Den norske kirke, Kirkerådet

Dato: 29.08.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar- forslag til endringar i krisesenterlova Kirkerådet viser til høringsbrev publisert 14.6.24 og ønsker med dette å avgi høringssvar. Den norske kirke (Dnk) har en viktig samfunnsrolle med 3,45 millioner medlemmer, 78 000 frivillige og over 10.000 ansatte. Det er nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep i Den norske kirke. Kirken har et sterkt engasjement både internt, nasjonalt og internasjonalt mot vold og overgrep. Under følger Kirkerådets merknader til høringen. Det er viktig at alle voldsutsatte har mulighet til å få hjelp på krisesenter. Kirkerådet er enig med NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter) i at begrensningen i gjeldende regelverk om individuell tilrettelegging, «så langt råd er», bør fjernes. Kirkerådet mener videre at det bør settes krav til krisesenterbygg, og at det er bekymringsfullt at en stor andel av byggene som er i bruk ikke er egnet til formålet. Omsorg for dyr bør ikke være en hindring for å få hjelp på krisesenter. Kirkerådet mener at det er behov for særskilte løsninger for kjæledyr. Kirkerådet støtter forslaget om å innføre en plikt for kommuner til å inngå avtaler med aktører som kan ivareta dyrene. Utsatte for vold i nære relasjoner skal ha et likeverdig krisesentertilbud, uavhengig av kjønn. Dagens forskjell i tilbud til menn og kvinner er etter Kirkerådets mening problematisk. Kirkerådet mener at fysiske adskilte botilbud for kvinner og menn er det beste, og at anbefalingene fra CEDAW og GREVIO om dette må tillegges vekt. Hver kommune bør kartlegge hvordan adskilte likeverdige tilbud til menn kan etableres og utbedres. Barn skal ivaretas på en god måte og deres rettigheter skal respekteres. Det er et vilkår at samvær alltid skal være til barnets beste. Kirkerådet viser til bestemmelsen i dansk rett om at det ikke skal være samvær når barn oppholder seg på krisesenter med en av foreldrene hvis det kan godtgjøres at oppholdet skyldes vold eller trusler om vold fra den andre forelderen. Forskning viser at å være vitne til at en nær omsorgsperson blir utsatt for vold eller trusler om dette er like skadelig som selv å være direkte utsatt. Kirkerådet mener derfor at dette bør vurderes tatt inn også i den norske krisesenterlova. Det bør imidlertid være strenge krav til dokumentasjon, og barnet bør også høres i saken. Krisesentrene kan ha en rolle i å bidra med å opplyse saken. Kirkerådet støtter departementets forslag om å tydeliggjøre kommunens ansvar for å gi et tilrettelagt tilbud til samer i tråd med prinsippet om likeverdige offentlige tjenester, nasjonal rett og internasjonale konvensjoner. Kirkerådet gir også sin støtte til en tydeliggjøring av plikten til oppfølging i reetableringsfasen i samarbeid med andre tjenester slik det er definert i høringsnotatet punkt 9.3. Presiseringen om at det ikke kan kreves egenandel for utgifter til mat eller reise, er viktig for å sikre alle lik tilgang til krisesentrene. Kirkerådet har ikke kommentarer til hvordan en refusjonsordning for reise til og fra krisesentrene kan utformes. Det ligger i sakens natur at krisesentrene håndterer mye sensitiv personinformasjon. Det er viktig at håndteringen av slike opplysninger skjer i overenstemmelse med personvernforordningen og annet relevant regelverk. Kirkerådet vurderer at forslaget om en egen lovhjemmel om behandling av personopplysninger er et bedre rettslig grunnlag enn dagens ordning som er samtykkebasert. Med vennlig hilsen Ole Edvard Wold-Reitan direktør Jan Christian Kielland avdelingsdirektør Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"