Krisesenteret i Moss

Barne- ungdoms- og familiedirektoratets faglige veileder for krisesentertilbudet kommer med klare anbefalinger til rammer for tilbudet. Moss kommune og Krisesenteret i Moss har vedtatt å følge disse anbefalingene og har en bemanningsplan og en kompetanseplan der målet er at alle stillinger bemannes med relevant treårig høyskole og eller universitetsutdanning samt relevant tilleggskompetanse. Moss krisesenter mener at anbefalinger om bemanning i tillegg må komme i form av krav i forskrift.

Dagens krisesenter lov slår fast at tilbudet skal være «heildøgns». Dette har blitt tolket som at tilbudet må være døgnåpent. Krisesenteret i Moss anbefaler derfor at det legges til grunn en bemanningsnorm som sikrer en grunnbemanning på minimum to på jobb på krisesenter på alle dag- og kveldsvakter, også i helg og høytid. Dette er av essensiell betydning for å kunne ivareta sikkerhet og beredskap. Vår opplevelse er at volden er grovere og at voldsutøvere er mer desperate. Det er flere forsøk på inntrengning og oppmøte av voldsutøver ved krisesenteret enn det har vært tidligere, noe som øker risiko for voldsutsatthet og behov for styrking av sikkerhet og økt bemanning.

«Forebygging og tidlig innsats» er en setning som er langt fremme i rapporter som gjelder vold og overgrep. Krisesentertilbudet er en sentral del av kommunenes forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Derfor bør dette spesifiseres i loven, som en av oppgavene krisesentrene har. Krisesenteret i Moss er definert som kompetansesenter for det voldsforebyggende arbeidet i kommunene Moss, Våler og Råde. Dette er nedfelt i «Uten vold», handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Moss, Våler og Råde 2022-2025. En presisering av forebygging som oppgave viser til en aktiv rolle i utadrettet forebyggingsarbeid i kommunene. Punktet fordrer også at krisesentrene må ha bemanning nok til å kunne jobbe utadrettet med forebygging. Krisesenteret i Moss ønsker derfor å tilføye et nytt punkt e. under §2:

Gjennomsnittlig botid for barn på krisesenteret i Moss var i 2023 40 døgn, I 2022 var det 60 døgn. Dette er lang tid for barn. At ansatte innehar den kompetanse som er nødvendig og at bemanningen sikrer at kompetansen kan benyttes er en forutsetting for å kunne imøtekomme voldsutsatte barns behov i den emosjonelle og fysiske krisesituasjonen de befinner seg i på et krisesenter. Det å kunne fortsette skolegang, barnehageopphold, gå på treninger og være sammen med venner bidrar til å opprettholde en viss normalitet i hverdagen. Krisesentrene må derfor settes i stand til å kunne imøtekomme barns behov. Viser også til Redd Barnas rapport[7]hvor barn selv forteller om sine erfaringer fra krisesenter. Rapporten understreker behovet for flere ansatte til å ivareta barnas behov.

Barnehageplasser og skoleskyss både i barne, -ungdoms og videregående skole burde være en selvfølge og bør inntas i ny lov. Moss krisesenter erfarer at manglende transport til og fra barnehage og skoleskyss for unge i videregående gjør at voldsutsatte vegrer seg for å bo på krisesenteret eller har et kortere opphold enn de burde ha for å kunne få en bedre reetablering. Videre bør det understrekes at voldsutsatthet bør inngå som kriterium ved opptak av barn i barnehager når sosiale forhold legges til grunn ved prioritering.

Krisesenter i Moss erfarer at det er voldsutsatte som ikke forlater voldsutøver uten at kjæledyr også ivaretas. Til nå har dette blitt ivaretatt med ad-hook løsninger når dette har vært mulig. Det er viktig å ha på plass avtaler som ivaretar kjæledyr til voldsutsatte. Kostnader knyttet til dette må også dekkes, for eksempel gjennom en refusjonsordning.

Krisesenteret i Moss er av den oppfatning at alle krisesenter bør ha sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Videre må alle krisesentre ha ansatte med relevant barnefaglig kompetanse på høgskolenivå

Ansatte på krisesenter bør også ha kompetanse om vold og overgrep, traumer, helseutfordringer knyttet til rus og psykiatri og om ulike minoriteter. Dette kan sikres gjennom krav om planer for opplæring og kompetanse ved hvert senter samt krav ved ansettelse. De ansatte på krisesentrene må ha tilgang til læringsressurser og ha mulighet til å heve sin kompetanse på relevante områder.

Krisesenteret i Moss mener at tilbudet til menn må styrkes.

Et reelt løft av krisesentertilbudet til menn innebærer flere ansatte, bedre tilrettelagte bygg og mer fleksibilitet. Krisesentertilbud hvor sikkerhet og bemanning er ivaretatt vil kunne gi menn et likeverdig tilbud med kvinner i samme bygg med tilrettelegginger som ivaretar individuelle behov. Det må tilrettelegges for flere menn ansatt på krisesentrene. Menn ansatt på krisesenter bidrar positivt til å imøtekomme brukere på en mer allsidig måte enn når de kun har kvinner å forholde seg til. Vi har opplevd at et barn med mor og et barn med far bor her samtidig uten at barna kunne møtes selv om dette hadde vært til beste for begge barna og deres foreldre. I slike tilfeller er nåværende lov om krisesenter hinder for «Barnets beste».

Krisesentrene skal gi et likeverdig tilbud uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, legning, språk, livssyn, religion, funksjonsnedsettelse, alder og kulturell bakgrunn. Dette ivaretas ikke med adskilte botilbud for menn og kvinner. Krisesenteret i Moss erfarer ikke at menn eller kvinner frykter eller blir traumatiserte av voldsutøvers som kjønn generelt, men av den eller de eksplisitte voldsutøver/e som de har erfaring med. Våre erfaringer er da i tråd med den forskning og de erfaringer som ble presentert på Romerike krisesenter sin konferanse 5. september [8] . Konferansen hadde tema «Et krisesenter for alle». Her ble forskning, pågående forsøk og erfaringer fra Danmark, Norge og Finland presentert.

En fortsettelse av krisesenterlovens § 2 der det fremgår at «Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal være fysisk adskilde» oppleves ikke å være i tråd med forskning på området eller erfaringer krisesentersom i for eksempel Finnland og Danmark har med at menn og kvinner bor på samme krisesenter. Samfunnet blir stadig mindre homogent, derfor må krisesentrenes tilrettelegging følge samfunnsutviklingen heller enn å stagnere. Fordommer og utdaterte politisk motiverte synspunkter bør ikke legges til grunn ved lovendring av krisesenterloven.

Krisesenteret i Moss ønsker å kunne ivareta alle mennesker utsatt for vold. Erfaring viser at mange har nytte av, og behov for, fellesskap med andre voldsutsatte på veien tilbake til reetablering i trygghet og uten vold. Dette fellesskapet bunner i voldsutsatthet og er på tvers av kjønnsidentitet, kjønn, legning alder eller etnisk tilhørighet. Vi lever i et flerkjønnet samfunn og ønsker ikke at krisesenterloven fortsatt skal bidra til økt grad av stigmatisering på et kjønnsbasert grunnlag.

Barets beste i denne sammenhengen må også understrekes. Barnets beste ivaretas ved at barn og foreldre sammen opplever et trygt og godt bofellesskap. Ikke ved en understrekning av at «det annet kjønn generelt er farlig» slik vi opplever at krisesenterloven gjør i dag. Tvert imot vil erfaringer med sammensatt gruppe mennesker i tilsvarende situasjon som dem selv kunne bidra til økt trygghet og trivsel. Å oppleve at det fins voldsutsatte med samme kjønn som erfart voldsutøver og at disse er gode omsorgspersoner mener vi er til barnets beste.

Det er en del kvinner som bor på krisesenter som har ikke-norsk etnisk bakgrunn. For krisesenteret i Moss utgjorde det i 2023 59%. Det er viktig å understreke at en del av dem er gift med norske menn. Det er ikke kunnskapsbasert belegg for å si at kvinner med ikke etnisk norsk bakgrunn vil ha høyere terskel for å søke hjelp på krisesenter ved en felles bosituasjon. Det blir derfor feil å legge en slik hypotese til grunn for en lovtekst for fremtiden.

Krisesenteret i Moss ønsker derfor at krisesenterloven endres på dette området.

Krisesenteret i Moss ønsker at § 2 om at «Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde.» tas vekk og at loven åpner for at menn og kvinner bor sammen. Loven bør videre sikre at individuell tilrettelegging i form av boenheter med mulighet for skjerming av de som trenger det, uansett årsak ivaretas.

Krisesenteret er et lavterskeltilbud og krisesentrene skal ikke ha noen rolle når det gjelder vurdering av samvær. Det er likevel viktig å ta med seg at samvær kan være en ny arena for vold og som derfor krever andre løsninger enn de vi har i dag. Erfaringer fra Moss krisesenter er at samvær gjennomføres på tross av at det skal tas hensyn til barnets beste. Rett til samvær prioriteres foran barns trygghet. Redsel for sanksjoner ved tilbakeholdelse av samvær legges i vektskålen sammen med bekymringer for mulige negative hendelser ved samvær med voldsutøver. Det er et av flere dilemmaer vi opplever voldsutsatte foreldre står i. Systemet premierer samarbeid. Også vel vitende om at det i bruddfasen er forhøyet risiko for økt vold. Samarbeid fungerer i likeverdige relasjoner, men kan i verste fall legge til rette for fortsettelsesvold der den ene forelderen har vært utsatt for vold.

De ansatte på krisesenter skal imidlertid ikke ta avgjørelser om samvær skal finne sted eller ikke. Krisesentrene skal fortsette å være lavterskeltilbud som gir råd og støtte til de som benytter seg av tilbudet.

Krisesenteret i Moss erfarer godt og konstruktivt samarbeid med relevante kommunal, fylkeskommunale og statlige tjenester i arbeidet med reetablering. Prosessen med reetablering starter tidlig i oppholdet. Krisesenteret har hatt mange prosjekter som har gått på samarbeid og informasjonsarbeid. Dette har bidratt til kunnskapsbaserte vurderinger i resten av hjelpeapparatet i våre kommuner. Implementering av kunnskap om vold i alle deler av relevant tjenesteapparat er en forutsetting for å kunne sikre at voldsutsatte reetableres på en slik måte at de kan leve trygge liv videre. Mangelen på boliger er en utfordring. Manglende psykisk helsehjelp er en annen utfordring. Tid og menneskelige ressurser hos krisesenteret til oppfølging etter utflytting er en stor utfordring da det er krisesenteret som i de fleste tilfeller følger opp og koordinerer i reetableringsfasen. Det bør også tas med at tilbud om hjelp til voldsutøver er et manglende element i arbeidet med reetablering og livet etter opphold på krisesenter. Dette er noe som også må sees i sammenheng med «Barnets beste». Barnet har fortsatt to foreldre selv om den ene har utøvd vold.

Krisesenteret i Moss støtter presiseringen om at man ikke kan kreve betaling for mat til kostpris. Sentrene må ha mulighet til å ha «nødmat» slik at de som kommer uten noe midler eller mat har mulighet til å få mat og drikke inntil de får mulighet til å kjøpe det selv. Enten i støtte fra NAV eller tilgang til egne midler. Refusjonsordning for dekte reiseutgifter til og fra krisesentre anbefales.

Krisesenteret i Moss mener en endring og oppgradering av krisesenterloven er på høy tid. Forskning på vold, både omfangsstudier og økonomirapporter samt rapport fra riksrevisjonen viser at reglene hverken imøtekommer eller dekker de behov og utfordringer som voldsutsatte har i dag. Voldsomfanget øker og kostnadene på grunn av skadeomfang og konsekvenser av volden er enorm. Krav til kompetanse, bemanning og fleksibilitet i bosituasjonen på et krisesenter er essensielt.

Videre vil vi anmode utvalget om å avvente forskningsrapport og erfaringer fra forsøket med «Et krisesenter for alle» som krisesenteret på Romerike har gjennomført før det konkluderes om § 2. og punktet som gjelder adskilte boenheter for kvinner og menn.

Krisesenteret i Moss er ikke enige med krisesentersekretariatets høringsinnspill i denne saken og vil understreke at Krisesetersekretariatet hverken har spurt oss som medlem eller innhentet synspunkter eller erfaringer fra vårt krisesenter i denne saken.

[1] https://rm.coe.int/grevio-inf-2022-30-report-norway-eng-pour-publication/1680a923f8

[2] https://documents.un.org/doc/undoc/gen/n23/064/97/pdf/n2306497.pdf

[3] https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-myndighetenes-innsats-mot-vold-i-nare-relasjoner/

[4] NKVTS_Rapport_1_23_Omfang_vold_overgrep-2023.pdf

[5] Mottakers navn (politiet.no)

[6] https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-15-Samfunnsokonomiske-kostnader-av-vold-i-naere-relasjoner.pdf

[7] https://resourcecentre.savethechildren.net/pdf/Rapport-om-barns-stemmer-fra-krisesenter_Redd-Barna-2024.pdf/

[8] "Et krisesenter for alle?" Opptak fra hele konferansen. (youtube.com)