Høringsinnspill Loke Marine Minerals – Utlysning av områder for mineralvirksomhet på havbunnen
Loke Marine Minerals (Loke) viser til høringsbrev av 26. juni 2024 hvor Energidepartementet ber om innspill til forslag for utlysning av områder for mineralvirksomhet på havbunnen, med høringsfrist 26. september.
Det er positivt at Energidepartementet følger den planlagte tidslinjen for å åpne for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Loke er positive til de foreslåtte områdene for utlysning.
Sokkeldirektoratets forslag til hvilken del av det åpnede området som bør gjøres tilgjengelig for søknader i første konsesjonsrunde legger til rette for aktivitet i begge typer mineralforekomster som er kjent på norsk kontinentalsokkel. På norsk sokkel fokuserer Loke på kobolt anrikede skorper. I områdene Grønlandshavet, Mohnsryggen Sør, Lofotenbassenget og Vøringutstikkeren er det påvist stort potensiale for å finne betydelige ressurser av kobolt anrikede skorper.
Videre kartlegging av ressurser og miljø vil bidra til økt forståelse av både livet i dyphavet samt konsekvensene av en fremtidig økonomisk lønnsom utvinning mineralressurser. Loke har, gjennom selskapet UKSR, to letelisenser for mineralrike polymetalliske noduler i Stillehavet. Erfaringsoverføring fra denne aktivitet som har pågått i mer enn 10 år vil gi et viktig bidrag i det arbeidet vi står foran på norsk sokkel.
Loke støtter den trinnvise tilnærmingen som foreslås for åpning, leting og eventuell utvinning av havbunnsmineraler. Åpning av områder vil først initiere en letefase, hvor aktivitetene hovedsakelig vil være begrenset til prøvetaking og analyser som har en svært begrenset påvirkning på miljøet.
Sammen med våre teknologipartnere- TechnipFMC og Kongsberg Discovery- har vi utviklet ny teknologi innen både leting og produksjon. Innenfor kartlegging av kobolt anrikede skorper har vi allerede testet ut en ny unik kjernetakingsmetode som er basert på eksisterende ROV teknologi. Videre har vi utviklet en unik metode for å måle skorpetykkelser indirekte ved bruk av AUV. Begge disse plattformene – ROV og AUV – kan gjennomføre detaljert og effektiv miljøkartlegging samtidig som det gjøres ressurskartlegging. Denne teknologien sikrer at kartlegging av miljø og ressurser kan gjennomføres med et lavest mulig miljøavtrykk.
Før utvinning kan starte må lisenseierne få godkjent plan for utvinning fra myndighetene. Denne planen må ha en detaljert teknisk plan som viser at utvinningen er lønnsom, samt ha gjennomført en konsekvensutredningsprosess inklusiv en prosjektspesifikk konsekvensutredning for den planlagte utvinningen.
Norsk undervannsteknologi er verdensledende og åpningen av norsk sokkel for kommersiell aktivitet innenfor havbunnsmineraler, vil være viktig for å sikre at norsk industri kan få en ledende posisjon innenfor leting og utvinning av havbunnsmineraler.
Loke vil påpeke viktigheten av at hele verdikjeden innenfor havbunnsmineraler har et betydelig potensial for verdiskaping og sysselsetting som kan skape ringvirkninger langs hele kysten. En fremtidig bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler er helt avhengig at også den landbaserte delen av verdikjeden bygges ut. Dette gjelder både havneanlegg og prosessanlegg. De landbaserte investeringene er betydelig større enn de feltspesifikke investeringene offshore.
Nasjonale strategier for havbunnsmineraler må anerkjenne det kommersielle potensialet ved å etablere komplette verdikjeder i Norge og Europa. Det må legges til rette for at malmen som hentes opp fra dyphavet kan prosesseres i Norge og at denne prosessen gjøres med et lavest mulig CO2 avtrykk og til høyest mulig ESG standard. En slik næringsutvikling kan ha stor geopolitisk betydning i det grønne skiftet.
I dag er utvinning og prosessering av viktige metaller, som er avgjørende for den grønne energiomstillingen, svært geografisk konsentrert, hovedsakelig i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Samtidig er store deler av verdikjeden for det grønne energiskiftet sterkt dominert av Kina. En slik konsentrert tilbudsside er sårbar for plutselige endringer i handelspolitikk eller konflikter, noe som kan føre til ustabile priser på viktige metaller og potensielt bremse det grønne skiftet. Både i Europa og USA er sikker og differensiert tilgang av kritiske mineraler, høyt på agendaen. Med sine ressurser, kompetanse og teknologi kan Norge bidra til en mer differensiert forsyning av kritiske innsatsfaktorer til det grønne skiftet.
Resirkulering vil være et viktig bidrag for å møte fremtidig etterspørsel, men først om 15 -20 år vil resirkulering kunne være et viktig bidrag. Dette er også påpekt i International Energy Agency (IEA) sine rapporter om kritiske mineraler – The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions (2021) & Global Critical Minerals Outlook 2024 (2024).
Det er nødvendig å utvikle regelverk som gir forutsigbarhet og god risikostyring for aktørene som ønsker å bidra til kunnskapsinnhentingen. Utlysningen av områder må derfor skje på bakgrunn av løpende oppdatert kunnskap basert på et transparent og tilgjengelige datagrunnlag innhentet og analysert av både statlige og kommersielle aktører.
Det er positivt at Energidepartementet følger den planlagte tidslinjen for å åpne for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Loke er positive til de foreslåtte områdene for utlysning.
Sokkeldirektoratets forslag til hvilken del av det åpnede området som bør gjøres tilgjengelig for søknader i første konsesjonsrunde legger til rette for aktivitet i begge typer mineralforekomster som er kjent på norsk kontinentalsokkel. På norsk sokkel fokuserer Loke på kobolt anrikede skorper. I områdene Grønlandshavet, Mohnsryggen Sør, Lofotenbassenget og Vøringutstikkeren er det påvist stort potensiale for å finne betydelige ressurser av kobolt anrikede skorper.
Videre kartlegging av ressurser og miljø vil bidra til økt forståelse av både livet i dyphavet samt konsekvensene av en fremtidig økonomisk lønnsom utvinning mineralressurser. Loke har, gjennom selskapet UKSR, to letelisenser for mineralrike polymetalliske noduler i Stillehavet. Erfaringsoverføring fra denne aktivitet som har pågått i mer enn 10 år vil gi et viktig bidrag i det arbeidet vi står foran på norsk sokkel.
Loke støtter den trinnvise tilnærmingen som foreslås for åpning, leting og eventuell utvinning av havbunnsmineraler. Åpning av områder vil først initiere en letefase, hvor aktivitetene hovedsakelig vil være begrenset til prøvetaking og analyser som har en svært begrenset påvirkning på miljøet.
Sammen med våre teknologipartnere- TechnipFMC og Kongsberg Discovery- har vi utviklet ny teknologi innen både leting og produksjon. Innenfor kartlegging av kobolt anrikede skorper har vi allerede testet ut en ny unik kjernetakingsmetode som er basert på eksisterende ROV teknologi. Videre har vi utviklet en unik metode for å måle skorpetykkelser indirekte ved bruk av AUV. Begge disse plattformene – ROV og AUV – kan gjennomføre detaljert og effektiv miljøkartlegging samtidig som det gjøres ressurskartlegging. Denne teknologien sikrer at kartlegging av miljø og ressurser kan gjennomføres med et lavest mulig miljøavtrykk.
Før utvinning kan starte må lisenseierne få godkjent plan for utvinning fra myndighetene. Denne planen må ha en detaljert teknisk plan som viser at utvinningen er lønnsom, samt ha gjennomført en konsekvensutredningsprosess inklusiv en prosjektspesifikk konsekvensutredning for den planlagte utvinningen.
Norsk undervannsteknologi er verdensledende og åpningen av norsk sokkel for kommersiell aktivitet innenfor havbunnsmineraler, vil være viktig for å sikre at norsk industri kan få en ledende posisjon innenfor leting og utvinning av havbunnsmineraler.
Loke vil påpeke viktigheten av at hele verdikjeden innenfor havbunnsmineraler har et betydelig potensial for verdiskaping og sysselsetting som kan skape ringvirkninger langs hele kysten. En fremtidig bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler er helt avhengig at også den landbaserte delen av verdikjeden bygges ut. Dette gjelder både havneanlegg og prosessanlegg. De landbaserte investeringene er betydelig større enn de feltspesifikke investeringene offshore.
Nasjonale strategier for havbunnsmineraler må anerkjenne det kommersielle potensialet ved å etablere komplette verdikjeder i Norge og Europa. Det må legges til rette for at malmen som hentes opp fra dyphavet kan prosesseres i Norge og at denne prosessen gjøres med et lavest mulig CO2 avtrykk og til høyest mulig ESG standard. En slik næringsutvikling kan ha stor geopolitisk betydning i det grønne skiftet.
I dag er utvinning og prosessering av viktige metaller, som er avgjørende for den grønne energiomstillingen, svært geografisk konsentrert, hovedsakelig i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Samtidig er store deler av verdikjeden for det grønne energiskiftet sterkt dominert av Kina. En slik konsentrert tilbudsside er sårbar for plutselige endringer i handelspolitikk eller konflikter, noe som kan føre til ustabile priser på viktige metaller og potensielt bremse det grønne skiftet. Både i Europa og USA er sikker og differensiert tilgang av kritiske mineraler, høyt på agendaen. Med sine ressurser, kompetanse og teknologi kan Norge bidra til en mer differensiert forsyning av kritiske innsatsfaktorer til det grønne skiftet.
Resirkulering vil være et viktig bidrag for å møte fremtidig etterspørsel, men først om 15 -20 år vil resirkulering kunne være et viktig bidrag. Dette er også påpekt i International Energy Agency (IEA) sine rapporter om kritiske mineraler – The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions (2021) & Global Critical Minerals Outlook 2024 (2024).
Det er nødvendig å utvikle regelverk som gir forutsigbarhet og god risikostyring for aktørene som ønsker å bidra til kunnskapsinnhentingen. Utlysningen av områder må derfor skje på bakgrunn av løpende oppdatert kunnskap basert på et transparent og tilgjengelige datagrunnlag innhentet og analysert av både statlige og kommersielle aktører.