Dato: 21.08.2024 Svartype: Med merknad Det vises til høringsbrev av 25. juni 2024. Nordland statsadvokatembete inngir ved dette sine syn på utvalgte deler av forslaget. Innledningsvis vil en anerkjenne behovet for en klargjøring av dagens regelverk knyttet til særlig kameraovervåking ved hjelp av droner. Bruken av kamera i etterforskning, både åpen og skjult, er både et praktisk og nyttig verktøy og erstatter i mange tilfelle bruken av spaningspersonell. Det gir sikre observasjoner og kan lett etterprøves, i motsetning til rene spaningsobservasjoner som ikke dokumenteres på annen måte enn av spaningspersonens egen gjengivelse av hendelsen. I så måte vil kamerabilder også innebære en økt rettssikkerhet for den som har vært utsatt for overvåking. En støtter en mer nøytral tilnærming av hva som er kamera i straffeprosessloven § 202 a, ved vilkåret "fastmontert" tas ut lovteksten og slik at ethvert kamera omfattes av bestemmelsen uavhengig av hvorledes det er arrangert og uavhengig om bilder lagres eller ikke. Videre støttes endringen som regulerer kameras plassering, men i stedet regulerer hvor kamera rettes mot. Det avgjørende for regulering av skjult kameraovervåking må være hva kamera skal fange opp av bilder, ikke hvor det blir plassert. Spørsmålet om vilkåret "fjernbetjent eller automatisk virkende" bør fjernes, slik foreslått, er vanskelig. Dersom vilkåret fjernes vil bestemmelsenes virkeområde utvides, slik at det kan oppstå grensetilfelle som kanskje ikke var tilsiktet. Det er i dag for eksempel montert kamera i flere av politiets sivile biler som benyttes blant annet i trafikktjenesten. Hvorvidt dette er å anse som overvåking kan problematiseres. Ved observasjoner i trafikken som krever inngrep vil kameraopptak av hendelsen i mange tilfelle være avgjørende for å dokumentere lovbrudd, og den som utsettes for opptaket vil normalt være uvitende om kamerabruk inntil politiet griper inn. For den som rammes vil det ofte oppleves som skjult overvåking i trafikken. Det vil som oftest være tale om kortvarige opptak som er helt situasjonsbetinget, noe som gjør at man kan stille spørsmål om det i det hele tatt er tale om "overvåking", jfr høringsnotatets side 43 samt bruken av vilkåret "vedvarende eller regelmessig". For å redusere mulig utilsiktede virkninger av lovendringen bør derfor vilkåret at kameraet skal være "fjernbetjent eller automatisk virkende" videreføres i bestemmelsene. En slik regulering vil tydeliggjøre karakteren av overvåkingen, ved at dette har et mer skjult preg ved at de som betjener kamera kan holde seg på avstand fra det området som overvåkes. Dette vil kunne bidra til å klargjøre eventuelle grensespørsmål som kan oppstå, sammenholdt med øvrige forslag. I forslaget er det angitt at vedvarende eller regelmessig gjentatt kameraovervåking skal besluttes av retten i tilfelle som beskrevet i utkastes første ledd og fjerde ledd. Forslaget tiltres herfra både hva gjelder krav til strafferamme og terskel for iverksettelse. Disse ivaretar både hensynet til den enkelte som rammes, men også samfunnets behov for å kunne avdekke lovbrudd. En er enig i forslagets differensiering av når overvåking skjer på offentlig sted/observeres fra offentlig sted og når det skjer på privat sted. Forholdsmessighetshensyn tilsier at terskelen for tiltak må være av en viss alvorlighet. Det bør videre vurderes om det også bør åpnes opp for å gi polititjenestepersoner uten påtalemyndighet kompetanse til å beslutte iverksettelse av kameraovervåking i hastetilfelle i situasjoner som framgår av forslagets første ledd, slik som f.eks. ved ransaking, jfr straffeprosessloven § 198. Dette for å fange opp, og klargjøre, tilfelle hvor hasteelementet er så presserende at beslutning fra påtalemyndigheten ikke kan innhentes på forhånd og formålet med kamerabruken forringes. Det kan for eksempel være situasjoner hvor droner benyttes til ordensmessige formål, typisk ved store demonstrasjoner og eller andre arrangementer, hvor det oppdages hendelser hvor dronebilde vil være av betydning. Forutsetningen er at hendelsen knyttes til en eller flere enkeltpersoner, og at droneinnsatsen rettes konkret mot disse. Dette vil også bidra til større bevissthet om når personrettet kameraovervåking kan iverksettes, og samtidig stille krav om notoritet til de beslutninger som treffes. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
