndighetene, må det sikres at det foreligger tilstrekkelig hjemmel for å dele ulike type opplysninger som er relevant å utlevere.
Slik vi forstår forslaget vil skattemyndighetene gjennom tilsynsorganet (fylkeskommunen), kunne få en oversikt over hvilke sentraler som finnes, og dermed hvem som vil være pliktig til å gi tredjepartsopplysninger om løyvehavers skattemessige forhold. For å sikre at fylkeskommunen/løyvemyndighetene kan dele opplysninger med øvrige kontrollorganer, herunder skattemyndighetene, må det sikres at det foreligger tilstrekkelig hjemmel for å dele ulike type opplysninger som er relevant å utlevere.