LO i Oslo

Dato: 25.09.2024 Svartype: Med merknad LO i Oslo viser til høring av arealforslag i forbindelse med utlysning av områder for mineralvirksomhet på havbunnen. Den etablerte forvaltningsstrategien fastslår at Norge skal være verdensledende når det gjelder en fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av havbunnsmineralressursene som er helhetlig, bærekraftig og forsvarlig. Hvis Norge skal klare å nå disse målene må forskningen økes vesentlig. LO i Oslo kan ikke se at kunnskapsgrunnlaget i dag er i nærheten av å være godt nok. Størstedelen av dyphavene, inkludert områder i denne utlysningen, er ikke kartlagt, mange arter er ikke oppdaget og flere av økosystemene er lite forstått. Det er forsket mer på planeten Mars enn på havene, og hele Mars er detaljert kartlagt i motsetning til havene her på jorda. For at utvinning av mineraler på havbunnen skal kunne være basert på føre var-prinsippet må kunnskapsnivået økes betraktelig. Hvis Norge skal tillate utvinning av mineraler på havbunnen må det være en forutsetning at kunnskapsgrunnlaget faktisk er godt nok og at utvinning kan gjøres på forsvarlig vis. LO i Oslo ber derfor regjeringen om å stanse første konsesjonsrunde fram til miljøfaglig kunnskap tilsier at dette kan gjøres forsvarlig. Det er flere gode grunner til at Norge skal øke forskningsaktiviteten i havet. Kunnskap har en verdi i seg selv og kan også nyttiggjøres på ulike måter. Et eksempel er norske og finske forskere som nylig har funnet en aktinbakterie i prøver fra havbunnen og i dyrelivet i Barentshavet som har lovende egenskaper som antibiotika og kan brukes mot E.coli-bakterier. Havene er allerede kraftig belastet med menneskelig aktivitet, alt fra forsøpling og mikroplast til overfiske og at strender renskes for sand for at den skal benyttes i betong. Utvinning av mineraler vil være ytterligere en aktivitet som belaster liv og økosystemer. Havet er svært viktig for livet på landjorda. Havene tar opp mye av de menneskeskapte klimagassutslippene, og spiller en viktig rolle i reguleringen av jordas temperatur og klima. Det er også i havene at over halvparten av oksygenet vi puster inn produseres. Havene er det absolutt største lageret for klimagasser som CO2 og metan. Havbunnen lagrer store mengder karbon i form av metanhydrater og andre forbindelser. Forstyrrelse av havbunnen kan frigjøre dette karbonet og bidra til økt drivhuseffekt og akselerere klimaendringene. Selv om karbonet som frigjøres ikke nødvendigvis slipper ut i atmosfæren, vil det bruke havenes kapasitet til å ta opp karbon fra atmosfæren og svekke havenes funksjon i karbonkretsløpet. Det vil igjen føre til økte konsentrasjoner av karbon i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Hvis forstyrrelsene av havbunnen fortsetter i tilstrekkelig omfang vil havene etterhvert kunne avgi karbon til atmosfæren, altså motsatt av i dag hvor havene tar opp i seg og lagrer karbon. Havbunnen er hjem for unike økosystemer som ofte er lite forstått. Utvinning kan forstyrre disse økosystemene og føre til biodiversitetstap. Mange arter som finnes på havbunnen er sjeldne og tilpasset helt spesielle forhold. Utvinning kan også føre til utryddelse av arter som ennå ikke er oppdaget. Utvinningsutstyr kan produsere mye støy som kan påvirke marine pattedyr som hvaler og delfiner, som er avhengige av lyd for å navigere, jakte og kommunisere. Sedimentoppvirvling er et annet problem utvinning fører med seg. Sedimenter kan spres over store områder, forstyrre fotosyntese, skade korallrev og påvirke organismer som filtrerer vann for å spise. Flere store selskaper (blant annet Volvo, BMW, Samsung, Google og noen batteriprodusenter) har sagt at de ikke skal benytte metaller utvunnet fra havbunnen da de anser dette som for ødeleggende for naturen. Disse selskapene har bedt om at arbeidet med utvinning av mineraler på havbunnen settes på pause. Det er på ingen måte åpenbart at utvinning av mineraler på havbunnen vil redusere eller erstatte utvinningen av mineraler på land. Heller tvert imot kan selskaper som har investert i landbasert utvinning ta opp konkurransen ved å intensivere sin virksomhet. Det er ingen grunn til at de som driver med landbasert gruvedrift skal avvikle sin virksomhet fordi det er utvinning på havbunnen. I stedet for å tillate utvinning av mineraler på havbunnen bør Norge satse på økt resirkulering, substitusjon med alternative materialer, økt effektivitet og reduksjon av materialbruk, urban gruvedrift og forbedring av eksisterende gruveavfall. LO i Oslo mener at Norge skal forske på og utvikle løsninger for å benytte eksisterende metaller i stedet for å utvinne nytt. Vi kan forbedre innsamling, sortering og resirkulering av elektronisk avfall og andre produkter som inneholder metaller. Vi kan utvikle resirkuleringsteknologier og økt utvinning av materialer fra avfall og regulere så dette blir lønnsomme virksomheter. Utvikling av urban gruvedrift innebærer utvinning av metaller fra eksisterende bygninger og infrastruktur i byer, og i forbruksvarer. Gamle deponier kan inneholde betydelige mengder metaller fra tidligere tiders avfallshåndtering, og som kan utvinnes ved hjelp av moderne teknologier. Gammelt gruveavfall kan fortsatt inneholde betydelige mengder mineraler. Ved å bruke nye teknologier kan disse restene bearbeides på nytt for å utvinne flere ressurser. Vi må også satse på forskning på bruk av alternative materialer, for eksempel kan karbonbaserte materialer eller andre forbindelser erstatte sjeldne jordmetaller i visse produkter. I noen tilfeller kan mer tilgjengelige materialer, som jern eller aluminium, brukes i stedet for sjeldnere metaller, men det kan kreve justeringer i produktdesign og produksjonsprosesser. Ved å utvikle produksjonsmetoder som bruker mindre mengder av kritiske metaller, kan etterspørselen reduseres. Det kan oppnås gjennom teknologisk innovasjon og optimalisering av prosesser. Å fremme en sirkulær økonomi, hvor produkter og materialer holdes i bruk så lenge som mulig gjennom reparasjon, gjenbruk og resirkulering, kan redusere behovet for å utvinne nye ressurser. Dette krever en helhetlig tilnærming som inkluderer design, produksjon, forbruk og avfallshåndtering. Hvis Norge skal tillate utvinning mener LO i Oslo at det er en rekke tiltak som må iverksettes: Det må utføres grundige miljøkonsekvensutredninger for å identifisere potensielle miljøskader. Dette inkluderer kartlegging av biodiversitet, hydrologi og geokjemiske forhold på stedet. Det må settes klare begrensninger på utvinningsområder, begrense tidsperioder for drift, eller settes strenge grenser for hvor mye som kan utvinnes. Det må etableres systemer for kontinuerlig overvåking av miljøforholdene i utvinningsområdet, både under og etter utvinningsaktivitetene. Dette kan inkludere overvåking av vannkvalitet, sedimentbevegelser og biologiske indikatorer. Overvåkingsdata må brukes til å justere og forbedre utvinningspraksis slik at uforutsette miljøskader kan håndteres raskt. Alle overvåkingsdata må gjøres offentlig tilgjengelige slik at det ikke skal være mulig å skjule negative forhold. Før storskala utvinning igangsettes må det gjøres pilotprosjekter i liten skala for å avdekke problemer og kunne gjøre avbøtende tiltak før storskala utvinning igangsettes. LO i Oslo mener at det må opprettes et offentlig fond for å finansiere restaurering av havbunnen og økosystemer etter utvinning. Alle som driver med utvinning på havbunnen må sette av penger i et slikt fond. Det kan også være aktuelt at et slikt fond kan dekke tiltak ved eventuelle ulykker. LO i Oslo mener at det ikke må bli slik at samfunnet må bekoste opprydding og restaurering etter endt utvinning. Avslutningsvis vil LO i Oslo peke på at det er grunnleggende viktig at alle virksomheter som driver næringsvirksomhet i Norge skal gi ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår. Den norske arbeidslivsmodellen må legges til grunn, og lønn må være tilpasset norsk kostnadsnivå. Det må settes strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Det må stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår og HMS i konsesjonene. Selskaper som ikke gir tilfredsstillende lønns- og arbeidsvilkår skal ikke tildeles lisenser. Med vennlig hilsen LO i Oslo Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"