Innledning
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 25. juni 2024 «[s]kjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera mv.»
Om Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) skal etter straffeprosessloven § 216h og kommunikasjonskontrollforskriften kapittel 2 føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning (§ 216a, § 216 b, § 216 m og § 216 o). Tilsvarende skal utvalget kontrollere samme tvangsmiddelbruk i avvergende saker (§ 222 d). Kontrollen omfatter ikke saker som faller inn under EOS-utvalgets ansvarsområde.
KK-utvalget skal kontrollere at politiets metodebruk skjer innenfor rammen av lov og instrukser, at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig, og at den ikke skjer av hensyn til etterforskning i andre saker enn der regelverket åpner for det. Utvalget skal særlig ha for øye den enkeltes rettssikkerhet.
KK-utvalget skal også kontrollere at opplysningene som politiet har fått ved skjult metodebruk blir brukt på lovlig måte, og at lovens regler om oppbevaring, sletting og sperring av materiale blir fulgt (§216 g og politiregisterloven § 50). Utvalget skal også påse at bestemmelsene om taushetsplikt (§216 i) og personvern blir etterfulgt.
KK-utvalget skal kontrollere at politiets metodebruk skjer innenfor rammen av lov og instrukser, at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig, og at den ikke skjer av hensyn til etterforskning i andre saker enn der regelverket åpner for det. Utvalget skal særlig ha for øye den enkeltes rettssikkerhet.
KK-utvalget skal også kontrollere at opplysningene som politiet har fått ved skjult metodebruk blir brukt på lovlig måte, og at lovens regler om oppbevaring, sletting og sperring av materiale blir fulgt (§216 g og politiregisterloven § 50). Utvalget skal også påse at bestemmelsene om taushetsplikt (§216 i) og personvern blir etterfulgt.
KK-utvalgets merknader til høringen
I særskilt innberetning til Justis- og beredskapsdepartementet 17. februar 2023 pekte KK-utvalget på at lovverket, og organiseringen slik den er i dag, bærer preg av manglende helhetstankegang og systemforståelse. Brevet kan leses i sin helhet på utvalgets hjemmeside https://www.kk-utvalget.no/
KK-utvalget skal foreta en uavhengig etterkontroll av politiets skjulte tvangsmiddelbruk, og virkeområdet omfatter som nevnt over kommunikasjonskontroll (§ 216 a), annen kontroll (§ 216 b), romavlytning (§ 216 m) og dataavlesning (§ 216 o). Tilsvarende skal utvalget kontrollere ordinært politi sin tvangsmiddelbruk i avvergende saker (§ 222 d).
Tvangsmidlene hemmelig ransaking (§ 200 a), skjult kameraovervåkning (§ 202 a) og skjult teknisk sporing (§ 202 b og c) er holdt utenfor KK-utvalgets virkeområde. Det samme gjelder skjult tvangsmiddelbruk med hjemmel i nødrett ved redningsformål [1] , og ulovfestede skjulte tvangsmidler som utføres alene eller i kombinasjon med lovfestede skjulte tvangsmidler. Denne høringen omfatter kun skjult kameraovervåking, og faller dermed utenfor KK-utvalgets kontrollområde. Utvalget vil likevel komme med noen merknader til denne høringen.
Det er KK-utvalgets vurdering at det er lite sammenheng i kontrollregimet at ordinært politi sin bruk av tvangsmidlet skjult kameraovervåkning (§ 202 a) er holdt utenfor KK-utvalgets kontrollområde. Dette tvangsmidlet har omtrent tilsvarende karakter og vilkår som kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning. Videre gjør det samme behovet for uavhengig kontroll seg gjeldende også for disse tvangsmidlene, herunder kontroll at:
KK-utvalget mener det er viktig med et regelverk som møter dagens behov og den digitale utviklingen. Det er likevel betenkelig at departementet igjen kun velger å se på skjult metodebruk stykkevis og delt, istedenfor å foreta en helhetlig gjennomgang. Å gi politiet et større handlingsrom ved bruk av kameraovervåking, uten noe form for uavhengig kontroll, er etter KK-utvalgets syn en bekymringsfull utvikling og kan bidra til å svekke borgernes rettsikkerhet. At kameraovervåking fortsatt kun skal kontrolleres av Riksadvokatembetet, er en lite farbar vei og gir ikke en uavhengig kontroll.
KK-utvalget er enig med departementet at bruk av mobile kamera kan gi en mer målrettet innsamling av data. Samtidig er det rimelig klart at de foreslåtte lovendringene vil medføre en mer inngripende metodebruk enn dagens kameraovervåking. Videre vil overvåking i offentlig rom i større grad gi overskuddsinformasjon. Utvalgets erfaring er at politiet bruker de skjulte metodene samvittighetsfullt og i henhold til lov og forskrift. Samtidig mener utvalget at manglende kontroll kan bidra til å svekke legitimiteten til politiets arbeid.
På et rettsområde med lite transparens er det viktig at det legges opp til kontrollmekanismer av uavhengige instanser. Kontrollmandatet bør åpne for at organet kan foreta en fullstendig kontroll av all dokumentasjon, data, arkiver, registre, lokaler, installasjoner, utstyr og anlegg av enhver art som benyttes ved skjult metodebruk av ordinært politi. Dette har EOS-utvalget hatt i en årrekke innenfor sitt ansvarsområde, og det samme kontrollregimet synes naturlig å legge til KK-utvalget som allerede kontrollerer ordinært politi.
Spørsmål til høringssvaret kan rettes til KK-utvalgets sekretariat ved sekretariatsleder Katrine Kleiven Mentzoni på e-post Katrine.Kleiven.Mentzoni@sivilrett.no
utvalgsleder Asbjørn Strandbakken
sekretariatsleder Katrine Kleiven Mentzoni
[1] Asbjørn Strandbakkens utredning «Kommunikasjonskontroll i nødssituasjoner», avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 15. april 2018, se i tillegg Høringssvar fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll — utredning om kommunikasjonskontroll i nødssituasjoner, 18.09.2018, vår ref. 2019/2537
KK-utvalget skal foreta en uavhengig etterkontroll av politiets skjulte tvangsmiddelbruk, og virkeområdet omfatter som nevnt over kommunikasjonskontroll (§ 216 a), annen kontroll (§ 216 b), romavlytning (§ 216 m) og dataavlesning (§ 216 o). Tilsvarende skal utvalget kontrollere ordinært politi sin tvangsmiddelbruk i avvergende saker (§ 222 d).
Tvangsmidlene hemmelig ransaking (§ 200 a), skjult kameraovervåkning (§ 202 a) og skjult teknisk sporing (§ 202 b og c) er holdt utenfor KK-utvalgets virkeområde. Det samme gjelder skjult tvangsmiddelbruk med hjemmel i nødrett ved redningsformål [1] , og ulovfestede skjulte tvangsmidler som utføres alene eller i kombinasjon med lovfestede skjulte tvangsmidler. Denne høringen omfatter kun skjult kameraovervåking, og faller dermed utenfor KK-utvalgets kontrollområde. Utvalget vil likevel komme med noen merknader til denne høringen.
Det er KK-utvalgets vurdering at det er lite sammenheng i kontrollregimet at ordinært politi sin bruk av tvangsmidlet skjult kameraovervåkning (§ 202 a) er holdt utenfor KK-utvalgets kontrollområde. Dette tvangsmidlet har omtrent tilsvarende karakter og vilkår som kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning. Videre gjør det samme behovet for uavhengig kontroll seg gjeldende også for disse tvangsmidlene, herunder kontroll at:
KK-utvalget mener det er viktig med et regelverk som møter dagens behov og den digitale utviklingen. Det er likevel betenkelig at departementet igjen kun velger å se på skjult metodebruk stykkevis og delt, istedenfor å foreta en helhetlig gjennomgang. Å gi politiet et større handlingsrom ved bruk av kameraovervåking, uten noe form for uavhengig kontroll, er etter KK-utvalgets syn en bekymringsfull utvikling og kan bidra til å svekke borgernes rettsikkerhet. At kameraovervåking fortsatt kun skal kontrolleres av Riksadvokatembetet, er en lite farbar vei og gir ikke en uavhengig kontroll.
KK-utvalget er enig med departementet at bruk av mobile kamera kan gi en mer målrettet innsamling av data. Samtidig er det rimelig klart at de foreslåtte lovendringene vil medføre en mer inngripende metodebruk enn dagens kameraovervåking. Videre vil overvåking i offentlig rom i større grad gi overskuddsinformasjon. Utvalgets erfaring er at politiet bruker de skjulte metodene samvittighetsfullt og i henhold til lov og forskrift. Samtidig mener utvalget at manglende kontroll kan bidra til å svekke legitimiteten til politiets arbeid.
På et rettsområde med lite transparens er det viktig at det legges opp til kontrollmekanismer av uavhengige instanser. Kontrollmandatet bør åpne for at organet kan foreta en fullstendig kontroll av all dokumentasjon, data, arkiver, registre, lokaler, installasjoner, utstyr og anlegg av enhver art som benyttes ved skjult metodebruk av ordinært politi. Dette har EOS-utvalget hatt i en årrekke innenfor sitt ansvarsområde, og det samme kontrollregimet synes naturlig å legge til KK-utvalget som allerede kontrollerer ordinært politi.
Spørsmål til høringssvaret kan rettes til KK-utvalgets sekretariat ved sekretariatsleder Katrine Kleiven Mentzoni på e-post Katrine.Kleiven.Mentzoni@sivilrett.no
utvalgsleder Asbjørn Strandbakken
sekretariatsleder Katrine Kleiven Mentzoni
[1] Asbjørn Strandbakkens utredning «Kommunikasjonskontroll i nødssituasjoner», avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 15. april 2018, se i tillegg Høringssvar fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll — utredning om kommunikasjonskontroll i nødssituasjoner, 18.09.2018, vår ref. 2019/2537