Høring – Forslag om endringer i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften
Vi viser til høringsbrev datert 11. juni 2024 og takker for muligheten til å komme med innspill. Høringsnotatet har blitt diskutert i ulike seksjoner og ledergrupper ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Her kommer våre innspill og vurderinger.
Del 1: Institusjonsakkreditering som universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole
Vi har med interesse lest og diskutert forslagene til de nye reglene for institusjonsakkreditering. HiØ støtter departementets forslag om å videreføre inndelingen i de tre institusjonskategoriene «universiteter», «vitenskapelige høyskoler» og «høyskoler», og at vi fortsatt holder på én kategori av universitet.
For å ivareta ønsket om mangfold og fleksibilitet i universitetskategorien, støtter HiØ også departementets forslag om å endre kravet til antall doktorgradsprogrammer som kreves for å bli universitet, fra fire til minst ett. For mindre institusjoner kan ett doktorgradsprogram være dekkende for vesentlige deler av institusjonens virksomhet. Vi merker oss at de nye kvantitative volumkravene til doktorgradsutdanning ved universiteter er tilpasset denne muligheten. Videreføring av dagens krav til akkreditering av doktorgradsprogrammer vil sørge for at større universiteter vil ha kvantitative krav vesentlig høyere enn kravet til universitetsakkreditering. Dette kravet ser vi at må være viktig å videreføre når reglene knyttet til akkreditering av studietilbud skal gjennomgås på et senere tidspunkt.
HiØ støtter at fellesgrader der søkerinstitusjonen er en likeverdig partner, kan tas med i vurderingen av om institusjonens doktorgradsprogram dekker vesentlige deler av den faglige virksomheten. Dette kan gi bedre kvalitet fremfor kvantitet ved oppbygning av doktorgradsprogrammer. Endringene i forskrift vil kunne stimulere til bedre og tettere samarbeid mellom tilsvarende fagmiljøer på ulike institusjoner. I tillegg til at det vil kunne gi høyere kvalitet på doktorgradsprogrammer, vil samarbeidet også kunne gi positive effekter på kvaliteten på lavere gradsprogrammer, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.
For å vurdere kompetanseprofilen til en søkerinstitusjon, støtter HiØ at det vil være bedre å gjøre sammenlikninger på fagområdenivå enn på institusjonsnivå. Dette vil sikre mest mulig lik standard / likt nivå på tilsvarende studieprogram på ulike universiteter uavhengig av om det er et faglig bredt eller et faglig smalt universitet.
Vi merker oss at departementet foreslår å inkludere institusjonens strategi i den helhetlige vurderingen i akkrediteringsprosessen. Siden universitetskategorien vil bli bredere, forstår vi viktigheten av at institusjonenes strategier gir uttrykk for hvordan institusjonene skal løse alle sider av sitt samfunnsoppdrag, slik at de samlet vil illustrere mangfoldet i sektoren. HiØ ser det som positivt at dette kan bidra til enda mer helhetlig og strategisk arbeid ved institusjonene.
For å ivareta ønsket om mangfold og fleksibilitet i universitetskategorien, støtter HiØ også departementets forslag om å endre kravet til antall doktorgradsprogrammer som kreves for å bli universitet, fra fire til minst ett. For mindre institusjoner kan ett doktorgradsprogram være dekkende for vesentlige deler av institusjonens virksomhet. Vi merker oss at de nye kvantitative volumkravene til doktorgradsutdanning ved universiteter er tilpasset denne muligheten. Videreføring av dagens krav til akkreditering av doktorgradsprogrammer vil sørge for at større universiteter vil ha kvantitative krav vesentlig høyere enn kravet til universitetsakkreditering. Dette kravet ser vi at må være viktig å videreføre når reglene knyttet til akkreditering av studietilbud skal gjennomgås på et senere tidspunkt.
HiØ støtter at fellesgrader der søkerinstitusjonen er en likeverdig partner, kan tas med i vurderingen av om institusjonens doktorgradsprogram dekker vesentlige deler av den faglige virksomheten. Dette kan gi bedre kvalitet fremfor kvantitet ved oppbygning av doktorgradsprogrammer. Endringene i forskrift vil kunne stimulere til bedre og tettere samarbeid mellom tilsvarende fagmiljøer på ulike institusjoner. I tillegg til at det vil kunne gi høyere kvalitet på doktorgradsprogrammer, vil samarbeidet også kunne gi positive effekter på kvaliteten på lavere gradsprogrammer, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.
For å vurdere kompetanseprofilen til en søkerinstitusjon, støtter HiØ at det vil være bedre å gjøre sammenlikninger på fagområdenivå enn på institusjonsnivå. Dette vil sikre mest mulig lik standard / likt nivå på tilsvarende studieprogram på ulike universiteter uavhengig av om det er et faglig bredt eller et faglig smalt universitet.
Vi merker oss at departementet foreslår å inkludere institusjonens strategi i den helhetlige vurderingen i akkrediteringsprosessen. Siden universitetskategorien vil bli bredere, forstår vi viktigheten av at institusjonenes strategier gir uttrykk for hvordan institusjonene skal løse alle sider av sitt samfunnsoppdrag, slik at de samlet vil illustrere mangfoldet i sektoren. HiØ ser det som positivt at dette kan bidra til enda mer helhetlig og strategisk arbeid ved institusjonene.
Del 2: Institusjonenes kvalitetsarbeid og NOKUTs periodiske tilsyn
HiØ opplever den nye strukturen for reglene om kvalitetssystem, kvalitetsarbeid og NOKUTs periodiske tilsyn som ryddig og tydelig. Vi støtter innføringen av § 1-6 Formålsbestemmelse som understreker at kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal tilpasses institusjonens størrelse, faglige profil og egenart og at det skal bidra til kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Sistnevnte vurderer vi som kjernen for å videreutvikle utdanningskvaliteten, og det er flott at dette løftes frem som formålet med bestemmelsene.
Vi opplever kravene til kvalitetssystem (§ 1-7) og kvalitetsarbeid (§ 1-8) i den nye forskriften som tydelige, og det er en forbedring at dette samles i én forskrift slik at vi unngår at krav gjentas på ulikt detaljeringsnivå i flere forskrifter. Selv om kvalitetssystemet skal tilpasses institusjonenes størrelse, faglige profil og egenart, støtter vi at det forskriftsfestes noen minstekrav til hva kvalitetssystemet skal bestå av. Vi opplever at kravene er godt forståelige, men også på et slikt nivå at de gir rom for tilpasninger til egen institusjon.
Selv om vi opplever kravene til kvalitetsarbeidet (§ 1-8) som godt formulert, hadde paragrafen blitt mer oversiktlig og enklere å lese dersom leddene hadde vært markert med nummer slik de er i dagens studiekvalitets- og studietilsynsforskrift, ev. med bokstaver (a-f) slik som i § 1-7.
Vi merker oss at departementet foreslår å ikke videreføre studietilsynsforskriften § 1-4 sjette ledd om at resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje . Vi oppfatter det slik at tydeliggjøringen i § 1-8 første ledd om at kvalitetsarbeidet ikke skal foregå på siden av det øvrige strategiske arbeidet ved institusjonen, medfører at for institusjoner hvor strategisk porteføljeutvikling er relevant, bør resultater fra kvalitetsarbeid inngå som et kunnskapsgrunnlag for utviklingen.
Vi støtter departementets forslag om innføring av § 1-8 tredje ledd som krever at studenter og ansatte skal medvirke i kvalitetsarbeidet. Dette ser vi som nødvendig for å kunne oppfylle formålet i § 1-6 om at kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal bidra til kvalitetskultur blant ansatte og studenter.
I studiekvalitetsforskriften § 2-1 andre ledd presiseres det at evalueringsresultatene fra periodiske evalueringer av studietilbudene skal være offentlige. Departementet foreslår å ikke videreføre dette i den nye forskriften. Vi mener at det fortsatt vil være behov for å presisere dette i forskriften dersom departementet mener at slike rapporter bør være offentlige.
Selv om departementet presiserer at det hverken er ønskelig eller nødvendig at institusjonene gjør omfattende endringer i sine kvalitetssystemer eller sitt kvalitetsarbeid som følge av forslagene til endringer i regelverket som nå blir hørt, ser vi frem til å benytte de endrede reglene om kvalitetsarbeid i vårt kontinuerlige arbeid med å videreutvikle kvalitetskulturen ved HiØ.
For øvrig merker vi oss at reglene knyttet til akkreditering av studietilbud ikke inngår i denne høringen, men at det kommer en egen høring om dette i 2025. Vi imøteser denne høringen.
Vi opplever kravene til kvalitetssystem (§ 1-7) og kvalitetsarbeid (§ 1-8) i den nye forskriften som tydelige, og det er en forbedring at dette samles i én forskrift slik at vi unngår at krav gjentas på ulikt detaljeringsnivå i flere forskrifter. Selv om kvalitetssystemet skal tilpasses institusjonenes størrelse, faglige profil og egenart, støtter vi at det forskriftsfestes noen minstekrav til hva kvalitetssystemet skal bestå av. Vi opplever at kravene er godt forståelige, men også på et slikt nivå at de gir rom for tilpasninger til egen institusjon.
Selv om vi opplever kravene til kvalitetsarbeidet (§ 1-8) som godt formulert, hadde paragrafen blitt mer oversiktlig og enklere å lese dersom leddene hadde vært markert med nummer slik de er i dagens studiekvalitets- og studietilsynsforskrift, ev. med bokstaver (a-f) slik som i § 1-7.
Vi merker oss at departementet foreslår å ikke videreføre studietilsynsforskriften § 1-4 sjette ledd om at resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje . Vi oppfatter det slik at tydeliggjøringen i § 1-8 første ledd om at kvalitetsarbeidet ikke skal foregå på siden av det øvrige strategiske arbeidet ved institusjonen, medfører at for institusjoner hvor strategisk porteføljeutvikling er relevant, bør resultater fra kvalitetsarbeid inngå som et kunnskapsgrunnlag for utviklingen.
Vi støtter departementets forslag om innføring av § 1-8 tredje ledd som krever at studenter og ansatte skal medvirke i kvalitetsarbeidet. Dette ser vi som nødvendig for å kunne oppfylle formålet i § 1-6 om at kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal bidra til kvalitetskultur blant ansatte og studenter.
I studiekvalitetsforskriften § 2-1 andre ledd presiseres det at evalueringsresultatene fra periodiske evalueringer av studietilbudene skal være offentlige. Departementet foreslår å ikke videreføre dette i den nye forskriften. Vi mener at det fortsatt vil være behov for å presisere dette i forskriften dersom departementet mener at slike rapporter bør være offentlige.
Selv om departementet presiserer at det hverken er ønskelig eller nødvendig at institusjonene gjør omfattende endringer i sine kvalitetssystemer eller sitt kvalitetsarbeid som følge av forslagene til endringer i regelverket som nå blir hørt, ser vi frem til å benytte de endrede reglene om kvalitetsarbeid i vårt kontinuerlige arbeid med å videreutvikle kvalitetskulturen ved HiØ.
For øvrig merker vi oss at reglene knyttet til akkreditering av studietilbud ikke inngår i denne høringen, men at det kommer en egen høring om dette i 2025. Vi imøteser denne høringen.