Menn som omsorgspersoner
Legeforeningen er enig i at det er behov for økt fokus på likestilling i foreldrerollen. Enkelte likestillingsutfordringer som gutter og menn møter i samfunnet kan til dels ha sammenheng med de tradisjonelle kjønnsrollene mange familier velger helt fra starten av et familieliv. Vi erfarer at det innenfor enkelte sektorer er store kulturelle utfordringer som begrenser menns reelle muligheter for et arbeidsliv der foreldrerettigheter ivaretas uten at dette slår negativt ut for fedre. Vi er enige i at trepartssamarbeid er viktig for å jobbe med dette slik at det som allerede er etablerte rettigheter blir ivaretatt. Etter vårt syn er et styrket arbeid rettet mot kulturelle utfordringer på arbeidsplasser, og negative stigma for fedre som ønsker å benytte seg av permisjonsmuligheter og et tilrettelagt arbeidsliv, det viktigste tiltaket.
Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv
Dette er en del av høringen med stort spenn i foreslåtte tiltak. Seksårsreformen har vist seg å være spesielt utfordrende for gutter, noe det foreligger mye kunnskap om i sektoren. Utvalget foreslår å ta i bruk ulike virkemidler for at guttene i større grad skal finne seg til rette i utdanningssystemet vårt både ved å tilpasse skolestart og hvordan undervisning er utformet. Legeforeningen oppfordrer til at eventuelle endringer i grunnskolen gjøres med bakgrunn i den kunnskapen man har opparbeidet seg både i Norge og i internasjonal sammenheng. Det er nødvendig at møtet med skolen og starten på skolelivet både legger til rette for læring som er tilpasset barnas alder og anerkjenner forskjellen mellom gutter og jenter på gruppenivå, slik at gleden ved læring skapes tidlig.
Legeforeningen er enig i at et mer kjønnsbalansert arbeidsliv har mange styrker for både arbeidsmiljø, fagutvikling og samfunnet for øvrig. Utvalget foreslår å endre opptaksreglene for høyere utdanning slik at det i større grad enn i dag blir tatt i bruk opptaksprøve for inntak til særlig kjønnsskjeve utdanninger der det er konkurranse om studieplassene. Å endre opptaksreglene med andre opptakskriterier enn karakterer vil kunne være en rettferdig, kjønnsnøytral måte å øke andelen menn ved disse studiene. Utvalget foreslår videre å åpne for mer systematisk bruk av positiv særbehandling, som kjønnskvoter og kjønnspoeng. Mange vil mene at kjønnskvotering er et radikalt grep, men når kjønnsubalansen blir veldig stor vil det kunne ha uheldige konsekvenser for tilgang på fagpersoner innen en rekke områder der det er et poeng å møte en profesjonsutøver med et bestemt kjønn. Legeforeningen mener at kjønnsbalansen i helsetjenesten generelt, og blant leger spesielt, bør avspeile befolkningens sammensetning. For mange kan enkelte helseproblemer være lettere å ta opp med en lege av samme kjønn. Legeforeningen støtter derfor en positiv særbehandling slik utvalget foreslår, men vil samtidig påpeke viktigheten av en utforming som skaper en kjønnsbalanse av motiverte studenter egnet for fremtidig innsats innen yrkene de utdannes til. Legeforeningen vil også understreke behovet for at karakterforskjellen ikke blir for stor mellom de som blir kvotert inn på et studium og de som kommer inn på ordinært opptak, uavhengig av type kvote. Målet for økt deltakelse av det underrepresenterte kjønn må ikke være overdrevet slik at det fremstår å gå betydelig på bekostning av mulighetene til de som ikke er omfattet av ordningen. Det bør også være klare kriterier med tydelige minstestandarder for den som skal kunne kvoteres inn.
Legeforeningen mener i tillegg at det kan være vel så viktig og relevant for rekrutteringen til ulike fag at utdanningsretninger innenfor både mannsdominerte og kvinnedominerte yrker oppleves relevante for den gruppen av søkere som er i mindretall. Å gjøre utdanning tilgjengelig og tilpasset målgruppene, der forskjeller både anerkjennes og tilrettelegges for, er nødvendig for å unngå at det skapes "skoletapere" som mister muligheten til ønsket utdanningsretning. Det er også viktig at statusen til helse-, omsorgs-, sosial- og pedagogiske yrker heves, også lønnsmessig. Både kvinner og menn må oppleve at det lønner seg både faglig og økonomisk å velge disse yrkene. En heving av statusen vil antakelig i seg selv virke særlig rekrutterende på gutter og menn.
Legeforeningen er enig med utvalget i at det er nødvendig med et kontinuerlig arbeid rettet mot å forebygge seksuell trakassering i arbeidslivet, samt diskriminering og trakassering på bakgrunn av andre faktorer. Det forekommer trolig i et større omfang enn antatt, både overfor menn, kvinner og andre grupper. Arbeidet mot trakassering på arbeidsplasser generelt er et viktig arbeid, ingen skal måtte oppleve slik krenkende atferd i arbeidslivet. Legeforeningen er likevel av den oppfatning at det fortsatt er kvinner og minoritetsgrupper som er mest utsatt for slik atferd, og forebyggende tiltak bør være målrettet for ulike arbeidsplasser for å treffe behovet best mulig. Det er i tillegg viktig at tiltak i størst mulig grad tilpasser seg det eksisterende arbeidsmiljøet slik at tiltakene ikke oppfattes for inngripende av dem som opplever at de allerede har et godt arbeidsmiljø.
Legeforeningen er enig i at et mer kjønnsbalansert arbeidsliv har mange styrker for både arbeidsmiljø, fagutvikling og samfunnet for øvrig. Utvalget foreslår å endre opptaksreglene for høyere utdanning slik at det i større grad enn i dag blir tatt i bruk opptaksprøve for inntak til særlig kjønnsskjeve utdanninger der det er konkurranse om studieplassene. Å endre opptaksreglene med andre opptakskriterier enn karakterer vil kunne være en rettferdig, kjønnsnøytral måte å øke andelen menn ved disse studiene. Utvalget foreslår videre å åpne for mer systematisk bruk av positiv særbehandling, som kjønnskvoter og kjønnspoeng. Mange vil mene at kjønnskvotering er et radikalt grep, men når kjønnsubalansen blir veldig stor vil det kunne ha uheldige konsekvenser for tilgang på fagpersoner innen en rekke områder der det er et poeng å møte en profesjonsutøver med et bestemt kjønn. Legeforeningen mener at kjønnsbalansen i helsetjenesten generelt, og blant leger spesielt, bør avspeile befolkningens sammensetning. For mange kan enkelte helseproblemer være lettere å ta opp med en lege av samme kjønn. Legeforeningen støtter derfor en positiv særbehandling slik utvalget foreslår, men vil samtidig påpeke viktigheten av en utforming som skaper en kjønnsbalanse av motiverte studenter egnet for fremtidig innsats innen yrkene de utdannes til. Legeforeningen vil også understreke behovet for at karakterforskjellen ikke blir for stor mellom de som blir kvotert inn på et studium og de som kommer inn på ordinært opptak, uavhengig av type kvote. Målet for økt deltakelse av det underrepresenterte kjønn må ikke være overdrevet slik at det fremstår å gå betydelig på bekostning av mulighetene til de som ikke er omfattet av ordningen. Det bør også være klare kriterier med tydelige minstestandarder for den som skal kunne kvoteres inn.
Legeforeningen mener i tillegg at det kan være vel så viktig og relevant for rekrutteringen til ulike fag at utdanningsretninger innenfor både mannsdominerte og kvinnedominerte yrker oppleves relevante for den gruppen av søkere som er i mindretall. Å gjøre utdanning tilgjengelig og tilpasset målgruppene, der forskjeller både anerkjennes og tilrettelegges for, er nødvendig for å unngå at det skapes "skoletapere" som mister muligheten til ønsket utdanningsretning. Det er også viktig at statusen til helse-, omsorgs-, sosial- og pedagogiske yrker heves, også lønnsmessig. Både kvinner og menn må oppleve at det lønner seg både faglig og økonomisk å velge disse yrkene. En heving av statusen vil antakelig i seg selv virke særlig rekrutterende på gutter og menn.
Legeforeningen er enig med utvalget i at det er nødvendig med et kontinuerlig arbeid rettet mot å forebygge seksuell trakassering i arbeidslivet, samt diskriminering og trakassering på bakgrunn av andre faktorer. Det forekommer trolig i et større omfang enn antatt, både overfor menn, kvinner og andre grupper. Arbeidet mot trakassering på arbeidsplasser generelt er et viktig arbeid, ingen skal måtte oppleve slik krenkende atferd i arbeidslivet. Legeforeningen er likevel av den oppfatning at det fortsatt er kvinner og minoritetsgrupper som er mest utsatt for slik atferd, og forebyggende tiltak bør være målrettet for ulike arbeidsplasser for å treffe behovet best mulig. Det er i tillegg viktig at tiltak i størst mulig grad tilpasser seg det eksisterende arbeidsmiljøet slik at tiltakene ikke oppfattes for inngripende av dem som opplever at de allerede har et godt arbeidsmiljø.
Utsatthet og helse
Legeforeningen er enig med utvalget i at uhelse og utenforskap må forebygges og håndteres på flere ulike arenaer samtidig. Det er en realitet at grupper av menn oppsøker helsetjenesten mindre enn kvinner, og noen for lite, for sjeldent eller for sent. Legeforeningen erfarer at det gjelder både somatisk helse og psykisk helse. Dette er imidlertid et problem som ikke bare omhandler gutter og menn, men også andre utsatte grupper i samfunnet. Eksempelvis ser vi at henvendelser til fastlegen på bakgrunn av psykiske utfordringer faller markant hos ungdom etter at de har fylt 16 år, både hos gutter og jenter. Legeforeningen har flere ganger pekt på at egenandeler for ungdom skaper et unødvendig hinder for å oppsøke fastlegen, og da særlig når det gjelder psykiske utfordringer.
Å forebygge uhelse og utenforskap er viktige tiltak for å redusere sosial ulikhet i samfunnet. Psykisk helse, uavhengig av kjønn, er en stor samfunnsdiskusjon som med rette skal og må få nødvendig oppmerksomhet. Psykisk uhelse skaper utenforskap på mange arenaer, og faktorer som påvirker ens psykiske helse og bruk av helsetjenester er mange. Legeforeningen minner om at opptrappingsplanen for psykisk helse ble lagt frem i 2023, men fortsatt er det lite som tilsier at den følges opp ute i tjenesten slik den burde. Å skape et mer åpent samfunn der psykisk helse er satt på agendaen er et stort arbeid som må gjøres på tvers av flere departement og aktører for å sikre en helhetlig tilnærming.
Legeforeningen forutsetter at dersom det skal innføres nye tiltak i helsetjenesten må disse være basert på etablert faglig kunnskap. Det er viktig å vite hvilke investeringer som gir bedre helse som resultat før noe iverksettes, slik at vi unngår tiltak som bidrar til overbehandling og overdiagnostikk. Det aller viktigste tiltaket som kan gjøres for å fremme menns helse er å skape en kultur for at menn oppsøker helsetjenesten når behovet er der, både for somatiske og psykiske problemstillinger, på lik linje med andre grupper som er underrepresentert i helsetjenesten. Det hjelper ikke å etablere en rekke tilbud, øke kursing av helsepersonell eller lage nye retningslinjer dersom hovedproblemet er at menn ikke oppsøker helsetjenesten i utgangspunktet. Det er viktig at vi har et godt helsevesen med tilgjengelige tjenester også for gutter og menn, og at flere menn oppsøker helsehjelp når de har symptomer på sykdom. Bedre betingelser for god helse og et godt liv skapes imidlertid først og fremst gjennom politiske veivalg tatt på andre samfunnsarenaer.
Utvalget har foreslått en rekke tiltak innenfor helse. Under følger korte kommenterer tilknyttet de tiltakene vi mener er mest sentrale:
Tiltak 20: Legeforeningen er delt i synet på behovet for et mannshelseutvalg. Enkelte mener at det ikke er behov for flere utvalg, og at myndighetene heller bør bruke ressurser på å ta i bruk kjent og etablert kunnskap. Andre ønsker velkomment et mannshelseutvalg med mandat om å se grundigere på hva både helsetjenesten og andre samfunnssektorer kan gjøre for at menn kan oppnå bedre helse. Hvis man lander på å nedsette et utvalg er Legeforeningen uansett klar til å bidra med vår kompetanse i et slikt arbeid.
Tiltak 21: Legeforeningen støtter kun delvis en utredning av et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft. Generelt er screeningprogrammer omdiskutert med tanke på nytteverdi, og kanskje særlig screening for prostatakreft ettersom vi ikke har enkle, gode tester som sikkert kan fange opp kreft. Å bruke ressurser på en ny utredning uten at det foreligger ny forskning fremstår ikke umiddelbart som riktig bruk av samfunnets ressurser. Utredning av et nasjonalt screeningprogram bør i så fall være en mulig del av en bredere tilnærming og en større strategi for å bedre behandlingen av prostatakreft. I en slik strategi må det også settes av midler til intensivert forskning på diagnostikk, behandling og livskvalitet for kreftoverlevere med mål om å redusere sykdomsbyrden.
Tiltak 22: Legeforeningen støtter at lavterskeltilbud i større grad må gjøres kjent for alle grupper i samfunnet. Dette må gjøres med informasjon tilpasset de aktuelle målgruppene, herunder også menn/ungdom/gutter. Informasjon laget universelt for å nå ut til alle treffer dårlig utsatte grupper i samfunnet. Anonym kontakt med helsetjenesten reduserer muligheten for å gi forsvarlig, god og tilpasset helsehjelp, og som prinsipp støtter ikke Legeforeningen dette. Det må imidlertid jobbes med å redusere negative stigma knyttet til det å ta kontakt med helsetjenesten, særlig gjennom tilgjengelig informasjon tilpasset ulike målgrupper. I tillegg mener Legeforeningen at egenandelssystemet kan være til hinder for at ungdom oppsøker helsetjenesten, og at det bør være fritak fra egenandeler hos fastlegen for ungdom til og med 20 år.
Tiltak 23: Legeforeningen er enig i at seksuell helse er et tema som nedprioriteres i kontakten med helsetjenesten. I en presset helsetjeneste prioriteres behandling av alvorlig sykdom og akutte tilstander over andre problemstillinger. Dette rammer imidlertid ikke bare menn, og heller ikke menn spesielt, og bunner i en generell kapasitetsmangel i helsetjenesten.
Tiltak 24: Legeforeningen er ikke enig i at det er behov for å endre legers grunnutdanning eller etablere nye emnekurs om menns helse som alle leger skal gjennomføre. Vi anerkjenner at menn, og andre grupper i samfunnet, har vansker med å snakke åpent om ulike problemstillinger og at helsepersonell må være dette bevisst. Samtidig må leger og annet helsepersonell gis nødvendig tid for å kunne følge opp pasientene på en god og helhetlig måte. Den største utfordringen er tid i lege-pasient-kontakten til å ta opp ønskelige problemstillinger, og at menn i for liten grad oppsøker helsetjenesten.
Tiltak 26: Legeforeningen støtter at behandlingstilbudet for psykisk helsevern, rusbehandling og helsetjenester i fengselstjenesten må styrkes på generelt grunnlag.
Å forebygge uhelse og utenforskap er viktige tiltak for å redusere sosial ulikhet i samfunnet. Psykisk helse, uavhengig av kjønn, er en stor samfunnsdiskusjon som med rette skal og må få nødvendig oppmerksomhet. Psykisk uhelse skaper utenforskap på mange arenaer, og faktorer som påvirker ens psykiske helse og bruk av helsetjenester er mange. Legeforeningen minner om at opptrappingsplanen for psykisk helse ble lagt frem i 2023, men fortsatt er det lite som tilsier at den følges opp ute i tjenesten slik den burde. Å skape et mer åpent samfunn der psykisk helse er satt på agendaen er et stort arbeid som må gjøres på tvers av flere departement og aktører for å sikre en helhetlig tilnærming.
Legeforeningen forutsetter at dersom det skal innføres nye tiltak i helsetjenesten må disse være basert på etablert faglig kunnskap. Det er viktig å vite hvilke investeringer som gir bedre helse som resultat før noe iverksettes, slik at vi unngår tiltak som bidrar til overbehandling og overdiagnostikk. Det aller viktigste tiltaket som kan gjøres for å fremme menns helse er å skape en kultur for at menn oppsøker helsetjenesten når behovet er der, både for somatiske og psykiske problemstillinger, på lik linje med andre grupper som er underrepresentert i helsetjenesten. Det hjelper ikke å etablere en rekke tilbud, øke kursing av helsepersonell eller lage nye retningslinjer dersom hovedproblemet er at menn ikke oppsøker helsetjenesten i utgangspunktet. Det er viktig at vi har et godt helsevesen med tilgjengelige tjenester også for gutter og menn, og at flere menn oppsøker helsehjelp når de har symptomer på sykdom. Bedre betingelser for god helse og et godt liv skapes imidlertid først og fremst gjennom politiske veivalg tatt på andre samfunnsarenaer.
Utvalget har foreslått en rekke tiltak innenfor helse. Under følger korte kommenterer tilknyttet de tiltakene vi mener er mest sentrale:
Tiltak 20: Legeforeningen er delt i synet på behovet for et mannshelseutvalg. Enkelte mener at det ikke er behov for flere utvalg, og at myndighetene heller bør bruke ressurser på å ta i bruk kjent og etablert kunnskap. Andre ønsker velkomment et mannshelseutvalg med mandat om å se grundigere på hva både helsetjenesten og andre samfunnssektorer kan gjøre for at menn kan oppnå bedre helse. Hvis man lander på å nedsette et utvalg er Legeforeningen uansett klar til å bidra med vår kompetanse i et slikt arbeid.
Tiltak 21: Legeforeningen støtter kun delvis en utredning av et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft. Generelt er screeningprogrammer omdiskutert med tanke på nytteverdi, og kanskje særlig screening for prostatakreft ettersom vi ikke har enkle, gode tester som sikkert kan fange opp kreft. Å bruke ressurser på en ny utredning uten at det foreligger ny forskning fremstår ikke umiddelbart som riktig bruk av samfunnets ressurser. Utredning av et nasjonalt screeningprogram bør i så fall være en mulig del av en bredere tilnærming og en større strategi for å bedre behandlingen av prostatakreft. I en slik strategi må det også settes av midler til intensivert forskning på diagnostikk, behandling og livskvalitet for kreftoverlevere med mål om å redusere sykdomsbyrden.
Tiltak 22: Legeforeningen støtter at lavterskeltilbud i større grad må gjøres kjent for alle grupper i samfunnet. Dette må gjøres med informasjon tilpasset de aktuelle målgruppene, herunder også menn/ungdom/gutter. Informasjon laget universelt for å nå ut til alle treffer dårlig utsatte grupper i samfunnet. Anonym kontakt med helsetjenesten reduserer muligheten for å gi forsvarlig, god og tilpasset helsehjelp, og som prinsipp støtter ikke Legeforeningen dette. Det må imidlertid jobbes med å redusere negative stigma knyttet til det å ta kontakt med helsetjenesten, særlig gjennom tilgjengelig informasjon tilpasset ulike målgrupper. I tillegg mener Legeforeningen at egenandelssystemet kan være til hinder for at ungdom oppsøker helsetjenesten, og at det bør være fritak fra egenandeler hos fastlegen for ungdom til og med 20 år.
Tiltak 23: Legeforeningen er enig i at seksuell helse er et tema som nedprioriteres i kontakten med helsetjenesten. I en presset helsetjeneste prioriteres behandling av alvorlig sykdom og akutte tilstander over andre problemstillinger. Dette rammer imidlertid ikke bare menn, og heller ikke menn spesielt, og bunner i en generell kapasitetsmangel i helsetjenesten.
Tiltak 24: Legeforeningen er ikke enig i at det er behov for å endre legers grunnutdanning eller etablere nye emnekurs om menns helse som alle leger skal gjennomføre. Vi anerkjenner at menn, og andre grupper i samfunnet, har vansker med å snakke åpent om ulike problemstillinger og at helsepersonell må være dette bevisst. Samtidig må leger og annet helsepersonell gis nødvendig tid for å kunne følge opp pasientene på en god og helhetlig måte. Den største utfordringen er tid i lege-pasient-kontakten til å ta opp ønskelige problemstillinger, og at menn i for liten grad oppsøker helsetjenesten.
Tiltak 26: Legeforeningen støtter at behandlingstilbudet for psykisk helsevern, rusbehandling og helsetjenester i fengselstjenesten må styrkes på generelt grunnlag.
Likestillingspolitikk for alle
I mange tilfeller er det både riktig og nødvendig å stille spørsmål ved eksisterende lovverk og etablert praksis. Legeforeningen ønsker derfor diskusjonen om hvordan dagens likestillingspolitikk slår ut for menn velkommen, og mener det er viktig å løfte utfordringer særlig menn møter. Vi støtter imidlertid ikke mannsutvalgets forslag til en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven.
Utvalget begrunner forslaget med at det ikke lenger er åpenbart at det er kvinner som er mest utsatt for diskriminering. Legeforeningen er enig i at vi har kommet langt i likestillingsarbeidet i Norge sammenlignet med andre land, men er uenig i at vi har kommet så langt at formålsbestemmelsen i likestillingsloven kan gjøres kjønnsnøytral. Likestilling handler i stor grad om makt, både økonomisk og politisk. Flere kvinner enn menn jobber deltid, kvinner har lavere årslønn enn menn og at det er færre kvinnelige ledere. Det er også slik at langt flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade med de økonomiske rettighetene som følger av det. Selv om utvalget peker på flere områder hvor menn kommer uheldig ut, så er det fortsatt slik at kvinner er mest utsatt for diskriminering og et ikke-likestilt arbeidsliv og samfunn.
Utvalget begrunner forslaget med at det ikke lenger er åpenbart at det er kvinner som er mest utsatt for diskriminering. Legeforeningen er enig i at vi har kommet langt i likestillingsarbeidet i Norge sammenlignet med andre land, men er uenig i at vi har kommet så langt at formålsbestemmelsen i likestillingsloven kan gjøres kjønnsnøytral. Likestilling handler i stor grad om makt, både økonomisk og politisk. Flere kvinner enn menn jobber deltid, kvinner har lavere årslønn enn menn og at det er færre kvinnelige ledere. Det er også slik at langt flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade med de økonomiske rettighetene som følger av det. Selv om utvalget peker på flere områder hvor menn kommer uheldig ut, så er det fortsatt slik at kvinner er mest utsatt for diskriminering og et ikke-likestilt arbeidsliv og samfunn.