Dato: 26.08.2024 Svartype: Med merknad Jeg anmoder regjeringen om å ivareta rettighetene til alle norske statsborgere gjennom offentlighetlova når denne loveendringen gjennomføres. Norsk er det mest utbredte og allmennt forståtte språket i riket, og det som en hver borger med skrivekyndighet skal forstå. Bruken av et språk borgere kan forstå er et sentralt element i et demokrati, slik at man kan få reell innsikt i både offentlige og private affærer. Dette gjelder også i kommunikasjon som er mellom privatpersoner og det offentlige. Det er mye informasjon som utveksles mellom borgere og staten som kan være intressant for offentlig innsyn. Jeg vil da utpeke spesielt Mat- og landsbruksdepartemntet, Miljødirektoratet og Sametinget som offentlige organer der det kan være allmenne hensyn å kunne be om innsyn i organenes virksomheter. Dette kan være alt fra frivillige organisasjoner som interesser seg for dyrevelferd, til naturforeninger som ønsker å følge med på forvaltningen av vill- og utmark og helt til bare spesielt intresserte privatpersoner. Jeg ønsker å bringe frem at det mangler allmennt tilgjenglige oversetningsprogrammer mellom samiske språk og norsk, hvilket gjør at samiske språk kan kun benyttes av språkkyndige organer.Da er det en uheldig utvikling hvis det er mange dokumenter som er skrevet på samiske språk, hvor det må profesjonell oversetting til for at det skal bli forstått. Det hører ikke hjemme i en rettstat hvis man må leie inn tolk eller anmode fra det offentlige tolketjenester for å få innsyn i statens bedrifter. Jeg ønsker å påpeke at det finnes en rekke tilfeller av kommunikasjon som er mellom privatperson og offentlig organ som kan framstå som irrelevant i lys av offentlighetsloven, men hvor dette ikke kan slås fast for sikkert. I lys av penderboligsitasjonen og fuske-sakene til tidligere statsråder, så ser vi at hva som er tilsynelatende privat kommunikasjon mellom privatperson og organ, kan ha allmenn interesse. Det kan være at situasjoner for samiske elever og studenter sine studieforhold som kan være interessant for allmennheten, men hvor det kan være vanskelig å etterprøve hvis det ikke er skrevet på det allment tilgjenglige norske språket. For eksempel så kan det være nødvendig for saksbehandlere å få tilgang til kommunikasjon mellom foreldre og skole, hvor informasjonen er sensitiv. Da må det vurderes hvorvidt dette skal gjennom tolk. La oss ta et annet eksempel med utdeling av elevboliger. I en slik sitasjon så kan det være offentlig intressant å vite om saksbehandlingen ha vært korrekt, og da kan innsynsbegjæringer være vanskelige å følge opp hvis det er skrevet utelukkende på samisk. Av de viktigste eksempelene så er det nok Mat- og landsbruksdepartementet. Sannhet- og forsoningskomisjonen ba om mer bruk av samisk språk i reinforvaltningen; dette ønsker jeg å advare imot. Reinforvaltning påvirker mange som ikke har noe med reindrift å gjøre, og da i såfall vil det være alvorlig hvis en saksbehandling har foregått på samisk, og resten av den gemene gehop ikke har den nødvendige tilgangen på saksbehandlingen. For dette så foreslår jeg at all kommunikasjon, selv mellom borger med samisk språk og stat, skal bli skrevet og lagret på både norsk og samisk. Dette er slik Sametinget operere med sin offentlige saksbehandling, og det er flere gode sider til at begge språkene brukes. Dette vil også være til nytte for brukere av samisk som ikke har oppnådd flytende evner enda, og som er intill de har lært mer, er norsktalende primært. Slik kan offentlige organer få en proaktiv rolle i språkoppliving, fremfor å være kun responsiv. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
