Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport NOU 2024:8
Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere Mannsutvalgets utredning.
Selv om utvalgets sammensetning ikke er tema for høringen, tillater vi oss å bemerke at utredningen bærer preg av at utvalget ikke har hatt god nok kunnskap om hva som har skjedd på det utdanningspolitiske feltet nylig. Blant annet har ny opplæringslov blitt vedtatt og den trådte i kraft 1. august 2024. I forarbeidene til denne ble flere temaer, som Mannsutvalget diskuterer, drøftet, blant annet frafall, utsatt skolestart mfl. Om utvalget hadde hatt mer kunnskap om og fra lærerprofesjonen, kunne forslagene innen utdanning vært mer treffsikre.
Mannsutvalget har trukket fram kun fire områder for å øke likestillingen og redusere diskrimineringen for menn: menn som omsorgspersoner, kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv, utsatthet og helse og likestillingspolitikk for alle. Utdanningsforbundet ga innspill til utvalgets mandat, hvor vi understreket at det burde være viktig for utvalget å finne fram til hvilke hindringer for likestilling som fins og hvem som opplever utenforskap og hvorfor. Når utvalget kun har konsentrert sine innspill omkring noen få områder, og ikke vist det store bildet av menns samfunnspolitiske situasjon, blir fremstillingen lite reell: Menn nyter i stor grad politisk og økonomisk makt i Norge. Men det er grupper av gutter og menn som kommer dårlig ut på mange statistikker, og det må vi som samfunn søke å finne gode løsninger på. Poenget er at det ikke først og fremst er det at de er menn som er utfordringen, men at sosioøkonomiske og familiære forhold legger hindringer i veien for at de kan leve gode liv og forsørge seg selv. Slike hindringer kan også gjelde jenter.
Utdanningsforbundet mener man i større grad burde ha klargjort om det er strukturelle hindringer eller individuelle hindringer som ligger til grunn for likestillingsutforingene menn opplever. Vi savner nyanseringer av hvem som har utfordringer, er diskriminert eller ikke likestilt, også når det gjelder de fire områdene som er omfattet av anbefalingene. I utredningen, slik den foreligger, kan det synes som om alle menn har utfordringer med omsorgsrollen og opplever seg diskriminert som far, eller at alle gutter sliter med skolegangen. Sånn er det jo ikke. Utdanningsforbundet er skeptisk til utgangspunktet for utredningen: «Mannsutvalget er oppnevnt på bakgrunn av en erkjennelse av at gutter og menn ikke har vært godt nok inkludert og ivaretatt i utformingen av likestillingspolitikken og i den offentlige debatten». Vi oppfatter at man i utredningen har et generalisert syn på menn og gutter på grunnlag av noen grupper av dem.
Utdanningsforbundet etterspurte allerede i 2019 (vedr. Stoltenberg-utvalgets utredning) mer forskning på temaet om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og vi er enig med Mannsutvalget i at dette fremdeles er et viktig tema. Målet for samfunnet må være at ingen faller utenfor og at man lykkes i livet slik man ønsker. Unescos database viser tall for forskjellene i utdanningssystemet på alle nivå i Norge, og det er verdt å merke seg at forskjellene minker jo eldre man blir, og andelen menn som fullfører høyere utdanning øker med økt alder. [1]
Vi er sterkt kritisk til å gjøre Likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Selv om mye positivt har skjedd siden likestillingsloven ble vedtatt i 1978, er det en misforståelse å mene at vi nå trenger ‘en større perspektivendring’ i likestillingspolitikken og mer ‘rettferdighet’ for menn. På den ene siden kritiserer Mannsutvalget likestillingspolitikken for at det ofte vises til gjennomsnittforskjeller mellom menn og kvinner der kvinner kommer dårligere ut enn menn, for deretter nettopp å vise til minoritetsgrupper av menn som kommer dårligere ut, for eksempel når det gjelder forventet levealder, enn kvinner generelt. Utdanningsforbundet savner en analyse av samfunnets makt- og styrkeforhold, som kunne ha begrunnet forslagene på et mer reelt grunnlag.
Utdanningsforbundets vurdering av tilrådingene:
Selv om utvalgets sammensetning ikke er tema for høringen, tillater vi oss å bemerke at utredningen bærer preg av at utvalget ikke har hatt god nok kunnskap om hva som har skjedd på det utdanningspolitiske feltet nylig. Blant annet har ny opplæringslov blitt vedtatt og den trådte i kraft 1. august 2024. I forarbeidene til denne ble flere temaer, som Mannsutvalget diskuterer, drøftet, blant annet frafall, utsatt skolestart mfl. Om utvalget hadde hatt mer kunnskap om og fra lærerprofesjonen, kunne forslagene innen utdanning vært mer treffsikre.
Mannsutvalget har trukket fram kun fire områder for å øke likestillingen og redusere diskrimineringen for menn: menn som omsorgspersoner, kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv, utsatthet og helse og likestillingspolitikk for alle. Utdanningsforbundet ga innspill til utvalgets mandat, hvor vi understreket at det burde være viktig for utvalget å finne fram til hvilke hindringer for likestilling som fins og hvem som opplever utenforskap og hvorfor. Når utvalget kun har konsentrert sine innspill omkring noen få områder, og ikke vist det store bildet av menns samfunnspolitiske situasjon, blir fremstillingen lite reell: Menn nyter i stor grad politisk og økonomisk makt i Norge. Men det er grupper av gutter og menn som kommer dårlig ut på mange statistikker, og det må vi som samfunn søke å finne gode løsninger på. Poenget er at det ikke først og fremst er det at de er menn som er utfordringen, men at sosioøkonomiske og familiære forhold legger hindringer i veien for at de kan leve gode liv og forsørge seg selv. Slike hindringer kan også gjelde jenter.
Utdanningsforbundet mener man i større grad burde ha klargjort om det er strukturelle hindringer eller individuelle hindringer som ligger til grunn for likestillingsutforingene menn opplever. Vi savner nyanseringer av hvem som har utfordringer, er diskriminert eller ikke likestilt, også når det gjelder de fire områdene som er omfattet av anbefalingene. I utredningen, slik den foreligger, kan det synes som om alle menn har utfordringer med omsorgsrollen og opplever seg diskriminert som far, eller at alle gutter sliter med skolegangen. Sånn er det jo ikke. Utdanningsforbundet er skeptisk til utgangspunktet for utredningen: «Mannsutvalget er oppnevnt på bakgrunn av en erkjennelse av at gutter og menn ikke har vært godt nok inkludert og ivaretatt i utformingen av likestillingspolitikken og i den offentlige debatten». Vi oppfatter at man i utredningen har et generalisert syn på menn og gutter på grunnlag av noen grupper av dem.
Utdanningsforbundet etterspurte allerede i 2019 (vedr. Stoltenberg-utvalgets utredning) mer forskning på temaet om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og vi er enig med Mannsutvalget i at dette fremdeles er et viktig tema. Målet for samfunnet må være at ingen faller utenfor og at man lykkes i livet slik man ønsker. Unescos database viser tall for forskjellene i utdanningssystemet på alle nivå i Norge, og det er verdt å merke seg at forskjellene minker jo eldre man blir, og andelen menn som fullfører høyere utdanning øker med økt alder. [1]
Vi er sterkt kritisk til å gjøre Likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Selv om mye positivt har skjedd siden likestillingsloven ble vedtatt i 1978, er det en misforståelse å mene at vi nå trenger ‘en større perspektivendring’ i likestillingspolitikken og mer ‘rettferdighet’ for menn. På den ene siden kritiserer Mannsutvalget likestillingspolitikken for at det ofte vises til gjennomsnittforskjeller mellom menn og kvinner der kvinner kommer dårligere ut enn menn, for deretter nettopp å vise til minoritetsgrupper av menn som kommer dårligere ut, for eksempel når det gjelder forventet levealder, enn kvinner generelt. Utdanningsforbundet savner en analyse av samfunnets makt- og styrkeforhold, som kunne ha begrunnet forslagene på et mer reelt grunnlag.
Utdanningsforbundets vurdering av tilrådingene:
Innsatsområde 2: Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv
Mannsutvalget mener kjønnsforskjellene man ser i skole og utdanning er et samfunnsproblem som må løses og foreslår ti tiltak.
Tiltak 10 Innføring av lekbasert læring i barnehagen
Utvalgets begrunnelse for forslaget er at det allerede i barnehagen blir tydelig at jenter og gutter leker forskjellig og at barna møter ulike forventninger ut fra hvilket kjønn de har. Utvalget har liten tiltro til at barnehagen bidrar til å redusere kjønnsforskjeller som utvikles fra skolestart, og at overgangen fra barnehage til skole derfor kan være ekstra vanskelig for gutter. Utvalget foreslår å innføre førskoleopplegget lekbasert læring i alle barnehager, minst to timer fire ganger i uken.
Forslaget vitner om en instrumentell holdning til barns læring og utvikling, som innebærer et totalt brudd med barnehagens formål, pedagogiske tradisjon og målsettinger om inkludering. Blant annet har barnehagebarn rett til medvirkning, og barnehagens ansatte er pålagt å ta utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter, i planlegging og gjennomføring av sitt arbeid. Samtidig er en viktig del av barnehagens formål å anerkjenne barndommens egenverdi, noe som fordrer en forståelse av at barndommen verken kan forseres eller tvinges i bestemte retninger. Barnehagelærere planlegger og gjennomfører hver dag pedagogiske aktiviteter i tråd med rammeplanens føringer, men å pålegge alle barnehager å gjennomføre bestemte alderstilpassede læringsaktiviteter til spesifikke tider av dagen, står i tydelig motstrid til barnehagens formål og pedagogiske tradisjon.
Det er problematisk at Mannsutvalget i så sterk grad ser barnehagen som et utjevningstiltak og en forberedelse til skolestart. Heller enn å tilby et gratis førskoletilbud, bør barn tilbys gratis barnehageplass det siste året før skolestart. For å unngå en brå overgang mellom barnehage og skole bør det tilrettelegges for mer lek og frie aktiviteter i 1. trinn, slik intensjonen var med seksårsreformen.
Utdanningsforbundet støtter med andre ord ikke Mannsutvalgets forslag om lekbasert læring. Forslaget viser manglende tillit til barnehagelærernes kompetanse, og evner til å gi alle barn gode barnehagedager.
Tiltak 11 Innføre fleksibel skolestart
Utvalgets forslag om fleksibel skolestart handler om at barn skal kunne starte ett år tidligere eller ett år senere på skolen enn i august det året de fyller seks år. Utvalget mener dagens praksis med utsatt og tidlig praksis er for streng og vil at dette skal være et tilbud for alle. Ett medlem mente det kun skulle gjelde for dem som var født sent på året og at foreldrene skulle få økonomisk kompensasjon for barnehageutgifter fram til skolestart.
Fleksibel skolestart ble foreslått i 2019 av Stoltenberg-utvalget: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp [3] , men da gjennom ulike modeller for hvordan fleksibilitet kunne utvises i overgangen mellom barnehage og skole. Mannsutvalgets forslag om å innføre fleksibel skolestart er i realiteten en omskriving og utvidelse av gjeldende rett (Opplæringsloven «2-4 Utsett og tidlig skolestart). Fleksibiliteten i tiltaket handler om at det ikke lenger skal ligge en sakkyndig vurdering til grunn for å avgjøre om barnet har kommet langt nok i utviklingen sin til å begynne på skolen. I høringen på ny opplæringslov var det forslag om å fjerne sakkyndighetskravet, noe som møtte motstand fra flere høringsinstanser og blant flertallet av komitemedlemmene, blant annet fordi det kan svekke rettighetene og rettssikkerheten til barna. Det ble i det langvarige arbeidet med ny opplæringslov gjort en grundig vurdering av dette av myndighetene. Utdanningsforbundet har stilt seg bak den vurderingen [4] .
Utdanningsforbundet støtter ikke Mannsutvalgets forslag om fleksibel skolestart. Vi mener mulighetene for å utsette skolestart for elever som har dette behovet, allerede er etablert gjennom opplæringsloven. Utdanningsforbundet mener heller denne muligheten bør gjøres bedre kjent, slik at den oppleves bedre tilgjengelig. Samtidig er det viktig å minne om at barn har rett til grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år, og at kommunen har en plikt til å sørge for at denne opplæringen er tilpasset elevene (jamfør ny opplæringslov § 11-1). Utdanningsforbundet mener det er et viktig prinsipp at det er skolen som skal tilpasse seg elevene, ikke omvendt. Det krever gode rammer for skolenes arbeid, hvor blant annet tid, lærertetthet og lærerutdannede lærere er avgjørende.
Tiltak 12 Innføre mer praktisk og variert skolehverdag
Utvalget ønsker mer fysisk aktivitet i skolen, lekbasert læring på barnetrinnet og et utvidet undervisningstimetall i praktisk-estetiske fag. For ungdomstrinnet ønsker man flere valgfag og økt timetall til dette.
Intensjonene bak Mannsutvalgets forslag er gode. Vi har likevel først et behov for å gå nærmere inn på begrepet ‘lekbasert læring’:
Tiltak 10 Innføring av lekbasert læring i barnehagen
Utvalgets begrunnelse for forslaget er at det allerede i barnehagen blir tydelig at jenter og gutter leker forskjellig og at barna møter ulike forventninger ut fra hvilket kjønn de har. Utvalget har liten tiltro til at barnehagen bidrar til å redusere kjønnsforskjeller som utvikles fra skolestart, og at overgangen fra barnehage til skole derfor kan være ekstra vanskelig for gutter. Utvalget foreslår å innføre førskoleopplegget lekbasert læring i alle barnehager, minst to timer fire ganger i uken.
Forslaget vitner om en instrumentell holdning til barns læring og utvikling, som innebærer et totalt brudd med barnehagens formål, pedagogiske tradisjon og målsettinger om inkludering. Blant annet har barnehagebarn rett til medvirkning, og barnehagens ansatte er pålagt å ta utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter, i planlegging og gjennomføring av sitt arbeid. Samtidig er en viktig del av barnehagens formål å anerkjenne barndommens egenverdi, noe som fordrer en forståelse av at barndommen verken kan forseres eller tvinges i bestemte retninger. Barnehagelærere planlegger og gjennomfører hver dag pedagogiske aktiviteter i tråd med rammeplanens føringer, men å pålegge alle barnehager å gjennomføre bestemte alderstilpassede læringsaktiviteter til spesifikke tider av dagen, står i tydelig motstrid til barnehagens formål og pedagogiske tradisjon.
Det er problematisk at Mannsutvalget i så sterk grad ser barnehagen som et utjevningstiltak og en forberedelse til skolestart. Heller enn å tilby et gratis førskoletilbud, bør barn tilbys gratis barnehageplass det siste året før skolestart. For å unngå en brå overgang mellom barnehage og skole bør det tilrettelegges for mer lek og frie aktiviteter i 1. trinn, slik intensjonen var med seksårsreformen.
Utdanningsforbundet støtter med andre ord ikke Mannsutvalgets forslag om lekbasert læring. Forslaget viser manglende tillit til barnehagelærernes kompetanse, og evner til å gi alle barn gode barnehagedager.
Tiltak 11 Innføre fleksibel skolestart
Utvalgets forslag om fleksibel skolestart handler om at barn skal kunne starte ett år tidligere eller ett år senere på skolen enn i august det året de fyller seks år. Utvalget mener dagens praksis med utsatt og tidlig praksis er for streng og vil at dette skal være et tilbud for alle. Ett medlem mente det kun skulle gjelde for dem som var født sent på året og at foreldrene skulle få økonomisk kompensasjon for barnehageutgifter fram til skolestart.
Fleksibel skolestart ble foreslått i 2019 av Stoltenberg-utvalget: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp [3] , men da gjennom ulike modeller for hvordan fleksibilitet kunne utvises i overgangen mellom barnehage og skole. Mannsutvalgets forslag om å innføre fleksibel skolestart er i realiteten en omskriving og utvidelse av gjeldende rett (Opplæringsloven «2-4 Utsett og tidlig skolestart). Fleksibiliteten i tiltaket handler om at det ikke lenger skal ligge en sakkyndig vurdering til grunn for å avgjøre om barnet har kommet langt nok i utviklingen sin til å begynne på skolen. I høringen på ny opplæringslov var det forslag om å fjerne sakkyndighetskravet, noe som møtte motstand fra flere høringsinstanser og blant flertallet av komitemedlemmene, blant annet fordi det kan svekke rettighetene og rettssikkerheten til barna. Det ble i det langvarige arbeidet med ny opplæringslov gjort en grundig vurdering av dette av myndighetene. Utdanningsforbundet har stilt seg bak den vurderingen [4] .
Utdanningsforbundet støtter ikke Mannsutvalgets forslag om fleksibel skolestart. Vi mener mulighetene for å utsette skolestart for elever som har dette behovet, allerede er etablert gjennom opplæringsloven. Utdanningsforbundet mener heller denne muligheten bør gjøres bedre kjent, slik at den oppleves bedre tilgjengelig. Samtidig er det viktig å minne om at barn har rett til grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år, og at kommunen har en plikt til å sørge for at denne opplæringen er tilpasset elevene (jamfør ny opplæringslov § 11-1). Utdanningsforbundet mener det er et viktig prinsipp at det er skolen som skal tilpasse seg elevene, ikke omvendt. Det krever gode rammer for skolenes arbeid, hvor blant annet tid, lærertetthet og lærerutdannede lærere er avgjørende.
Tiltak 12 Innføre mer praktisk og variert skolehverdag
Utvalget ønsker mer fysisk aktivitet i skolen, lekbasert læring på barnetrinnet og et utvidet undervisningstimetall i praktisk-estetiske fag. For ungdomstrinnet ønsker man flere valgfag og økt timetall til dette.
Intensjonene bak Mannsutvalgets forslag er gode. Vi har likevel først et behov for å gå nærmere inn på begrepet ‘lekbasert læring’:
Lekbasert læring
Det er viktig for barna å få en god overgang fra barnehagen til 1. klasse. Dette krever et godt samarbeid mellom barnehage og skole. Lek er spesielt viktig for de yngste barna, og Utdanningsforbundet mener derfor at leken må få en større plass i 1. klasse. Vi mener likevel ikke at veiledet lek/lekbasert læring i 1. klasse, er veien å gå for å sikre gode rammer for barns lek i overgangen barnehage-skole.
Artikkel 31 i FNs barnekonvensjon stadfester at barn har rett til hvile, fritid og lek, og FNs barnekomité uttrykker en bekymring for at statene ikke godt nok ivaretar barns rett til lek forstått som ikke-obligatorisk, drevet av barnas indre motivasjon, og ikke som et middel til å nå et mål. Blant begrunnelsene for komiteens bekymring vises det til et økende press om at skoleprestasjonene må bli bedre og at det mangler anerkjennelse av hvor viktig leken faktisk er for barna.
Utdanningsforbundet deler barnekomiteens forståelse av leken som en fri aktivitet, styrt og strukturert av barna selv, og mener derfor at veiledet lek/lekbasert læring ikke kan forstås som lek på barns premisser. Snarere må veiledet lek/lekbasert læring ses som en form for elevaktiv og mindre strukturert undervisningsmetode. Denne typen læringsaktiviteter har absolutt en plass i skolen, og kan med fordel benyttes i større grad, slik at elevene får mer varierte skoledager. Men dette kan ikke komme istedenfor, eller gå på bekostning av elevenes behov for, og rett til, å leke. Gjennom evalueringen av seksårsreformen vet vi at leken over tid har fått betydelig mindre plass i 1. klasse, og en innføring av veiledet lek/lekbasert læring, for å lette overgangen fra barnehage til skole, vil stjele enda mer av de yngste elevenes mulighet og behov for lek i skolen.
Leken er det førsteklassingene selv uttrykker at de savner mest fra barnehagen, og Utdanningsforbundet mener at et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å skape trygghet og gode rutiner i overgangssituasjonen, er å gi førsteklassingene mer tid og rom til å leke. På den måten får de med seg det beste fra barnehagen, og får bedre forutsetninger for å utforske og bli kjent med skolen i eget tempo, ut fra egne forutsetninger og interesser.
Artikkel 31 i FNs barnekonvensjon stadfester at barn har rett til hvile, fritid og lek, og FNs barnekomité uttrykker en bekymring for at statene ikke godt nok ivaretar barns rett til lek forstått som ikke-obligatorisk, drevet av barnas indre motivasjon, og ikke som et middel til å nå et mål. Blant begrunnelsene for komiteens bekymring vises det til et økende press om at skoleprestasjonene må bli bedre og at det mangler anerkjennelse av hvor viktig leken faktisk er for barna.
Utdanningsforbundet deler barnekomiteens forståelse av leken som en fri aktivitet, styrt og strukturert av barna selv, og mener derfor at veiledet lek/lekbasert læring ikke kan forstås som lek på barns premisser. Snarere må veiledet lek/lekbasert læring ses som en form for elevaktiv og mindre strukturert undervisningsmetode. Denne typen læringsaktiviteter har absolutt en plass i skolen, og kan med fordel benyttes i større grad, slik at elevene får mer varierte skoledager. Men dette kan ikke komme istedenfor, eller gå på bekostning av elevenes behov for, og rett til, å leke. Gjennom evalueringen av seksårsreformen vet vi at leken over tid har fått betydelig mindre plass i 1. klasse, og en innføring av veiledet lek/lekbasert læring, for å lette overgangen fra barnehage til skole, vil stjele enda mer av de yngste elevenes mulighet og behov for lek i skolen.
Leken er det førsteklassingene selv uttrykker at de savner mest fra barnehagen, og Utdanningsforbundet mener at et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å skape trygghet og gode rutiner i overgangssituasjonen, er å gi førsteklassingene mer tid og rom til å leke. På den måten får de med seg det beste fra barnehagen, og får bedre forutsetninger for å utforske og bli kjent med skolen i eget tempo, ut fra egne forutsetninger og interesser.
Innsatsområde 3: Utsatthet og helse:
Tiltak 22 Gjøre helsetjenester mer tilgjengelig for gutter og menn
Det er behov for et godt lag rundt både barnehagebarn og elever. Det er viktig at dette laget ivaretar barn og unges faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov på en god måte. Utdanningsforbundet har utarbeidet tolv prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem, hvor helsesykepleieren har en naturlig plass i laget rundt eleven. Skolehelsetjenesten er lovpålagt og for å kunne gi det tjenestetilbudet den er pålagt, er det viktig at den er fysisk lett tilgjengelig for alle elever. Dessverre meldes det om svært knappe ressurser og altfor mange oppgaver. [11] Skolehelsetjenesten kan ha en unik posisjon med hensyn til å nå ut til alle barn og unge, dersom ressursene er tilstrekkelige.
Utdanningsforbundet støtter utvalgets vurdering av at skolehelsetjenesten kan være med på å senke terskelen for å ta kontakt med helsevesenet i ungdomstiden. Bruk av tjenesten digitalt kan bidra ytterligere til å senke terskelen for gutter til å ta kontakt, men betydningen av et fysisk helsetilbud må ikke nedvurderes.
Tiltak 25 Styrke innsatsen for å forhindre selvmord
Mannsutvalget foreslår en forsterket innsats for å forhindre selvmord.
Utdanningsforbundet deler bekymringen for de høye selvmordstallene. Vi ser at det kan betegnes som et kjønnet problem siden dobbelt så mange menn som kvinner tar sitt eget liv. Det er absolutt nødvendig med en forsterket forebyggende innsats på feltet. En bedre tilgjengelig skolehelsetjeneste kan være et bidrag for denne gruppa elever som sliter med selvmordstanker. Og det er særlig viktig å arbeide for at skolehelsetjenesten fungerer slik at også gutter velger å oppsøke den.
Det er behov for et godt lag rundt både barnehagebarn og elever. Det er viktig at dette laget ivaretar barn og unges faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov på en god måte. Utdanningsforbundet har utarbeidet tolv prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem, hvor helsesykepleieren har en naturlig plass i laget rundt eleven. Skolehelsetjenesten er lovpålagt og for å kunne gi det tjenestetilbudet den er pålagt, er det viktig at den er fysisk lett tilgjengelig for alle elever. Dessverre meldes det om svært knappe ressurser og altfor mange oppgaver. [11] Skolehelsetjenesten kan ha en unik posisjon med hensyn til å nå ut til alle barn og unge, dersom ressursene er tilstrekkelige.
Utdanningsforbundet støtter utvalgets vurdering av at skolehelsetjenesten kan være med på å senke terskelen for å ta kontakt med helsevesenet i ungdomstiden. Bruk av tjenesten digitalt kan bidra ytterligere til å senke terskelen for gutter til å ta kontakt, men betydningen av et fysisk helsetilbud må ikke nedvurderes.
Tiltak 25 Styrke innsatsen for å forhindre selvmord
Mannsutvalget foreslår en forsterket innsats for å forhindre selvmord.
Utdanningsforbundet deler bekymringen for de høye selvmordstallene. Vi ser at det kan betegnes som et kjønnet problem siden dobbelt så mange menn som kvinner tar sitt eget liv. Det er absolutt nødvendig med en forsterket forebyggende innsats på feltet. En bedre tilgjengelig skolehelsetjeneste kan være et bidrag for denne gruppa elever som sliter med selvmordstanker. Og det er særlig viktig å arbeide for at skolehelsetjenesten fungerer slik at også gutter velger å oppsøke den.