Høring - Forslag til forskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse mv.
Statens pensjonskasse (SPK) viser til ovennevnte høring med høringsfrist 30.09.2024 og har følgende merknader:
Avsnitt 3.3.8
Vi kan ikke se at det er en tydelig bestemmelse om hva som skjer dersom en arbeidstaker får innvilget uføretrygd etter at det er innvilget livsvarig AFP. Slik vi forstår det må livsvarig AFP stoppes da begge ytelsene ikke kan bli utbetalt samtidig.
Vi mener det er behov for en klar bestemmelse i AFP-loven for å stoppe livsvarig AFP.
Videre forstår vi det slik at et medlem kan ha uførepensjon i tjenestepensjon med en grad under 50 prosent av en 100 prosent stilling både på innvilgelsestidspunktet for livsvarig AFP og senere. Reglene for hvordan vi skal håndtere dette i en deltidsstilling er ikke beskrevet i forarbeider eller i omtalen av reglene.
Vi viser til lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd som regulerer at ytelsen i disse tilfellene skal beregnes uten tilleggssats (3 prosent). Vil denne lovhjemmelen også være tilstrekkelig i de tilfellene arbeidstaker frasier seg uføretrygd og reduserer graden på uførepensjon i tjenestepensjon til under 50 prosent? Graden blir tilpasset for å få livsvarig AFP til tross for at vedkommende ikke gjenopptar tilsvarende stillingsprosent i aktiv stilling. Uførepensjon i SPK blir da redusert til under 50 prosent i disse tilfellene når hen frasier seg uføretrygd. I slike tilfeller vil SPK kun utbetale netto uførepensjon opp til 50 prosent.
Slik SPK forstår reglene vil eksempelvis de arbeidstakere som mottar AAP innenfor de 26 + 78 ukene og har en lavere stillingsprosent enn 20 prosent ha rett på livsvarig AFP ved 62 år. Det spiller ingen rolle hvilken grad hen fortsetter i arbeid så lenge hen mottar AAP.
Vi mener det er behov for en klar bestemmelse i AFP-loven for å stoppe livsvarig AFP.
Videre forstår vi det slik at et medlem kan ha uførepensjon i tjenestepensjon med en grad under 50 prosent av en 100 prosent stilling både på innvilgelsestidspunktet for livsvarig AFP og senere. Reglene for hvordan vi skal håndtere dette i en deltidsstilling er ikke beskrevet i forarbeider eller i omtalen av reglene.
Vi viser til lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd som regulerer at ytelsen i disse tilfellene skal beregnes uten tilleggssats (3 prosent). Vil denne lovhjemmelen også være tilstrekkelig i de tilfellene arbeidstaker frasier seg uføretrygd og reduserer graden på uførepensjon i tjenestepensjon til under 50 prosent? Graden blir tilpasset for å få livsvarig AFP til tross for at vedkommende ikke gjenopptar tilsvarende stillingsprosent i aktiv stilling. Uførepensjon i SPK blir da redusert til under 50 prosent i disse tilfellene når hen frasier seg uføretrygd. I slike tilfeller vil SPK kun utbetale netto uførepensjon opp til 50 prosent.
Slik SPK forstår reglene vil eksempelvis de arbeidstakere som mottar AAP innenfor de 26 + 78 ukene og har en lavere stillingsprosent enn 20 prosent ha rett på livsvarig AFP ved 62 år. Det spiller ingen rolle hvilken grad hen fortsetter i arbeid så lenge hen mottar AAP.
Avsnitt 3.4.1
Departementet ber om tilbakemelding på om det er nødvendig med hjemmelen i § 10 tredje ledd for sesongarbeidere og arbeidstakere på tilkallingsavtale sett i lys av bestemmelsen i første ledd. SPK mener at det er en fordel at det er en tydelig bestemmelse som dekker denne gruppen da disse skal håndteres på en annen måte enn en med vanlig deltidsstilling. Vi viser til vår tilbakemelding i avsnitt 3.3.3.
Avsnitt 3.4.3
Departementet ber om tilbakemelding på om det er behov for en unntaksbestemmelse for de som mister retten til AFP på grunn av uttak av uføretrygd i en svært kort periode etter fylte 62 år.
SPK ser at et slikt unntak kan være ufordrende, og at «særlige grunner» er et skjønn som det kan være vanskelig å praktisere. På den andre siden kan det være tilfeller som vil være svært urimelig uten at det er mulig i forhold til regelverket å foreta en skjønnsmessig vurdering. SPK ønsker derfor et unntak, men at det blir evaluert etter noen år om det fortsatt er behov for et unntak.
SPK ser at et slikt unntak kan være ufordrende, og at «særlige grunner» er et skjønn som det kan være vanskelig å praktisere. På den andre siden kan det være tilfeller som vil være svært urimelig uten at det er mulig i forhold til regelverket å foreta en skjønnsmessig vurdering. SPK ønsker derfor et unntak, men at det blir evaluert etter noen år om det fortsatt er behov for et unntak.
Avsnitt 4.2.1
SPK har fått tilbakemelding fra Skatteetaten om at de ikke kan oppbevare inntektsopplysninger utover 10 år.
SPK kan ha behov for inntektsopplysninger utover 10 år, avhengig av når arbeidstaker søker om livsvarig AFP. Arbeidstaker kan f.eks. velge å vente med uttak av livsvarig AFP og de øvrige alderspensjonsytelsene til vedkommende slutter å arbeide fra f.eks. fylte 70 år.
Vi gjør oppmerksom på at SPK har tatt opp problemstillingen om Skatteetatens lagring i brev av 20.06.2024 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. En mulig løsning er å vurdere vilkårene ved f.eks. 63 år for arbeidstakere som ikke har søkt om livsvarig AFP. Dette reiser imidlertid flere spørsmål rundt forholdet til personvern. En arbeidstaker som i utgangspunktet oppfyller vilkårene for AFP, kan miste retten til AFP hvis arbeidstaker ikke har tatt vare på nødvendig dokumentasjon eller arbeidsgiver(ne) har slettet opplysningene. For mange arbeidstakere vil vilkårene være oppfylt når opplysninger SPK, eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger, har fått innrapportert fortløpende fra arbeidsgiverne ses i sammenheng med årlig fastsatt pensjonsgivende inntekt. Det vil imidlertid være arbeidstakere med flere etterfølgende eller samtidige arbeidsforhold, eventuelt også kombinert med næringsinntekt, hvor det vil være nødvendig med opplysninger utover dette, for å kunne vurdere om vilkårene er oppfylt. Det kan ikke forventes at alle har mulighet til å fremskaffe alle nødvendige opplysninger.
Det kan tenkes at det bør åpnes for en forhåndsgodkjenning av kvalifikasjonskrav, dvs. vilkårene som skal foreligge ved fylte 62, selv om medlemmet ikke velger å ta ut livsvarig AFP før på et senere tidspunkt. Det legges opp til automatiserte prosesser, som ikke vil være ressurskrevende. Med en slik mulighet unngår man at avgjørende opplysninger for å oppnå en rettighet er slettet.
SPK kan ha behov for inntektsopplysninger utover 10 år, avhengig av når arbeidstaker søker om livsvarig AFP. Arbeidstaker kan f.eks. velge å vente med uttak av livsvarig AFP og de øvrige alderspensjonsytelsene til vedkommende slutter å arbeide fra f.eks. fylte 70 år.
Vi gjør oppmerksom på at SPK har tatt opp problemstillingen om Skatteetatens lagring i brev av 20.06.2024 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. En mulig løsning er å vurdere vilkårene ved f.eks. 63 år for arbeidstakere som ikke har søkt om livsvarig AFP. Dette reiser imidlertid flere spørsmål rundt forholdet til personvern. En arbeidstaker som i utgangspunktet oppfyller vilkårene for AFP, kan miste retten til AFP hvis arbeidstaker ikke har tatt vare på nødvendig dokumentasjon eller arbeidsgiver(ne) har slettet opplysningene. For mange arbeidstakere vil vilkårene være oppfylt når opplysninger SPK, eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger, har fått innrapportert fortløpende fra arbeidsgiverne ses i sammenheng med årlig fastsatt pensjonsgivende inntekt. Det vil imidlertid være arbeidstakere med flere etterfølgende eller samtidige arbeidsforhold, eventuelt også kombinert med næringsinntekt, hvor det vil være nødvendig med opplysninger utover dette, for å kunne vurdere om vilkårene er oppfylt. Det kan ikke forventes at alle har mulighet til å fremskaffe alle nødvendige opplysninger.
Det kan tenkes at det bør åpnes for en forhåndsgodkjenning av kvalifikasjonskrav, dvs. vilkårene som skal foreligge ved fylte 62, selv om medlemmet ikke velger å ta ut livsvarig AFP før på et senere tidspunkt. Det legges opp til automatiserte prosesser, som ikke vil være ressurskrevende. Med en slik mulighet unngår man at avgjørende opplysninger for å oppnå en rettighet er slettet.