Innspill høring NOU 2024:8 Likestillingens neste steg. Mannsutvalgets rapport
Norges museumsforbund benytter muligheten til å komme med innspill til mannsutvalgets rapport Likestillingens neste steg. Museumsforbundet representerer hele bredden av museer i Norge uavhengig av hvilken departementstilhørighet de måtte ha eller om finansieringen kommer via Sametinget, fylkeskommuner, kommuner eller private midler.
Museumsforbundet er kanskje ikke den mest opplagte organisasjon til å gi innspill på denne rapporten. Like fullt ønsker vi å komme med et kort innspill med en påminning om museenes vide samfunnsrolle. Museene jobber kontinuerlig med å produsere og forstå kunnskapen om fortidens praksiser og gjøre dem relevante i det samfunnet vi til enhver tid lever i. Ved å formidle fortiden forstår vi nåtiden og kan forbedre fremtiden. Som arenaer er museene dermed gode møteplasser for dialog om praksiser knyttet til maskulinitet før, nå og fremover. Ved å sette dagens forståelse av mannsrollen og maskulinitet i en historisk kontekst kan man synliggjøre linjer og tendenser i et større perspektiv. Dette kan gi mulige løsninger på hvordan dialog kan etableres på en bedre måte for å takleutfordringer menn og gutter møter i dagens samfunn. Museene vil også kunne bidra til en økt deltakelse av menn fra flere samfunnslag som deltar i kulturlivet. På denne måten kan flere ta del i det offentlige rom gjennom å delta i det som for noen, i henhold til rapporten, kan virke fremmed og ekskluderende.
En undersøkelse gjort av EU i 2023 (study template (europa.eu)) viser at mennesker som deltar i kulturliv eller sosiale sammenhenger der samskaping og demokratiske verdier kan bidra til individets opplevelse av å være deltakende øker forståelse for og empati med samfunnet og mennesker rundt seg. Museene bidrar blant annet til dette ved å forske på ulike sider ved maskulinitet i utstillinger og forskningsformidling. Her kan vi nevne særlig to prosjekter som har bidratt til denne dialogen; Bergens Sjøfartsmuseums utstilling Skeive sjøfolk og forskningen til professor Marit Anne Hauan og Silje Gaupseth, førsteamanuensis i polar kulturvitenskap og daglig leder ved Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum, om ulike former for maskulinitet i det polare fangstmiljøet, som formidles i boken «Kjønn i isen - ni nye fragmenter til polarområdenes kulturhistorie» fra 2024.
Museumsforbundet ønsker i dette innspillet å minne om at museene kan være med å spille en rolle i den videre veien innenfor inkludering, rolleforståelse og dialog. De kan bidra til å skape et rom for å arbeide videre med de utfordringer som finnes på de områder rapporten peker på som utfordringer. Museumsforbundet forstår at problemstillingene er for komplekse til at museene alene sitter med løsningen, men vi ønsker å minne om at de som samfunnsaktører i samspill og dialog med andre sektorer kan bidra til å finne en bedre vei fremover.
I den norske doktorgradsavhandlingen til Bente Iren Løkken om Kulturdeltakelse i et folkehelseperspektiv. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) skriver Løkken at «Det er ikke nødvendigvis så mye aktivitet som skal til, før vi ser en forskjell mellom de som deltar i kulturelle aktiviteter, og de som ikke gjør det.» Hun har funnet at de som deltar i kulturelle aktiviteter har lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom enn de som ikke deltar. Økende antall aktiviteter reduserer risikoen, og deltagelse i syv til ni aktiviteter hadde 55 prosent lavere risiko for kreftrelatert død sammenlignet med de som ikke hadde deltatt i aktiviteter det siste halvåret. Hun fant også at menn som deltok i kulturaktiviteter har færre konsultasjoner med fastlegen enn menn som ikke deltar. Museumsforbundet mener at man med fordel kan utnytte det potensialet som ligger i museenes arbeid til å jobbe videre med utfordringene menn og gutter står overfor i dag. Vi blir gjerne med i en videre dialog om mulighetene for å få dette på dagsorden.
Museumsforbundet er kanskje ikke den mest opplagte organisasjon til å gi innspill på denne rapporten. Like fullt ønsker vi å komme med et kort innspill med en påminning om museenes vide samfunnsrolle. Museene jobber kontinuerlig med å produsere og forstå kunnskapen om fortidens praksiser og gjøre dem relevante i det samfunnet vi til enhver tid lever i. Ved å formidle fortiden forstår vi nåtiden og kan forbedre fremtiden. Som arenaer er museene dermed gode møteplasser for dialog om praksiser knyttet til maskulinitet før, nå og fremover. Ved å sette dagens forståelse av mannsrollen og maskulinitet i en historisk kontekst kan man synliggjøre linjer og tendenser i et større perspektiv. Dette kan gi mulige løsninger på hvordan dialog kan etableres på en bedre måte for å takleutfordringer menn og gutter møter i dagens samfunn. Museene vil også kunne bidra til en økt deltakelse av menn fra flere samfunnslag som deltar i kulturlivet. På denne måten kan flere ta del i det offentlige rom gjennom å delta i det som for noen, i henhold til rapporten, kan virke fremmed og ekskluderende.
En undersøkelse gjort av EU i 2023 (study template (europa.eu)) viser at mennesker som deltar i kulturliv eller sosiale sammenhenger der samskaping og demokratiske verdier kan bidra til individets opplevelse av å være deltakende øker forståelse for og empati med samfunnet og mennesker rundt seg. Museene bidrar blant annet til dette ved å forske på ulike sider ved maskulinitet i utstillinger og forskningsformidling. Her kan vi nevne særlig to prosjekter som har bidratt til denne dialogen; Bergens Sjøfartsmuseums utstilling Skeive sjøfolk og forskningen til professor Marit Anne Hauan og Silje Gaupseth, førsteamanuensis i polar kulturvitenskap og daglig leder ved Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum, om ulike former for maskulinitet i det polare fangstmiljøet, som formidles i boken «Kjønn i isen - ni nye fragmenter til polarområdenes kulturhistorie» fra 2024.
Museumsforbundet ønsker i dette innspillet å minne om at museene kan være med å spille en rolle i den videre veien innenfor inkludering, rolleforståelse og dialog. De kan bidra til å skape et rom for å arbeide videre med de utfordringer som finnes på de områder rapporten peker på som utfordringer. Museumsforbundet forstår at problemstillingene er for komplekse til at museene alene sitter med løsningen, men vi ønsker å minne om at de som samfunnsaktører i samspill og dialog med andre sektorer kan bidra til å finne en bedre vei fremover.
I den norske doktorgradsavhandlingen til Bente Iren Løkken om Kulturdeltakelse i et folkehelseperspektiv. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) skriver Løkken at «Det er ikke nødvendigvis så mye aktivitet som skal til, før vi ser en forskjell mellom de som deltar i kulturelle aktiviteter, og de som ikke gjør det.» Hun har funnet at de som deltar i kulturelle aktiviteter har lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom enn de som ikke deltar. Økende antall aktiviteter reduserer risikoen, og deltagelse i syv til ni aktiviteter hadde 55 prosent lavere risiko for kreftrelatert død sammenlignet med de som ikke hadde deltatt i aktiviteter det siste halvåret. Hun fant også at menn som deltok i kulturaktiviteter har færre konsultasjoner med fastlegen enn menn som ikke deltar. Museumsforbundet mener at man med fordel kan utnytte det potensialet som ligger i museenes arbeid til å jobbe videre med utfordringene menn og gutter står overfor i dag. Vi blir gjerne med i en videre dialog om mulighetene for å få dette på dagsorden.