Dato: 29.09.2024 Svartype: Med merknad Vi ved Norsk Forening for Farmakoepidemiologi generelt støtter regjeringens ønske og arbeid for å øke den nasjonale motstandskraften mot dagens sammensatte trusselbilde. For å sikre et forsvarlig sikkerhetsnivå og beskyttelse av nasjonale verdier, foreslår regjeringen endringer i pasientjournalloven, helseregisterloven og helsepersonelloven, for å (i) kunne sjekke bakgrunnen til personell i kritiske stillinger og funksjoner i helse- og omsorgssektoren, utover det som følger av sikkerhetsloven, og (ii) kunne begrense tilgang til store datasett. Når det gjelder punkt (i), berører forslaget primært stillinger eller roller hvor potensialet for skade som følge av tilgang til IKT-systemer er stort, men også forskere med tilgang til store datasett. Vi har ikke noe imot dette forslaget, og alle Universiteter i Norge samt forskningsinstitusjoner har allerede omfattende prosedyrer for tilsetting av personer i forskerstilling. Allikevel mener vi at forskriftet bør være mer detaljert når det gjelder prosedyren for bakgrunnssjekk av personell i kritiske stillinger og forskere, og hvor omfattende og detaljert dette skal være. Det er samtidig veldig viktig å ivareta personvern av forskere og alle ansatte i kritiske stillinger. Deling av nasjonale helsedata i Norge tar per i dag allerede veldig lang tid, og det er uklart i hvilen grad vilkårene i dette forskriftet (i.e., bakgrunnssjekk av personell i kritiske stillinger og forskere) ville påvirke hele prosessen ved Helsedata, fra vurdering av søknader til vedtak og deling av data. Når det gjelder punkt (ii), mener vi at tilgjengeliggjøring av store aggregerte datasett med anonyme eller indirekte identifiserbare helsedata er per i dag allerede begrenset til de nødvendige opplysninger. Det er veldig uklart i forskriften hvordan og hvilke kriterier skal ivaretas for å vurdere hvilke data/datasett kan ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Vi mener det er sentralt å veie nøye risiko for trussel ved å ha tilgang til store datasett med kun de nødvendige opplysninger, mot nytte disse dataene har for helse i hele norsk befolkning og andre steder i verden. Vi mener at nytten veier ut risiko i de fleste tilfeller som gjelder forskning; det er sentralt at forskriftet beskriver i mer detaljer hvordan denne vurderingen ivaretas og gjennomføres, og hvilken betydning dette har i tillegg til den vurderingen REK og SIKT allerede gjør i dagen praksis. Vi mener at forslagene i forskriften ville øke samlet pris for søknadsmottak, søknadsbehandling, og datatilgang til alle offentlige institusjoner som driver med forskning. Vi forskere betaler per i dag helseregistre basert på hvor mange timer de har brukt for å handtere søknaden, og samlet pris er allerede for høy. Forskriftet bør indikere tydelig at tilleggskostnader som følger de nye vilkårene ikke betales av offentlige institusjoner som søker om data tilgang. Det er uforsvarlig å øke enda mer pris for å få tilgang til og analysere helsedata; dette vil negativt påvirke helse helseforskningsmiljø i Norge og deretter folkehelsen. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
