Dato: 24.09.2024 Svartype: Med merknad Det vises til høringsnotat sendt ut 3. september 2024, med høringsfrist i dag. Først vil vi bemerke at høringsfristen er meget kortere enn utredningsinstruksens anbefalte 3 måneder. Det samme var tilfellet for lovendringen, som hadde rett over en måneds høringsfrist. Selv om vi har forståelse for at registeret ligger langt etter planlagt ikraftsettelsestidspunkt, men slike korte høringsfrister kan medføre at departementet går glipp av verdifulle innspill fra relevante aktører. I høringsnotatet av 8. desember 2023 ble det bedt om innspill til særlige aktører som kunne være relevante at fikk innsyn i registeret. I høringsnotatet fra 3. september i år er det bare trukket frem media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Hverken advokater, revisorer eller andre med særlige roller som er underlagt konsesjon eller bevilling. I forslaget til ny forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere foreslås det at advokater og revisorer ikke gis generell innsynsrett til opplysninger i registeret over reelle rettighetshavere, med mindre det er nødvendig for å oppfylle hvitvaskingskontrollforpliktelsene. Vi mener dette begrenser mulighetene til å tilegne oss relevant informasjon som et ledd i utførelsen av vårt virke. Det er flere tilfeller der ytterligere tilgang kan være viktig for advokater for å kunne gi god og betryggende rådgivning til sine klienter. Dette kan også være hensiktsmessig ut fra et samfunnsperspektiv, fordi det blant annet kan være et godt verktøy for å bistå til at klienter vite hvem avtalemotparter er indirekte kontrollert av, det kan være relevant i forbindelse med granskinger, det kan være relevant i forbindelse med selskapsgjennomganger osv. Både revisorer og advokater er i dag utelukkende foreslått å ha rett til innsyn i registeret i forbindelse med egen hvitvaskingskontroll. Til sammenlikning foreslås det ingen begrensning i hva media, høyere utdanningsinstitusjoner eller sivilsamfunnsorganisasjoner kan benytte innsynet til, det er kun krav til hvilke medier, utdanningsinstitusjoner eller organisasjoner det kan være tale om. Til sammenlikning åpnes det for økt innsyn for advokater i flere sammenhenger: Relevante tilfeller der advokater gis tilgang til registrerte opplysninger 1. Folkeregisteret : Folkeregisterloven § 10-2 annet ledd gir bobestyrer adgang til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige i forbindelse med skifte av boet. 2. Pasientjournaler : Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 tredje ledd gir advokater innsyn i pasientjournaler. Advokater kan her ikke nektes innsyn, med mindre «særlige grunner» tilsier det, da det kan være behov for opplysningene ved vurderinger og saker på vegne av pasienten. 2. Grunnboken: Forskrift om opplysninger fra grunnboken § 4 tredje ledd fastsetter at « advokater og personer med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet » skal gis tilgang via maskinlesbart grensesnitt til alle opplysninger fra grunnboken og matrikkelen, med mindre annet er bestemt i forskriften. 3. K onkursregisteret : Forskrift om konkursregisteret § 10 tredje ledd, gitt med hjemmel i konkursloven, gir blant andre bostyrer i et konkursbo en utvidet tilgang til opplysninger fra Konkursregisteret. Det er ikke nærmere angitt hvilke opplysninger det er tale om, utover at det er de øvrige opplysningene som ikke er tilgjengelige for enhver etter bestemmelsens første ledd. Felles for de gitte eksemplene er at opplysningene det gis en utvidet tilgang til er nødvendige å ha kjennskap til i de gitte tilfellet for å kunne utføre et godt og betryggende arbeid. Listen over er ikke nødvendigvis uttømmende. Generelt er det uheldig at høringsnotatet ikke har henvisning til andre grupper som etter norsk rett ellers gis særlige tryggingsposisjoner eller har roller i samfunnet der det kan være legitimt med tilgang til registeret over reelle rettighetshavere, og at det ikke er sett hen til norsk rett for øvrig , kun til EØS-behandlingen av innsyn i registeret. Gitt den korte høringsfristen har vi ikke nærmere gjennomgått høringsnotatet, eller vurderte andre sider ved det som er foreslått. Vårt eneste innspill er at departementet også bør vurdere om andre grupper skal gis tilgang, eventuelt på vilkår, og at advokater bør være av disse. Med vennlig hilsen Brækhus Advokatfirma AS Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
