Dato: 21.08.2024 Svartype: Med merknad Dette er en god og grundig gjennomgang. Det er opplagt at dette er en nødvendig tjeneste og at det blir gjort en viktig jobb, men det er også nødvendig å legge enda bedre til rette for å unngå diskriminering. Det er gjennomgående fokus på kommunens ansvar og plikter, men minimalt om finansiering av ordningen. Hvor store utgifter har kommunene på dette punktet? Går dette utover andre sårbare grupper? Det må bevilges statlige midler for å gjøre alle krisesenter universelt utformet enten ved å rehabilitere eller bygge nye. Det som er foreslått nå er at lokalene skal være universelt utformet «så langt råd er». Dette er ikke godt nok for en så viktig tjeneste. Ordningen må fullfinansieres fra staten av følgende grunner: For å unngå forskjeller mellom kommunene For å unngå mangel på personell For å unngå mangel på helsetjenester, spesielt psykiske helsetjenester til barna For å sikre at barna kan gå på skole/barnehage Får å sikre at krisesentre eller andre plasser egnet for å ta imot personer med rus og/eller psykiske lidelser har et personell som er utdannet til det. For å sikre at denne lovfestede retten ikke går på bekostning av andre rettighetsbaserte tjenester kommunene er pliktet å gi herunder spesialpedagogiske tjenester og BPA Rådet savner noen punkter i kunnskapsgrunnlaget: Blir personer med funksjonsnedsettelse boende lengre på krisesenteret pga. manglende tilrettelagt kommunal bolig eller mangel på koordinert hjelp ved reetablering? Blir personer, spesielt barn, med funksjonsnedsettelse/kronisk sykdom tilstrekkelig ivaretatt i forhold til helseperspektiver på krisesenteret? Rådet savner mer informasjon i forhold til kjønnssegregering: Er det bare kvinnelige ansatte/frivillige på krisesenter for kvinner og omvendt for menn? Ingen informasjon om hvordan samlokalisering kan påvirke, både positivt og negativt, transpersoner og ikke-binære. Ivaretakelse av dyr i forbindelse med opphold på krisesenter: Rådet vil advare mot at det tillates å ta med dyr på krisesenteret. Dette vil diskriminere personer med astma og allergi og vil hindre at denne gruppen oppsøker krisesenter ved behov. Astma og allergi er økende i befolkningen og mange med dyreallergi føler seg allerede utstøtt fra samfunnet. KRPF har forståelse for at det tillates førerhund, men ber om at en er oppmerksom på problemstillingen og at den gjenspeiles i utformingen av krisesentre i framtiden. Rådet er positiv til at det opprettes ordninger med ivaretakelse av dyr utenfor selve krisesenteret. KRPF har en bekymring rundt muligheten for kjøp av krisesenterplasser innenfor f.eks. eldreomsorgen, psykisk helsevern og rusomsorgen. Vil dette kunne føre til at funksjonshemmede alltid/automatisk blir plassert her dersom krisesenteret i deres kommune ikke er universelt utformet? Vil det gi større sannsynlighet for at barn kan bli plassert innenfor psykisk helsevern/rusomsorg? Rådet mener det bør være en på hvert vaktskift som har høyere formell kompetanse. Det er særlig bekymringsfullt at det opplyses at personer med utviklingshemming kan bli avvist hos krisesentre på grunn av manglende kompetanse hos personalet. Vi mener også at det må finnes andre muligheter for å få dekket transportkostnader enn refusjon da det vil hindre en del i å kunne oppsøke krisesenteret, spesielt personer som er under økonomisk kontroll av partneren. Avslutningsvis mener rådet at det må stilles krav til kompetanse, fysisk sikring av lokalet og krav til fysisk utforming av lokalet for å sikre at alle har like muligheter. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
