Nesodden kommune

Barne- og familiedepartementet har sendt forslag til endringer i lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) på høring.

I krisesenterloven legges det til kommunen å sørge for et krisesentertilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesentertilbudet i Norge er godt, men det er avdekt enkelte svakheter og departementet foreslår derfor enkelte endringer i loven for å utbedre dette. Formålet er å styrke krisesentertilbudet slik at kvinner, menn og barn, får et helhetlig tilbud som er tilpasset behovene og livssituasjonen deres.

Krisesentertilbudet skal være et kommunalt tilbud finansiert gjennom kommunerammen.

Krise- og incestsenteret (KISIF) i Follo er et interkommunalt selskap (IKS), og vertskommunen er Ås. Selskapet er eiet av alle de seks Follo kommunene: Ås, Nordre Follo, Nesodden, Vestby, Frogn og Enebakk. Representantskapet er Krise- og incestsenterets øverste organ.

Senteret har åpent hele døgnet – hele året og de jobber etter prinsippet ”hjelp til selvhjelp” . Krisesenteret er et lavterskeltilbud som betyr at du ikke trenger noen henvisning for å kontakte krisesenteret. Alle i Nesodden kommune kan benytte seg av tilbudet og innbyggere kan også selv kontakte for senteret ved behov.

Høringssvar fra Nesodden kommune har vært til behandling i formansskapet og vedtatt 28.08.24

«Personar med funksjonsnedsetjing og med utviklingshemming er andre grupper som heller ikkje får eit tilfredsstillande tilbod. I Menon Economics sin gjennomgang av 18 NIM. Rus og menneskerettigheter. Rapport utgitt: 21. september 2022 25 krisesenterbygg frå 2024, kjem det fram at 40 prosent av krisesentera har bygg som ikkje er universelt utforma, og 33 prosent har uteområde som ikkje er det. Dette er òg ei hindring for barn med funksjonsnedsetjing som kjem saman med ein vaksen omsorgsperson. Når det gjeld utviklingshemming er hovudutfordringa manglande kompetanse ved krisesentera».

Kommunen støtter fokus på både krav til universell utforming og krav til kompetanse rundt utviklingshemming på krisesentrene i Norge.

I dag har KISIF et godt tilrettelagt skysstilbud til skolebarn. Senteret ønsker også at tilbudet skal gjelde SFO, slik at barna ikke blir hentet etter skoletid, men får være med resten av klassen videre utover dagen.

Når det gjelder barn i barnehage, bør skysstilbudet utvides.

Dette gjelder bare barn hvor fare og risiko er vurdert med besøksforbud etc. Dette for at ansatte i skole og barnehage skal kunne ivareta barnas sikkerhet.

Tillegget om kommunens plikt til å sørge for likeverdige alternative botilbud for brukere som ikke kan benytte botilbudet ved krisesenteret er en nødvendig presisering.

Departementet bør stille krav til fysisk sikring og utforming av lokalene. I dette ligger mulighet for å gi voksne og barn, både beboere og dagbrukere et likt godt tilbud.

Det er viktig at de som blir ansatt har den kompetansen som skal til for å ivareta alle brukeres særskilte behov. I dag er det mulighet til å stille krav til hva slags utdanning de ansatte skal ha. KISIF søker etter personer med høyskole eller tilsvarende i brukerrettede stillinger, og har god erfaring med det. Det gir trygghet for det tilbudet senteret gir.

Det anbefales fra KISIF å avvente resultatet av forsøket som Romerike krisesenter har startet, og følgeevalueringsrapporten som kommer i oktober, før man konkluderer.

Ut fra departementets to forslag til endring, mener vi at det bør være opp til kommunene og krisesentrene å velge løsning. Som departementet skriver, er det store forskjeller på eksisterende lokaler og bemanning. Kommunene skal sammen med krisesentrene sørge for at tilbudet til brukerne blir ivaretatt, og kan da velge andre individuelle løsninger.

Botilbudene skal være like - det er viktig at alle brukere av tilbudet har like fasiliteter. Det betyr beboerrom, felles rom, tilbud til aktiviteter for barn og voksne. Det samme gjelder uteområdene. I tillegg gjelder det sikkerhet og kameraovervåking.

-Beboerne, voksne og barn må få like mye bistand, samtaler og oppfølging av de ansatte uavhengig av hvordan boenhetene blir plassert.

Ved vurdering av samvær er det forelderen som avgjør dette. KISIF kan komme med betraktninger og veilede, men avgjørelsen ligger hos andre. Når barnevern eller barnevernvakt inne i bildet, og hvis de er fare for at barnet kan bli utsatt for vold så melder vi vår bekymring. Men det er ikke KISIF som tar avgjørelsen som krisesenter. Det er barnevern, familievernkontor og retten som bør se på hvordan barns rettigheter blir ivaretatt og fulgt opp i forbindelse med samvær.

KISIF kobler alltid på det øvrige hjelpeapparatet i kommunen brukeren skal tilbake til. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler med alle virksomheter i de 6 samarbeidskommunene. Samarbeidsavtalene er forpliktene for begge parter.

I selskapsavtalen står det under Formål følgende to kulepunkter:

Det står også et eget punkt om kommunenes ansvar:

Det er kommunen der vedkommende er folkeregistrert som er ansvarlig for den enkelte bruker av krisesenteret. Kommunen forplikter seg til å yte økonomisk hjelp i henhold til "Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og "Lov om barneverntjenester"; uavhengig av om kommunen har medvirket til å skaffe plass på senteret.

Kommunen støtter kravet om at det ikke skal kunne kreves egenandel på mat.

Noe av det viktigste, og som ikke er diskutert i dokumentet er det faktum at mange av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan gå ut, og av den grunn er avhengig av at de ansatte på krisesenteret handler det beboeren har behov for, både mat og medisiner og andre ting. Argumentet om at de som arbeider på krisesenteret bør bruke tid til brukerrelatert arbeid og ikke på å handle inn mat er ikke reelt. Ansatte skal nå ut å handle for hver og en beboer, og det antas at det vil bli mer krevende for primærkontaktene enn tidligere.

Ny § 5 a Behandling av personopplysninger.

Endringen gir klar føring på hvordan det skal innhentes og behandle personopplysninger.