Diskriminering på arbeidsmarkedet
I arbeidslivet møter døve menn ofte flere barrierer enn hørende menn. NDF vet at mange døve og hørselshemmede lar være å skrive i sine søknader at de er døve, hørselshemmede eller har behov for tilrettelegging av kommunikasjonen på arbeidsplassen i frykt for å ikke bli innkalt til intervjuer. NDF har fått henvendelser fra fortvilte arbeidssøkere som blir avvist fra arbeidsgivere uten at de har fått sjansen til å presentere seg selv og sin relevante kompetanse, på bakgrunn av at de er døve eller hørselshemmede. Dette er et brudd på Likestillings- og diskrimineringslovens § 6. Disse fordommene dokumenteres også i forskningen: En arbeidsgiverundersøkelse viste at 36% vil ikke ansette en som bruker høreapparat eller er døv [1] . En årsak til dette kan være misoppfatningen om at arbeidsgivere tror at de selv må betale for nødvendig tilrettelegging. Det er også mange fordommer tilknytte til døve arbeidstagere. Døve kan bli innkalt til intervju, men der stopper det. Det finnes flere private aktører som jobber for å hjelpe døve og hørselshemmede inn i arbeidslivet, som Signo Arbeid og Deltagelse, Prima Konsern og Pro Service. NDF har fått tilbakemeldinger fra de private aktørene at det er utfordrende for døve og hørselshemmede å komme ut i ordinært arbeid, og at det er et stort behov for å belyse dette området i stor grad.
På de arbeidsplassene som faktisk ansetter døve og hørselshemmede opplever døve at de ikke får de samme mulighetene til avansement som deres hørende kollegaer, til tross for at de har minst like gode kvalifikasjoner.
For å dokumentere mer presist hvor utbredt denne problemstillingen er trenger vi statistikk. Vi har statistikk for menn sammenlignet med kvinner. Vi har også statistikk for funksjonshemmede sammenlignet med funksjonsfriske. Men vi har ikke noe statistikk i skjæringspunktet her. Innenfor gruppa funksjonshemmet er det utrolig store interne variasjoner. Døve og hørselshemmede møter ikke på de samme utfordringene og fordommer som for eksempel en rullestolbruker møter på. I motsetning til de andre funksjonshemmede gruppene regnes tegnspråklige som en språklig og kulturell minoritet. I tillegg skilles det ikke mellom funksjonshemmede menn og kvinner. Dette er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å få bedre oversikt over kjønnsforskjeller for funksjonshemmede. Vi trenger data for å løse utfordringene våre
På de arbeidsplassene som faktisk ansetter døve og hørselshemmede opplever døve at de ikke får de samme mulighetene til avansement som deres hørende kollegaer, til tross for at de har minst like gode kvalifikasjoner.
For å dokumentere mer presist hvor utbredt denne problemstillingen er trenger vi statistikk. Vi har statistikk for menn sammenlignet med kvinner. Vi har også statistikk for funksjonshemmede sammenlignet med funksjonsfriske. Men vi har ikke noe statistikk i skjæringspunktet her. Innenfor gruppa funksjonshemmet er det utrolig store interne variasjoner. Døve og hørselshemmede møter ikke på de samme utfordringene og fordommer som for eksempel en rullestolbruker møter på. I motsetning til de andre funksjonshemmede gruppene regnes tegnspråklige som en språklig og kulturell minoritet. I tillegg skilles det ikke mellom funksjonshemmede menn og kvinner. Dette er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å få bedre oversikt over kjønnsforskjeller for funksjonshemmede. Vi trenger data for å løse utfordringene våre