Dato: 10.10.2025 Svartype: Med merknad Høring av endringer i forurensningsloven § 3 og forurensningsforskriften – regulering av marine geoingeniørtiltak mv. Høringssvar fra Havforskningsinstituttet. Kontaktperson: Fagdirektør Peter Haugan. Havforskningsinstituttet viser til høringsnotatet. Våre hovedkommentarer er: De foreslåtte endringene i forurensningsloven og forurensningsforskriften synes å være velbegrunnet og fyller et aktuelt behov i tråd med vår forståelse av den internasjonale situasjonen. Den valgte definisjonen av marine geoingeniørtiltak foreslått i forurensningsforskriftens nye § 22-2 g, og at slike tiltak i utgangspunktet er forbudt (ny § 22-6) oppfyller forventninger og krav framsatt i internasjonale faglige prosesser som Havforskningsinstituttet følger. Ny § 22-6 har fått tittel «Marine geoingeniørtiltak», mens bl.a. § 22-3 som er identisk bortsett fra at den omhandler mudring, har ordet «Forbud» med i tittelen. Det ville være konsistent å skrive «Forbud mot marine geoingeniørtiltak», Ny § 22-7 har tittel «Tillatelse til mudring, dumping og plassering av materiale», men bør ha tittel «Tillatelse til mudring, dumping, plassering av materiale, og marine geoingeniørtiltak» Havforskningsinstituttet har ikke kommentarer til justeringene knyttet til regulering av dumping og plassering av materiale. Vi merker oss at loven ikke gjelder for Svalbard, og vil påpeke at det kan være like stort behov for å se på marine geoingeniørtiltak med egnete reguleringsverktøy i Svalbardområdet som i virkeområdet for forurensningsloven. I tillegg til effekter på det marine miljø, kan effekter på atmosfære og land-arealer også være negative og kreve reguleringer, da isåfall med utgangspunkt i andre folkerettslige forpliktelser og nasjonale reguleringer enn dem som er aktuelle her. Når det gjelder marine geoingeniørtiltak, har vi de senere årene registrert en betydelig økt internasjonal interesse for forskning og testing. Dette gjelder spesielt innenfor en stadig større bredde av tiltak for marin karbonfjerning (Marine Carbon Dioxide Removal, mCDR), men også marine/maritime varianter av soldimming (Solar Radiation Management, SRM) som kan ha negative effekter på det marine miljø. Hvis geoingeniørtiltak skal iverksettes i stor skala og innenfor en tidsskala som er relevant for å begrense klimaendringer, kan vi forvente at konkrete aktiviteter vil presse seg på i nær framtid. Økende engasjement fra internasjonale aktører aktualiserer i seg selv, tillegg til de folkerettslige forpliktelser som nevnes i høringsnotatet, et behov for å gjennomgå lover og forskrifter slik at man kan håndtere marine geoingeniørtiltak. Endringer i forurensningsloven og forurensningsforskriften synes å være velbegrunnet og i tråd med den forståelsen Havforskningsinstituttet har av den internasjonale situasjonen og behov for reguleringer. Man kunne kanskje vurdere å nevne marine geoingeniørtiltak som eksempel i § 3 slik at den ville lyde «for forurensningskilder som befinner seg i eller forurensning som truer med å inntreffe i Norges økonomiske sone , for eksempel marine geoingeniørtiltak, dersom forurensningskilden er norsk fartøy eller innretning, eller forøvrig i den utstrekning Kongen bestemmer». Dette ville tydeliggjøre at reguleringen av marine geoingeniørtiltak i forurensningsforskriften har sitt utspring i loven. Havforskningsinstituttet er engasjert i internasjonalt faglig samarbeid om noen aspekter av marin geoengineering, spesielt å forstå effekter av forskjellige tiltak på marine økosystemer, fiskeri og akvakultur, se bl.a. https://academic.oup.com/icesjms/pages/themed-sets-open-calls#0c1b03cc1e41efbd7f55 Det internasjonale faglige arbeidet omfatter også sammenligning av reguleringer av marine geoingeniørtiltak mellom forskjellige land. Etterhvert som slike reguleringer utvikles, vil det fra marinfaglig ståsted være ønskelig med harmonisering av forskjellige nasjonale reguleringer. De konkrete forslagene til endringer i forurensningsloven er begrenset til at Kongen får hjemmel til, etter en konkret vurdering av behov, å gi loven anvendelse for «annen aktivitet på kontinentalsokkelen og for norske fartøy eller innretninger utenfor norske jurisdiksjonsområder». Ved eventuell senere bruk av den foreslåtte hjemmelen, vil forslag til forskrift bli utredet og sendt på høring på vanlig måte i tråd med utredningsinstruksen. Dette synes å være en velegnet løsning som også kan gi muligheter for slik harmonisering. Havforskningsinstituttet har også bidratt til å sette prinsipper for ansvarlig forvaltning spesielt av marine karbonfjerningstiltak (mCDR) på den internasjonale agendaen. Rapporten som nylig ble utarbeidet for havpanelet https://oceanpanel.org/publication/marine-carbon-dioxide-removal/ inneholder også en oppdatert oversikt over teknologisk og vitenskapelig modenhet for de mest aktuelle kategoriene av marin karbonfjerning, men har i kontrast til mesteparten av en raskt voksende litteratur om mCDR, hovedfokus på hva stater kan og bør gjøre på dette feltet. I oversikten over internasjonale reguleringer, diskuteres i tillegg til UNCLOS, Londonprotokollen og OSPAR, også Londonkonvensjonen (som dekker andre land enn Londonprotokollen), konvensjonen om biologisk mangfold, klimakonvensjonen, flere andre konvensjoner og generelle prinsipper som kan komme til anvendelse. Nylig har også implementeringsavtalen for biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ) innenfor havretten oppnådd tilstrekkelig antall ratifiseringer og vil tre i kraft tidlig i 2027. En rekke forskjellige marine geoingeniørtiltak ansees som aktuelle både for områder under norsk nasjonal jurisdiksjon og i andre områder med mulige fjernvirkninger av betydning også for Norge. Det vil være uheldig om tiltak som forbys i ett land, kan flyttes til andre land med svakere reguleringsregime og prosedyrer for miljøkonsekvensanalyser. Internasjonalt samarbeid om reguleringer utover de folkerettslige forpliktelsene, vil være ønskelig. For at nasjonale reguleringer skal ha den ønskete effekt, trengs det i tillegg som anbefalt i havpanelrapporten: «Advocating for enhanced communication and coordination across international legal frameworks that are addressing mCDR activities to ensure that conflict among frameworks is reduced and that there are no regulatory gaps; initiating discussions in pertinent international fora, from the United Nations Ocean Conference to the UN General Assembly». Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
