Dato: 16.09.2024 Svartype: Med merknad HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I KRISESENTERLOVEN Vi takker for muligheten til å komme med innspill til høringen av forslag til endringer i krisesenterloven mv. Denne uttalelsen er på vegne av Huset Bergen AS Huset Bergen AS er et Brukerstyrt Hus på rusfeltet for mennesker som er eller har vert rusmiddelavhengige og deres pårørende. Vi jobber aktivt for å bedre hjelpen , samt bidra til at rusmiddelavhengige får lik rett til tjenester og for deres pårørende får ved brudd med voldsutøver og i tiden etter brudd. Vi arbeider tett opp mot mennesker utsatt for alvorlig og grov vold hvor det ikke er en direkte familiær relasjon men, i dette miljøet er det likevel en «nær relasjon» som oppstår fort og behov mennesker med ruslidelse har bruk for hjelp via Krisesenter. Det er viktig å presisere her at et Krisesenter for denne gruppen skal være et sted man er beskyttet fra voldsutøver og ikke et «behandlings tilbud» for sin ruslidelse forstått i at den utsatte skal bli rusmiddelfri, men gjerne må ha medisinsk behandling og støtte. T ilbakemeldinger på tjenesten Tilbakemeldinger og ønsker er: Ønsker om mer ro og stabilitet under oppholdet. Man er i en akutt krise og har behov for mer støtte og omsorg i denne fasen. Flere rapporterer at grunnen til at de forlater krisesenteret etter kort tid er fordi det er krevende og ikke mulig for beskyttelse for de som ikke er i LAR og eller har fastlege som er klar over ens ruslidelse, eller har en fastlege med forståelse for ens ruslidelse/avhengighet og derfor ikke får det rusmiddelet man er i behov av. Når en voldsutøver i tillegg prøver å få den utsatte hjem igjen blir det vanskelig for den utsatte å bli værende gitt situasjonen og samtidig ha abstinenser Tilbud om psykologisk hjelp for den utsatte Tilbud om substitusjonsbehandling , også utenfor LAR Flere melder de ikke får komme inn da de ikke er i en «nær nok relasjon» og eller blir ansett som utfordrende i sin oppførsel. Det meldes tilbake at der er lite forståelse for både volden man er utsatt for med en samtidig ruslidelse. Nær relasjonsprinsippet nder krisesenterloven fungerer ikke blant de med alvorlig lidelse og eller avhengiget til illegale rusmidler Transport til krisesenteret foregår ofte med taxi. Flere med mioritetsbakgrunn har gitt tilbakemelding på at dette er farlig. De har opplevd at deres familier og eksmenn er blitt varslet av taxisjåfør om at hun og barna er på krisesenteret. De føler også på stor frykt når andre kommer i taxi til senteret. Krisesenter har ikke gode nok rammer for sikkerhet. De utsatte føler seg ikke beskyttet i lokalet grunnet manglende beskyttelsestiltak (lås, gjerder, åpenhet, «ikke hemmelig», mye trafikk) Mer hjelp i reetableringsfasen. Tilbakemeldinger er at det er liten eller ingen hjelp. Spesielt etnisk norske rapporterer at siden de blir sett på som ressurssterke blir de bedt om å finne ut av hjelpen på egen hånd. Hovedkontakten som den utsatte får tildelt ved ankomst har ikke en aktiv rolle. De utsatte etterlyser mer samtaler, bedre støtte og hjelp i kontakt med øvrig hjelpetjeneste. De som bor i distriktet skulle ønske de hadde tilbud om krisesenter lokalt. Lang reisevei og usikkerhet til hva man møter gjør at de vegrer seg for å be om opphold på krisesenter. Å forstå hva man utsettes for er viktig forebyggende arbeid. Vi vet at mange går tilbake til utøver flere ganger og volden eskalerer ofte i denne perioden. De fleste partnerdrap skjer også i bruddfasen eller etter brudd. Personer med kjent rusmiddelproblem eller psykiske lidinger Vi vil aller først poengtere at vi syns det er feil å se på ruslidelser og alle psykiske lidelser under samme punkt. Her bør det omformuleres og separeres. Psykiske lidelser - I kartleggingsfasen kan krisesenteret i langt større grad samarbeide med øvrige hjelpetjeneste. Her må helse og spesialisthelsetjenesten samarbeide tett med krisesenteret for å vurdere den enkeltes behov for trygging og ivaretagelse. Spesialisthelsetjenesten har også mulighet å tilby den voldsutsatte opphold i trygge rammer der fokuset bør være å lindre og behandle den psykiske ubalansen samtidig som man tilbyr et trygt opphold. Her må man være ærlige med den utsatte og fortelle hva man tenker og hvordan man vurderer. Gjensidig åpenhet er viktig i møte med mennesker. Følelsen av kontroll over egen situasjon er grunnleggende for en voldsutsatt. Psykiske lidelser er en sammensatt og komplekst og krever større samhandling med øvrige hjelpetjenester. Likevel er dette et krisesenter hvor vedkommende skal trygges og ikke en behandling Tilbud for kvinner og menn i aktiv rus- Vi presiserer her at tilbudet må være helt adskilt. Vi kan ikke ha likeverdig tilbud til denne gruppen (kvinner og menn samlokalisert). Voldsutsatte i aktiv rus har kjønnede utfordringer. Kvinner er utsatt for den groveste volden, kontrollen og utnyttelsen. Menn i aktiv rus blir oftere utsatt for vold fra sine nære, ikke så ofte fra sin partner. Rusmiljøene i Norge har endret seg drastisk de siste årene. Volden mot kvinnene er blitt grovere, de får mindre støtte fra andre i miljøet og den skjulte volden har økt. Før ble kvinner i miljøet beskyttet av menn i langt større grad enn i dag. Nå vegrer andre å involvere seg når de ser vold mot kvinner. Det er også mye seksuell utnyttelse i rusmiljøet, voldtekter og salg/bytte av seksuelle tjenester for rusmidler. Vi erfarer at miljøet er lite kjent med tilbudet på krisesenteret. Voldsutsatte opplever å ikke få tilbud om opphold når de møter helsevesen etter en alvorlig voldshendelse. Informasjon om tilbudet må bli gitt direkte til den utsatte. Denne gruppen utsatte har liten eller ingen mulighet å ha oversikt over hjelpetilbud på egenhånd. Samarbeid med organisasjoner på feltet vil være avgjørende for denne sårbare gruppen. Vi er veldig glade for at det opprettes tilbud for voldsutsatte kvinner i aktiv rus, men det er en del svakheter i dagens tilbud. Kvinner som har vært på krisesenter, rapporterer manglende kunnskap om vold og rusproblematikk hos de ansatte. De opplever også at tilbudet ikke er slik de forventer. Om man lever i aktiv rus må man kunne få innta «sin form» for rus på krisesenteret. Man kan ikke forvente at den utsatte skal slutte med sitt rusmiddelbruk i en akutt krisesituasjon. Det er flere utfordringer som dukker opp, hvor skal man få tak i sitt nødvendige rusmiddel? Kan man få substitutter ved krisesenteret? Hvem har ansvaret for å følge opp den utsatte, helsetjenesten, krisesenteret eller begge? Slik vi ser det er det en forskrift som skal til slik det ble gjort under Corona – og isolasjons hotellene for mennesker med ruslidelse Mange voldsutsatte med ruslidelser vegrer seg for å kontakte krisesenteret selv om de utsettes for livstruende grov vold. Dette begrunnes i frykt for barnevern og frykt for konsekvenser fordi man har en ruslidelse. Kunne det vært muligheter for en form for amnesti, tilsvarende den man har innen menneskehandel? Kunne de med ruslidelser fått løfte om absolutt taushetsplikt rundt rusbruk inntil den utsatte selv kunne være delaktig i sine fremtidsplaner? Det er mye mer rus i samfunnet nå. Vi tror at i fremtiden vil vi se en annerledes form for ruslidelser enn vi har vært vant til frem til nå. Illegal rusmiddelbruk er i langt større grad blitt noe man finner i alle samfunnslag, ikke bare de som man møter i gatebildet. Denne samfunnsutviklingen er skremmende, og krisesentrene vil få langt flere problemstillinger knyttet til ruslidelser i fremtiden. Vi opplever at det er mye mer rus i «vanlige» miljøer og at volden eskalerer i takt med rusbruk blant unge. Volden blir mer grenseløs, eksplosiv og får store konsekvenser for de utsatte. Her må ny kunnskap om ruslidelser i samfunnet bidra til å forme tilbudet til krisesenteret og øvrige hjelpetjenester. Krav til tilpassing Vi ønsker en oppheving av «så langt råd er». Det skal ikke være mulig for krisesenteret å avvise utsatte fordi de ikke har tilrettelagt tilbud, da må man opprette tilbud eller søke samarbeid med andre instanser for å ivareta den utsatte. Tilbudet til voldsutsatte med kjæledyr Vi håper alle krisesenter får plikt til å ha tilbud for kjæledyr og at dette reguleres i forskrift. De krisesentrene som kan legge til rette for å ta imot dyr i eksisterende tiltak må videreføre tilbudet. De som ikke har mulighet å tilrettelegge må ha plikt til å inngå avtaler med andre aktører som kan ta vare på dyrene i perioden den utsatte bor på krisesenteret. Kompetanse i krisesentertilbudet Vi krever krav til formell kompetanse for tilsetning ved krisesentertilbudet. For å jobbe med voldsutsatte i akutt krise må man ha inngående kunnskap om voldsproblematikk, begrepsforståelse, traumeforståelse og kriseforståelse m.m. Når man skal jobbe med voldsutsatte mennesker med ruslidelse , krever dette også egen kompetanse. Vi ser svakheter i de fleste profesjoner knyttet til kunnskap om vold i hjemmet. Vi håper departementet ser på muligheten til å opprette studiet «Vold i nære relasjoner» (videreutdanning 30 stp.) ved flere studiesteder en i dag. I tillegg til relevant høyere utdanning bør dette være et krav for tilsetning i tjenesten. Krav om tilsvarende kompetanseheving for de som allerede er ansatt i tjenesten. Og vi ønsker inn erfaring kompetanse hvilket flere studier fra utlandet viser at EK bygger raskere relasjoner med mennesker som har en ruslidelse Det er i dag en formening om at alle ansatte ved landets krisesenter har spiss kompetanse om vold i nære relasjoner. Det er da viktig at departementet setter krav til den formelle kunnskapen en må ha ved ansettelse. Oppfølging i reetableringsfasen Vi tenker at krisesentrene har en viktig rolle med å henvise sine brukere til koordinator tjenesten. Koordinatoren kan da starte sitt arbeid allerede i perioden den utsatte er på krisesenteret. En slik kommunalt koordinator vil da påse at den utsatte får informasjon og hjelp til alle utfordringer den utsatte vil møte i systemet. Koordinatoren vil ha ansvar for å samle øvrige instanser til samarbeidsmøter og kan påse at de ulike etatene gjør sin plikt i forhold til den utsattes situasjon. Det vil bli utarbeidet en individuell plan og videre vei. Krisesenteret vil da ha en aktiv rolle i planen da de vil være en aktør i den utsattes plan. Informasjonsflyten i tjenestene vil da bli betydelig bedre sett i lys av at alle involverte instanser får en plikt til å følge opp sitt ansvarsområde/tiltak. Samhandling til det beste for den utsatte. Da krisesentrene i Norge er ulikt driftet vil en kommunal koordinator bidra til å formalisere det helhetlige lovpålagte hjelpetilbudet. Siden koordinatoren skal følge den utsatt i en lang periode vil krisesenterets rolle være i en den akutte, beskyttende fasen. De blir en aktør i en større plan og ikke den som er ansvarlig for annet en sin rolle. Om utgifter til reise Reiseutgifter til krisesenteret i den akutte fasen må bli fullt ut dekket av kommunen. Krisesenteret skal være lavterskel og det skal ikke være økonomisk betinget om man kan oppsøke akutt vern. Utgifter til nødvendig transport når man oppholder seg på krisesenteret kan vurderes i hvert enkelt tilfelle. Her må man vurdere om transporten er en del av oppfølgingen av den utsatte eks. avhør hos politi, møte med advokat, møte med koordinator o.l. For private ærend må man vurdere dette opp mot den utsattes mulighet til å betale selv. Krisesenteret bør her hjelpe den utsatte å søke om økonomisk støtte slik at hen kan betale selv om krisesenteret ikke dekker reise. Behovet for en forskrift om behandling av personopplysninger Vi ønsker å at samtykke til behandling av våre egne opplysninger og retten til å bestemme over eget liv. Vi vil også presisere at flere av våre voldsutøverer har innsyn i våre journaler og taushetsbelagte opplysninger som ledd i voldsregimet vi lever under. Det må her vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle hvordan opplysningene om den utsatte blir dokumentert. Ved at voldsutøver har tilgang til den utsatte sine journaler vil dokumentering av sensitiv informasjon være farlig for den utsatte. Den voldsutsatte skal også vite hva som blir dokumentert om seg selv til enhver tid. Referat som blir skrevet skal alltid skrives i samarbeid med den utsatte selv før det blir journalført. Ved felles foreldrerett vil den andre forelderen ha automatisk innsyn i barnets journal. Her må forskriften ta hensyn til innsyn og vurdere hva som blir journalført og hvor. Vi støtter ikke ordlyd i § 3 «så langt råd». Vårt forslag er « Kommunen skal sørgje for at tilbudet blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. » Vennlig hilsen Marianne Cook Pierron Daglig leder Huset Bergen AS Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
