Høringssvar – høring – ny naturskadeforsikringslov mv.
Nesbyen kommune viser til høringsotat om ny naturskadeforsikringslov mv., dato: 24. juni 2024 Saksnr: 24/3591 Høringsfrist: 25. september 2024.
Nesbyen kommune ble hardt rammet av flom etter uværet «Hans» i august 2023 og har kjent flomproblematikk.
Det ble nedlagt bygge- og deleforbud og varslet bygge- og deleforbud etter plan og bygningsloven § 28-1 for en rekke private eiendommer. Det foreligger også bygge- og deleforbud ved hensynssonebestemmelse i kommunedelplan.
21 hjemmelshavere står med ugjenoppbygde og ubeboelige boliger hvor kommunen har vurdert at det foreligger søknadsplikt for reparasjon/gjenoppbygging, samt krav om dispensasjonssøknad. I tillegg foreligger næringseiendommer i flomsone hvor vurderingen er lik. Et avslag på søknad om reparasjon/gjenoppbygging i flomsone skal etter loven utløse naturskadeerstatning etter loven § 1. Utløsning av dette vil samtidig gi kommunen mulighet til å forebygge skader fra flom for fremtiden og sikre trygge boligområder. Nesbyen kommune, som bygningsmyndighet, opplever at forsikringsbransjen forhindrer lovens oppfyllelse. Dette ved at forsikringstaker gjennom ensidige beslutninger fra forsikringsselskapet i realiteten ikke tillates å etterkomme bygningsmyndighetens krav om byggesøknad.
Det er ikke tvilsomt at eiendommene ligger i 200-års-flomsone og ikke er tilstrekkelig sikret mot flom ved en gjenoppbygging slik status er per nå. En byggesøknad vil derfor gi hjemmelshaver et avslag på gjenoppbygging. Et slikt avslag har forsikringsselskap ikke klagerett på, og etter naturskadeforsikringsloven med forarbeider skal dette utløse naturskadeforsikring.
Nesbyen kommune anmoder derfor om at ny naturskadeforsikringslov mv. tar opp i seg en tydeligere regulering av forholdet mellom bygningsmyndighet (kommune) og forsikringsselskap. Per nå inntrer denne reguleringen på vedtakstidspunktet ved at forsikringsselskap ikke har klagerett på vedtak om avslag på gjenoppbygning.
Erfaringer i Nesbyen kommune viser et klart behov for tydelig lov eller forskrifts-regulering av forholdet mellom bygningsmyndighet og forsikringsselskap fra naturskade har inntrådt. Et vedtak om avslag på gjenoppbygning vil kun komme i effekt der det foreligger krav om søknadspliktig tiltak. Kommunen erfarer at forsikringsselskapene ikke innretter seg etter bygningsmyndighetens avgjørelser og forhindrer hjemmelshavere å komme i posisjon for å oppnå naturskadeforsikring.
Nesbyen kommune, som bygningsmyndighet, opplever en forsikringsbransje som ifølge hjemmelshavere motarbeider bygningsmyndighetens avgjørelser og setter hjemmelshavere i en «skvis» mellom bygningsmyndighetens avgjørelser og det forsikringsselskapene sier. Kommunen har blant annet mottatt slik informasjon fra hjemmelshavere:
Et forsikringsselskap har gått så langt at de mot hjemmelshavers opplysning om søknadsplikt likevel besluttet å iverksette gjenoppbygging på et av de mest skadde husene i Nesbyen. Eiendommen har bygge- og deleforbud. Forsikringsselskapet sendte byggefirma som startet arbeidene, som ble avsluttet senere samme dag som følge av kommunens tilsyn på byggeplass og forkynning av pålegg om øyeblikkelig stans og varsel om tvangsmulkt fra kommunen. Tiltakshaver var her forsikringsselskap. I et slikt tilfelle har forsikringsselskapet selv foretatt de steg som for forsikringskunde ville ført til avkortning i utbetaling etter loven, dvs. bygging i strid med bygningsmyndighetens avgjørelser.
Nesbyen kommune opplever derfor at det er stor avstand mellom Finans Norges og forsikringsbransjens uttalelser om hvordan bransjen gjennom ordningen bidrar til at det ikke bygges i flomutsatte områder og hvor viktig det er at kommuner selv forebygger naturskader, til det som er virkeligheten og praksis når naturskade har oppstått. Den praksis som er erfart på Nesbyen danner et bilde av at:
-Forsikringsselskapers opptreden forhindrer hjemmelshavere å følge bygningsmyndighetens anmodninger om byggesøknad for gjenoppbygging. Gjennom dette forhindres forsikringstaker å få det eventuelle avslaget på gjenoppbygging som er nødvendig for å utløse naturskadeforsikring etter loven § 4 og som forsikringsbransjen ikke har klagerett på. Forsikringsselskap avskjærer slik forsikringstakers mulighet til å få utløst naturskadeerstatning etter § 4.
- Forsikringsselskaper ber hjemmelshaver om ikke å sende byggesøknad om gjenoppbygging med den konsekvens at dette ikke skjer fordi hjemmelshaver er redd for å gå imot forsikringsselskap og risikere å miste total-oppgjør. Saken kommer derfor heller ikke inn i klagerett-systemet i forvaltningen for å kunne prøves i flere ledd.
- Forsikringsselskaper jobber for å avslutte sak med utbetaling av lavere forsikringsbeløp enn om naturskadeforsikring var utløst.
-Forsikringsselskaper starter gjenoppbygging på eget initiativ uten tillatelse og benytter forsikringskundens forsikringsutbetaling på ulovlige tiltak.
-Forsikringskunde føler seg presset til å klage på avslag om gjenoppbygning der søknad er sendt og avslått.
Nesbyen kommune ble hardt rammet av flom etter uværet «Hans» i august 2023 og har kjent flomproblematikk.
Det ble nedlagt bygge- og deleforbud og varslet bygge- og deleforbud etter plan og bygningsloven § 28-1 for en rekke private eiendommer. Det foreligger også bygge- og deleforbud ved hensynssonebestemmelse i kommunedelplan.
21 hjemmelshavere står med ugjenoppbygde og ubeboelige boliger hvor kommunen har vurdert at det foreligger søknadsplikt for reparasjon/gjenoppbygging, samt krav om dispensasjonssøknad. I tillegg foreligger næringseiendommer i flomsone hvor vurderingen er lik. Et avslag på søknad om reparasjon/gjenoppbygging i flomsone skal etter loven utløse naturskadeerstatning etter loven § 1. Utløsning av dette vil samtidig gi kommunen mulighet til å forebygge skader fra flom for fremtiden og sikre trygge boligområder. Nesbyen kommune, som bygningsmyndighet, opplever at forsikringsbransjen forhindrer lovens oppfyllelse. Dette ved at forsikringstaker gjennom ensidige beslutninger fra forsikringsselskapet i realiteten ikke tillates å etterkomme bygningsmyndighetens krav om byggesøknad.
Det er ikke tvilsomt at eiendommene ligger i 200-års-flomsone og ikke er tilstrekkelig sikret mot flom ved en gjenoppbygging slik status er per nå. En byggesøknad vil derfor gi hjemmelshaver et avslag på gjenoppbygging. Et slikt avslag har forsikringsselskap ikke klagerett på, og etter naturskadeforsikringsloven med forarbeider skal dette utløse naturskadeforsikring.
Nesbyen kommune anmoder derfor om at ny naturskadeforsikringslov mv. tar opp i seg en tydeligere regulering av forholdet mellom bygningsmyndighet (kommune) og forsikringsselskap. Per nå inntrer denne reguleringen på vedtakstidspunktet ved at forsikringsselskap ikke har klagerett på vedtak om avslag på gjenoppbygning.
Erfaringer i Nesbyen kommune viser et klart behov for tydelig lov eller forskrifts-regulering av forholdet mellom bygningsmyndighet og forsikringsselskap fra naturskade har inntrådt. Et vedtak om avslag på gjenoppbygning vil kun komme i effekt der det foreligger krav om søknadspliktig tiltak. Kommunen erfarer at forsikringsselskapene ikke innretter seg etter bygningsmyndighetens avgjørelser og forhindrer hjemmelshavere å komme i posisjon for å oppnå naturskadeforsikring.
Nesbyen kommune, som bygningsmyndighet, opplever en forsikringsbransje som ifølge hjemmelshavere motarbeider bygningsmyndighetens avgjørelser og setter hjemmelshavere i en «skvis» mellom bygningsmyndighetens avgjørelser og det forsikringsselskapene sier. Kommunen har blant annet mottatt slik informasjon fra hjemmelshavere:
Et forsikringsselskap har gått så langt at de mot hjemmelshavers opplysning om søknadsplikt likevel besluttet å iverksette gjenoppbygging på et av de mest skadde husene i Nesbyen. Eiendommen har bygge- og deleforbud. Forsikringsselskapet sendte byggefirma som startet arbeidene, som ble avsluttet senere samme dag som følge av kommunens tilsyn på byggeplass og forkynning av pålegg om øyeblikkelig stans og varsel om tvangsmulkt fra kommunen. Tiltakshaver var her forsikringsselskap. I et slikt tilfelle har forsikringsselskapet selv foretatt de steg som for forsikringskunde ville ført til avkortning i utbetaling etter loven, dvs. bygging i strid med bygningsmyndighetens avgjørelser.
Nesbyen kommune opplever derfor at det er stor avstand mellom Finans Norges og forsikringsbransjens uttalelser om hvordan bransjen gjennom ordningen bidrar til at det ikke bygges i flomutsatte områder og hvor viktig det er at kommuner selv forebygger naturskader, til det som er virkeligheten og praksis når naturskade har oppstått. Den praksis som er erfart på Nesbyen danner et bilde av at:
-Forsikringsselskapers opptreden forhindrer hjemmelshavere å følge bygningsmyndighetens anmodninger om byggesøknad for gjenoppbygging. Gjennom dette forhindres forsikringstaker å få det eventuelle avslaget på gjenoppbygging som er nødvendig for å utløse naturskadeforsikring etter loven § 4 og som forsikringsbransjen ikke har klagerett på. Forsikringsselskap avskjærer slik forsikringstakers mulighet til å få utløst naturskadeerstatning etter § 4.
- Forsikringsselskaper ber hjemmelshaver om ikke å sende byggesøknad om gjenoppbygging med den konsekvens at dette ikke skjer fordi hjemmelshaver er redd for å gå imot forsikringsselskap og risikere å miste total-oppgjør. Saken kommer derfor heller ikke inn i klagerett-systemet i forvaltningen for å kunne prøves i flere ledd.
- Forsikringsselskaper jobber for å avslutte sak med utbetaling av lavere forsikringsbeløp enn om naturskadeforsikring var utløst.
-Forsikringsselskaper starter gjenoppbygging på eget initiativ uten tillatelse og benytter forsikringskundens forsikringsutbetaling på ulovlige tiltak.
-Forsikringskunde føler seg presset til å klage på avslag om gjenoppbygning der søknad er sendt og avslått.
Kommunens oppsummering
Det er behov i lovgivningen for en klar regulering av forholdet mellom bygningsmyndighet (kommune) og forsikringsselskap som kan sikre:
Nesbyen kommune har store utfordringer knyttet til flom. For å kunne forebygge naturskader og slik redusere skader fra flom, er det avgjørende at kommunen som bygningsmyndighet får utføre dette arbeidet i tråd med lovverk og ønsket regulering, jf. stortingsmelding nr. 27 (2023-2024). Det er også av avgjørende betydning for den som er rammet av flom at lov- og forskrifts-reguleringen ikke er unødvendig kompliserende. Videre at forholdet mellom bygningsmyndighet og forsikringsselskap er avklart slik at enkeltindivider rammet av flom settes i stand til å håndtere forsikringsoppgjør på egen hånd.
Nesbyen kommune har store utfordringer knyttet til flom. For å kunne forebygge naturskader og slik redusere skader fra flom, er det avgjørende at kommunen som bygningsmyndighet får utføre dette arbeidet i tråd med lovverk og ønsket regulering, jf. stortingsmelding nr. 27 (2023-2024). Det er også av avgjørende betydning for den som er rammet av flom at lov- og forskrifts-reguleringen ikke er unødvendig kompliserende. Videre at forholdet mellom bygningsmyndighet og forsikringsselskap er avklart slik at enkeltindivider rammet av flom settes i stand til å håndtere forsikringsoppgjør på egen hånd.