Faglig råd for teknologi- og industrifag

De faglige rådene er rådgivende organ for statlige utdanningsmyndigheter og oppnevnes av Utdanningsdirektoratet. Oppnevning av faglige råd står i forskriften § 6-21. De skal fremme arbeidslivets behov og synspunkter overfor myndighetene og ha innflytelse på hele opplæringsløpet. Hvert fag eller fagområde som har læretid i bedrift, og hvert yrkeskompetansefag skal være tilknyttet et faglig råd, og det er etablert ett faglig råd for hvert utdanningsprogram. Rådene bidrar til å utvikle fag- og yrkesopplæringen innenfor de respektive fagene og tilgrensende fagområder. Mandat og retningslinjer for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet 2021 - 2025)

Faglig råd for teknologi- og industrifag (heretter FRTEK) er utgjør ett av de 10 faglige rådene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Mannsutvalget foreslår 35 tiltak. Vi i FRTEK vil konsentrere oss om seks av tiltakene: 3, 12, 13, 14, 16 og 19 som etter vår oppfatning berører de faglige rådenes virkefelt spesielt.

Mannsutvalget foreslår at Regjeringen tar initiativ til trepartssamarbeid for å få kunnskap om, og finne frem til bedre ordninger for arbeid-familie-balanse i de største mannsdominerte bransjene i arbeidslivet. Dette fordi arbeidsmiljøet i det mannsdominerte yrkesfaglige feltet er et forsømt område når det gjelder likestilling. En økt satsning på et mer familievennlig arbeidsliv vil være en vinn-vinn-strategi for både kvinner og menn som arbeider i yrker innen håndverk og teknikk. Kjønnssegregeringen sitter hardere i bunn av hierarkiene i arbeidslivet. Dette er spesielt fremtredende i industrien, som er preget av rotasjonsordninger og skift-arbeid. I heterogene parforhold med barn er det fremdeles normen at det er mannen som tar kvelds- og nattskift, som igjen utløser tillegg og gir flere pensjonspoeng. Å fortsette skift-gang gir også flere muligheter til kompetanseheving, da det er større behov for at de som jobber skift får opplæring i f.eks. avanserte maskiner, som igjen kan utløse lønnstillegg.

Arbeidsmiljøet på enkelte arbeidsplasser kan være bra for mange, samtidig som alle ikke har det bra. Økt demokratisering innen arbeidslivet kan komme alle til gode. Menn og kvinner har en felles sak når det gjelder heltid og familievennlig arbeidsliv slik at begge parter kan delta hundre prosent både i arbeid og familieliv dersom de ønsker det.

På denne bakgrunn støtter FRTEK forslaget om et fireårig prosjekt som inngår i trepartssamarbeidet under en arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet, koordinert av Kultur- og likestillingsdepartementet. Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt, og partenes avtaler om likestilling, bør ligge til grunn. I arbeidet med lokale handlingsplaner bør representanter for kjønnsminoriteter involveres i arbeidet, i tillegg til de etablerte partene.

Utvalget problematiserer årsaker til at gutter har svakere skoleresultater, større frafall og generelt mindre følelse av mestring enn jenter i grunnopplæringen. Det kan blant annet være et resultat av at skolen er for teoretisk-akademisk innrettet med ensidig vekt på klasserommet i undervisningen. En mer praktisk og variert skolehverdag kan bidra til at flere gutter trives og lykkes i skolen. FRTEK støtter forslaget om en mer praktisk og variert skolehverdag. Vi ser i den forbindelse frem til Ungdomsmeldingen (5.-10. trinn) som kommer i løpet av høsten.

Noe vi savner er en konkretisering av hvordan man kan fasilitere en praktisk skole, gjerne med gode eksempler. Vår erfaring er at det handler om ressurser og økonomi, verksteder, lærerkompetanse og materialer, men også om skolenes autonomi til å bruke lokalt handlingsrom i nærmiljøet, for eksempel til å gi opplæring utenfor skolens område i samarbeid med eksterne aktører, skolebesøk hospitering mv. Skoleeierne og også sentrale utdanningsmyndigheter har, gjennom sitt rammeverk, en sterk styring med skolene som kan gå ut av lokal handlefrihet.

Vi mener også at det kan også være verdt å se nærmere på de praktisk-estetiske fagene. I utviklingsredegjørelsene ser blant annet FRTEK på muligheten for å endre faget Kunst og håndverk til Håndverk og teknologi, mens kunstdelen slås sammen med faget Musikk. Det kan for eksempel kalles Kulturfag.

Litt avhengig av hvordan man tolker det konkrete i forslaget mener FRTEK at det er et behov for større fleksibilitet i opplæringen, for eksempel veksling mellom skolebasert og bedriftsbasert opplæring, muligheten til å gå i lære etter ungdomsskolen mv. Erfaringsbasert forskning har vist at for eksempel vekslingsmodeller ikke alltid svarer til forventningene og at det krever uforholdsmessig mye ressurser, men dette kan variere stort fra fylke til fylke, programområde til programområde og fra bransje til bransje. Samtidig reiser det et spørsmål om det regionale handlingsrommet i fylkene. Vi ser fordeler i at fylkene i større grad kan bestemme over egen tilbudsstruktur, og for eksempel samle elever på tvers av Vg2-løp der det er få elever.

Vi har modeller som TAF som et eksempel på et vellykket regionalt initiativ som nasjonale utdanningsmyndigheter ikke styrer. I det hele tatt er lokal fleksibilitet tilpasset lokalt næringsliv og rekrutteringsgrunnlag, også voksne, svært viktig.