Kragerø Kommune ved SLT og RER

Dato: 24.09.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar: NOU 2024:12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser Leder for Rådgivende enhet for russaker (RER) og SLT-koordinator i Kragerø kommune ønsker med dette å gi vårt innspill til NOU 2024:12 om håndheving av mindre narkotikaovertredelser, med særlig fokus på ungdom. I tråd med de utfordringer som beskrives i utredningen, vil vi fremheve behovet for å skille mellom voksne og ungdom, tilpasse tiltak til aldersgrupper og styrke forebyggende virkemidler. Vårt høringsinnspill setter søkelys på følgende områder: Skille mellom voksne og ungdom Egnede virkemidler for å motvirke narkotikalovbrudd blant unge Rådgivende enhet for russaker Skille mellom voksne og ungdom I saker som omhandler narkotika, bør det gjøres klare skiller mellom voksne og ungdom under 18 år. Dette skyldes at ungdom, både fysisk og mentalt, er mer sårbare for rusmidler og lettere kan påvirkes av forebyggende tiltak. Ungdomstiden er en kritisk periode for psykologisk og sosial utvikling. Bruk av rusmidler kan forstyrre denne utviklingen, noe som kan føre til lavere selvregulering, dårligere vurderingsevne og svekkede sosiale relasjoner. Ungdom som bruker rusmidler risikerer å få redusert evne til å prestere faglig og svekke sine fremtidsutsikter, noe som kan føre til skolefravær eller drop-out. For ungdom trenger man også mindre doser for å oppnå rus, noe som gjør at grensen for hva som anses som besittelse til eget bruk bør være lavere for yngre aldersgrupper enn for voksne, spesielt de med langvarig misbruk Politiets rolle i forebygging er avgjørende. Men i arbeid rettet mot ungdom er det også avgjørende at det det er god samhandling mellom politi, skole og andre etater som SLT og RER. Vi tenker at for å styrke den helhetlige innsatsen rettet mot ungdom, bør politiets innsats i det forebyggende arbeidet styrkes, sammen med SLT funksjonen og RER. Tverrfaglige samarbeidsforum er viktige arenaer for å sikre at ungdom i faresonen blir fulgt opp. En ungdom med umoden frontallapp vil også oftere enn voksne trenge støtte på å ta gode valg i eget liv. Vi tenker derfor at i møte med ungdom er det hensiktsmessig at politiet bruker noen former for tvangsmidler som rusmiddelkontroll og rusmiddeltesting, i gitte situasjoner. Bruk av rusmidler på skolen kan ha alvorlige konsekvenser for ungdom under 18 år, både individuelt og for skolemiljøet. Hvis rusmiddelbruk skjer åpent på skolen, kan det bidra til normalisering av rusbruk, der ungdommer ser på det som mindre alvorlig eller farlig. Dette kan øke risikoen for at flere elever begynner å eksperimentere med rusmidler. Videre kan rusmidler forstyrre klassemiljøet, svekke læringsmiljøet og skape utrygghet blant medelever. For enkelte kan det også være vanskelig å si nei til rusmidler på grunn av gruppepress. Rusmiddelbruk blant unge kan øke risikoen for voldelig adferd, mobbing og annen kriminalitet på skolen. Når ungdom bruker rusmidler, reduseres deres evne til å vurdere risiko og konsekvenser, noe som kan føre til mer impulsiv og uansvarlig adferd, inkludert fysisk og verbal vold. Egnede virkemidler for å motvirke narkotikalovbrudd blant unge Vi støtter forslag om å styrke forebyggende virkemidler som retter seg mot ungdom. Følgende tiltak anses som egnede og nødvendige: Vi mener at et register for advarsler i saker om mindre alvorlige narkotikaovertredelser kan være et godt tiltak for ungdom, da det gir dem en sjanse til å rette opp i sin adferd uten at de påføres en straffedom som kan følge dem senere i livet. Samtidig blir overtredelsen registrert slik at man får en oversikt. Flere advarsler bør føre til at det settes inn andre tiltak. Slike samtaler mellom politiet, ungdom og deres foresatte kan fungere som en effektiv tidlig intervensjon. Dette skaper en åpning for dialog og informasjon om konsekvensene av narkotikabruk. Vise eller bringe barnet hjem/barnevernet. Ved narkotikaovertredelser blant mindreårige, bør politiet i større grad benytte seg av muligheten til å bringe barnet hjem eller varsle barnevernet. Dette vil sikre rask intervensjon fra foresatte og andre omsorgspersoner. Det bør være tydeligere retningslinjer slik at dette i mindre grad overlates til den enkelte politibetjent sitt skjønn. Frivillige ruskontrakter. Vi støtter forslaget om å innføre frivillige ruskontrakter der ungdom forplikter seg til å holde seg rusfrie, i kombinasjon med spyttprøver eller urinprøver. Dette bør rammes inn av nasjonale retningslinjer for å sikre ensartet og rettferdig behandling på tvers av kommuner. Vi støtter dette på bakgrunn av at vi tidligere har sett at dette har effekt og at vi opplever at både ungdom og foreldre har etterspurt en slik mulighet til oppfølging. Påtaleunnlatelse med vilkår. Vi støtter forslag om at påtaleunnlatelse med vilkår kan være et effektivt tiltak, spesielt når vilkårene inkluderer ruskontrakter eller deltakelse i rehabiliteringsprogrammer. Vi anbefaler at ungdom som blir tatt for bruk og besittelse av dopingmidler også får tilbud om en slik kontrakt fremfor bøter. Det er viktig at forebyggende tiltak ikke bare er kortvarige, men at de har en varighet som gir effekt over tid. Vi anbefaler at det utvikles strukturer for langsiktig oppfølging av ungdom i risikosonen. Både frivillige ruskontrakter og påtaleunnlatelser med vilkår gir muligheter for dette. Nyere forskning viser redusert risiko for tilbakefall til narkotikakriminalitet hos ungdom som er ilagt påtaleunnlatelse med vilkår om rusmiddelkontroll. Dette samsvarer med våre erfaringer gjennom flere år. Vi er også bekymret for at det i mange kommuner mangler tilstrekkelig kompetanse til å håndtere ungdom med rusutfordringer. For å gi et godt tilbud til denne gruppen, må det satses på kompetanseheving for ansatte i skole, barnevern og helsevesen. Det må også være et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, slik at ungdom får riktig behandling på rett nivå. Rådgivende enheter for russaker (RER) Vi ser at utvalget legger vekt på at særlig unge personer bør få hjelp i stedet for å bli kriminalisert for narkotikabruk. Forebygging skjer også gjennom bruk av RER, som foreslås utvidet til flere kommuner. Vi tenker det er veldig bra at vekten flyttes fra straff til forebygging og helsehjelp, spesielt når det gjelder ungdom. Selv om det er gode intensjoner bak etableringen av RER, viser erfaringene at disse enhetene ikke fungerer som tiltenkt. RER er i Kragerø Kommune underlagt avdeling Psykisk helse og rus / aktivitets og mestringsteam. Psykisk helse og rus Kragerø kommune arbeider forebyggende med rus og psykisk helse, helt ned til 16 års alder på ulike nivåer. RER ligger innenfor vår avdeling. Kragerø kommune støtter og tenker det er hensiktsmessig med slik enhet, og støtter tanken om at rusbruk ikke nødvendigvis skal straffes, men behandles og forebygges. Dette forutsetter dog gode rammer og vilkår for gjennomføring. Kragerø kommune v/ RES støtter forslag om å øke antall pliktige samtaler, da erfaring tilsier relasjon og tillitt mellom særlig ungdom - og unge voksne i et hjelpende og behandle perspektiv er avhengig av mulighet og rom for nettopp relasjonsarbeid. Er ikke vilkår hos RES oppfylt, etterspør det også klarere linjer på om hvorvidt saken bør tas opp igjen. De rådgivende enhetene skal spille en større rolle i å identifisere og følge opp personer som er i fare for å utvikle rusproblemer, og de skal få et tydeligere ansvar for å tilby rådgivning både innenfor og utenfor strafferammen. Dette er i utgangspunktet positivt, men krever at det gjennomføres en grundig evaluering av disse enhetene, med sikte på å styrke deres kapasitet og faglige kompetanse. Det må også settes av mer ressurser til å sikre at de kan tilby nødvendig oppfølging over tid. Noen utfordringer ved dagens praksis Det er pr 2023 registrert svært få henvendelser til RES i Kragerø Kommune, og i 2024 ingen henvendelser i slike saker. Hvilke et betenkelig, i en kommune hvor vår erfaring er at rusbruk blant særlig unge øker. Hvorvidt dette handler om en lovhjemmel som ikke er godt nok implementert, godt nok informert om, eller god nok dekning og prioritet fra politiets side er usikkert. Vår erfaring er likevel at tilbudet benyttes i liten grad, tross vi er kjent med økende utfordringer blant unge og rus i vår kommune. RES Kragerø Kommune stiller seg også undrende i et forebyggende perspektiv, - reduserte stillinger innad i politiet vedrørende nettopp det forebyggende arbeidet. Som laveste trappetrinn i omsorgstrappen, er kommunen helt avhengig av godt samarbeid, felles implementering og felles forståelse i nettopp slike saker. I en oppstartsfase av RES Kragerø Kommune, ønsker vi også presisere at det etterspørres klarere rammer, rådføring rundt bruk av metodikk i samtaler, formaliteter mm. Vi vil samtidig rette stor takk til Rusteam Porsgrunn kommune som har vært gode støttespillere i nettopp dette arbeidet. Til slutt vil vi uttrykke bekymring for at vi opplever at politiet i større grad har trukket seg tilbake fra rusforebyggende arbeid og at færre saker avdekkes. Vær erfaring er at dette skjedde etter Riksadvokatens direktiver av 9. april 2021, som snevret inn politiets handlingsrom. Dette har ført til økt usikkerhet om hvordan saker mot ungdom skal håndteres på lokalt nivå. Vi takker for muligheten til å gi våre innspill til NOU 2024:12. Vi håper at våre forslag og vurderinger kan bidra til en mer helhetlig og ungdomsorientert tilnærming til håndteringen av mindre narkotikaovertredelser, med vekt på forebygging, behandling og tilpassede virkemidler. Vi ser frem til videre diskusjon om hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Med vennlig hilsen Hanna Olaussen (leder for RER) og Linda Kristiansen (SLT-koordinator), Kragerø 24.09.24 Andre kilder: Forslag til nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge - Helsedirektoratet Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"