Dato: 10.10.2025 Svartype: Med merknad Det helseviten skapelige fakultet Dato: 10.10.2025 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet Det helsevitenskapelige fakultet – heretter (UiT-Helsefak) angående Høringsnotat 11. juli 2025. Forslag om endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (holdningsarbeid om miljøkonsekvenser og videreføring av forbudet mot e-sigaretter mv.) UiT Helsefak gir full støtte til de lov- og forskriftsendringer departementet foreslår i Høringsnotatet av 11. juli, 2025 som vil forby salg av e-sigaretter både med og uten nikotin i Norge. UiT Helsefak støtter også fullt at «Den norske tobakksskadeloven fastsetter et langsiktig mål om at Norge skal bli et tobakksfritt samfunn og et av regjeringens hovedmål i tobakksstrategien er å oppnå en tobakks- og nikotinfri generasjon.» UiT Helsefak har noen merknader: Det kommer stadig mer vitenskapelig dokumentasjon når det gjelder helseskader knyttet til e-sigaretter. UiT Helsefak ønsker spesielt å trekke frem tre rapporter i forhold risiko for kreft og hjerte- og karsykdom og lungesykdom. Kreft: I 2025, publiserte Clinical Oncology Society of Australia en forskningsrapport «E-cigarettes and cancer. A qualitative assessment». Den ble offentliggjort for media 4.august, 2025. Rapporten legger fram nye resultat fra kliniske studier, dyrestudier og mekanistiske data. Forfatterne konkluderer med at nikotinbaserte e-sigaretter sannsynligvis er kreftfremkallende for brukerne. E-sigaretter forårsaker sannsynligvis lungekreft og munnhulekreft. I tillegg understreker rapporten at vi nå vet at bruk av e-sigaretter er en inngangsport til bruk av vanlige sigaretter. I vanlig tobakksrøyk er det foreløpig påvist 83 kreftfremkallende stoff. Fra forskerne beviste at røyking var en årsak til lungekreft tok det cirka 50 år før det var bevist at røyking var en årsak til tarmkreft. Dette er en av de hyppigste kreftsykdommene i Norge blant både kvinner og menn. I desember 2023, publiserte “Joint Action on Tobacco Control, en rapport hvor blant andre fire forskere fra Folkehelseinstituttet har vært med på å kartlegge kjemiske stoffer i e-sigaretter. Rapporten identifiserer følgende stoff: 107 karsinogener, 32 mutegener, 20 klassifisert som giftige for reproduksjonen og 60 med såkalt endokrin forstyrrende funksjoner (https://jaotc.eu/wp-content/uploads/2024/06/D.7.3.-Report-on-relevant-health-risks-for-novel-tobacco-productse-cigarettes.pdf). UiT Helsefak er bekymret for at disse viktige funnene at det er flere kreftfremkallende stoff forbundet med bruk av e-sigaretter enn ved bruk av vanlige sigaretter ikke er slått større opp i media. Det er dessverre noen få norske forskere, riktignok uten helsefaglig bakgrunn, som hevder at vi vet at e-sigaretter er mindre helseskadelige enn vanlige sigaretter. UiT Helsefak er sikre på at i løpet av de neste 50 år vil det påvises nye helseskader brukere av e-sigaretter vil få. Langtidseffekten av e-sigarett bruk er ikke kjent hverken når det gjelder kreft eller andre sykdommer. Hjerte- og karsykdom og lungesykdom I 2024 publiserte NEMJ Evidence en meta-analyse basert på over 100 studier “Population-Based Disease Odds for E-Cigarettes and Dual Use versus Cigarettes “. doi: 10.1056/EVIDoa2300229. Artikkelen legger fram direkte epidemiologiske bevis basert på faktisk bruk av e-sigaretter i den generelle befolkningen. For hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og metabolsk dysfunksjon, var oddsen eller sannsynligheten for sykdom lik mellom de som brukte e-sigaretter og vanlige sigaretter. For astma, KOLS og munnhule sykdom var sannsynligheten for sykdom fortsatt betydelig for bruk av e-sigaretter, selv om den akkurat for disse sykdommene var lavere enn ved bruk av vanlige sigaretter. Snusbruk UiT Helsefak er bekymret over økningen av snusbruk i Norge. Snus skulle i utgansgpunktet være et produkt som skulle hjelpe eldre menn å slutte å røyke. Istedenfor har det blitt et populært produkt blant unger kvinner som aldri har røykt. Blant norske kvinner i alderen 16-24 år så snuser 15% daglig (25% daglig blant menn). Det er en økende trend særlig blant menn i alderen 25-64 år. Snus inneholder et høyt nivå av nikotin og kan brukes kontinuerlig. Nikotinavhengighet og helseskader ved bruk av snus er meget godt dokumentert. UiT Helsefak foreslår derfor at Norge slutter seg til EU-s lovgivning når det gjelder snus og forbyr alt salg av snus. Det vil bety en endring av Tobakksskadeloven§ 34d og forskrifter § 7b endres tilsvarende. Forsøpling og miljøkonsekvenser Vår kunnskap om helseskadene av bruk av tobakk og e-sigaretter øker for hvert år. På samme måte øker kunnskapen vår om forsøpling og miljøkonsekvenser og kostnadene som lokale og nasjonale myndigheter har som følge av denne bruken. Snus, sigarettsneiper og engangsprodukter kastes ute i naturen, ute på offentlige steder, i toaletter ute og hjemme osv.. UiT Helsefak støtter at Tobakkskadeloven § 15 annet ledd, men mener at den kan utvides til å også dekke myndighetenes kostnader til årlige oppryddinger og rengjøring på grunn av forsøpling både på land og til vanns som skyldes bruk av tobakks-og nikotinprodukter. UiT Helsefak mener følgende til noen av punktene det er bedt om kommentarer til . Pkt 5.5, side 31 og pkt. 5.6.2, side 38 forbudet må også gjelde e-sigaretter uten nikotin, siden nikotin kan kjøpes separat av bruker. Nikotinavhengigheten og helseskadene vil derfor bli de samme for brukere som e-sigaretter med nikotin. pkt. 5.5, side 32 og pkt. 6.3, side 46. Seks måneder synes å være en veldig lang overgangsperiode for å selge ut lageret. Den bør ikke være lenger. pkt. 5.6.2, side 39 og pkt. 6.4.1, side 49. Erfaringer fra Irland , Storbritannia og Australia har vist at det ikke finnes mindre inngripende virkemidler med forventet tilsvarende effekt. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
