Referanse: 276461 Dato: 04.10.2024 Svartype: Med merknad Eldre nordmenn, med god sikkerhet i egen bolig, men med lav inntekt risikerer å måtte betale 5-15.000 kr ekstra per måned i et slags straffegebyr grunnet dagens praksis i så godt som alle banker i Norge. Årsaken ligger i den skjematiske praksis bankene legger seg på, ofte uten andre hensyn enn det man kan klassifsere som moralisme som «skjules» under hensvisning til interne regler eller pålegg fra Finanstilsynet. For å rette opp denne urimelige praksis som straffer de med lav inntekt, må det gjøres nye presiseringer og eller endringer i utlånsforskriften på 3 forhold: 1. Bankene skiller i dag ikke mellom refinansiering og økt opplåning i form av nye lån, i sine modeller . Denne praksisen dømmer mange nordmenn til å leve livet ut med å betale et månedlig «straffegeby» på flere tusen kroner per måned, med begrunnelse i at de har lav inntekt. Dette skjer på tross av at vedkommende har god sikkerhet i egen bolig, samt at lånebehovet ligger godt innefor maks 5 ganger inntekt-regelen. 2. Usikrede lån blir i dag så og si uten unntak klassifisert som "forbrukslån" og utelukkes av mange banker fra å bli refinansiert. 3. Bankene nekter å ta hensyn til verifiserbare fakta om den enkeltes økonomi, og tar kun hensyn til skjematiske Sifo-tall. Enda verre blir det når de fleste banker attpåtil gearer opp det normerte Sifo-budgettet med god margin, i mitt eksempel med ca 2900 kr per måned. Dette kan innebære bl.a. at man anvender et Oslo- eller by-perspektiv som ikke er relevant på landsbygda. I mitt tilfelle ligger utgiftene sammenlignet med Sifo-modellen ca 4500 kr lavere. Bagrunn og begrunnelse: Alvorlighet Professor Arne Holte ved UIO hevder at mange av de høye selvmordstallene i Norge skyldes dårlig økonomi hos mange av menneskene bak den dystre statistikken.. Moralisme? Usikret gjeld blir klassifisert som forbruks-gjled og nektes refinansiert i et boliglån de fleste banker. Flytter en nordmann tilbake til Norge og skaffer seg bolig med noe egenkapital, vil han/henne ikke normalt få boliglån uten å ha norsk skattemelding. Selvangivelser fra andre europeiske land blir ikke tatt hensyn til. Etablering i egen bolig kan ofte medføre kommunale pålegg om tidsbestemte oppgraderinger, og en nylig hjemflyttet person må da ofte ty til såkalte forbukslån for å oppgradere boligen. Et par år senere vil denne personen erfare at bankene nekter å refinasiere slike usikrete lån inn i et boliglån. Dømmes til livslang straff. Dersom inntekten eller pensjonen er relativt moderat, risikerer mange å havne i en situsjon uten boliglån, på tross av god sikkerhet og lånebehov innenfor maks 5x inntekt regelen. Dermed kan merutgiften til å betjene usikrete lån, eller boliglån i «spesialbanker» med langt høyere rente, bli fra 5 til 15.000 kr «ekstra» per måned, sammenlignet med et rammelån med fastrente. Bankene tar ikke hensyn til at angjeldene person kar klart å betale 15.000 kr per måned 2-4 år uten betalingsanmerkninger, og selvfølgelig vil få en langt bedre økonomisk situasjon ved å betale betale ca 6000 kr per måned. Mange må fortsette å arbeide til helsa sier stopp. Jeg i dag 76 år og kan ikke slutte å arbeide. Grunnet anstrengt økonomi er det ikke rom for «unødvendige» legebesøk, tannlege eller anbefalte vaksiner. Men som avdød «har» man en formue på ca 5 millioner i form av verdiin på bolig etter at lånene er betalt. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"