Dato: 13.09.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill fra Nord-Trøndelag krisesenter IKS på høring til forslag til endringer i lov 19.juni 2009 nr 44 om kommunale krisesentertilbud. Nord-Trøndelag krisesenter IKS takker for muligheten til å gi innspill til høringsforslaget. Krisesenteret driftes som et interkommunalt selskap, med hele 22 eierkommuner. Senteret dekker et stort geografisk område med lange reiseavstander for mange. Senteret gir et krisesentertilbud til omlag 150 000 innbyggere. Det er 14 ansatte i 8,5 årsverk. Ansatte har tverrfaglig kompetanse og lang erfaring fra voldsfeltet. Krisesenteret er lokalisert i et bygg fra 2018 som er bygd spesielt for formålet. Senteret har tilbudet til menn samlokaliesert med tilbudet for kvinner, men tilbudene er fysisk adskilt, med egen inngang og sluse til hvert tilbud. Det er viktig at de økonomiske rammene for krisesentrene i landet er tilstrekkelige til at man kan gi et tilgjengelig lavterkseltilbud av god kvalitet til alle som trenger det. Ansatte bør ha kompetanse til å møte voksne og barn som er i krise og som er utsatt for vold, og bemanningen må være på et slikt nivå at man kan ta vare på de som trenger det på en god måte. Vårt senter har vært i drift siden 1981 og det har vært en stor utvikling i tjenesten og i tilbudet på disse årene. I dag ser vi at det kanskje er større forskjeller sentrene imellom enn noen gang. Både i driftrsform, størrelse, befolkningsgrunnlag, økonomi, bygg, kompetanse og ressurser for øvrig. Det er viktig med fleksibilitet for kommunene slik at man har mulighet for lokale tilpasninger, men samtidig bør det legges noen tydeligere føringer for innholdet i tjenesten slik at tilbudet blir mest mulig likveverdig uavhengig av hvor i landet man bor. Kap. 5 Et individuelt tilpassa tilbud: Om tilbudet til barn: Mange av våre brukere har lang avstand hjem til egen kommune og til barnas barnehage og skole. For mange vil det ikke være praktisk mulig å komme seg dit. Krisesentrene må ha økonomiske og byggningsmessie ressurser, og kompetanse, til å kunne gi barn på senteret en så god hverdag som mulig (aktiviteter, lekeområder og hjemmeskole som eksempler) Krisesenteret støtter presiseringen i lovforslaget om at kommunen må kunne gi et alternativt tilbud til de brukerne som av ulike grunner ikke kan benytte seg av botilbudet på krisesenteret. Dette er en kjent utfordring vi ofte står ovenfor. For eksempel dersom voldsutsatt har rusproblematikk og trenger et botilbud, samtidig som vi har familier med barn på senteret. Om kjæledyr: Krisesentrene bør gis i oppgave å inngå avtale med for eksempel dyrebeskyttelsen, kattehotell og kennel slik at beboere som har kjæledyr kan få rask hjelp til å plassere disse. Det må være mulig for krisesenteret å få utgifter til slike opphold for kjæledyr refundert. Det er ikke ønskelig at krisesentrene skal ha tilbud til dyr lokalisert i tilknytning til sentrene. Om kompetanse: Det bør stilles som krav at det til enhver tid er minst èn ansatt med sosialfaglig eller annen relevant utdanning på bachelornivå på jobb på krisesenteret. Mulighet for unntak for natt og muligens også helg. Dette siste må kunne vurderes noe fleksibelt ut i fra situasjon, sikkerhetsvurdering, faglig forsvarlighet og så videre. Kap. 6 Tilbudet til menn og deres barn Nord-Trøndelag krisesenter er på bakgrunn av erfaring av den oppfatning at samlokaliserte krisesenter der tilbudene er fysisk atskilt med egen inngang og sluse er den beste og minst ressurskrevende løsningen. Det bør være opp til krisesentrene selv om, og når man eventuelt åpner opp mellom avdelingene slik at menn med barn også kan benytte seg av fellesarealer og aktiviteter. Krisesentrene er kapable til å gjøre faglige vurderinger og risikovurderinger i forkant av at man åpner opp mellom tilbudene. Å tenke seg at man skal ha et fullverdig godt nok tilbud til menn og deres barn dersom man skal ha tilbudene fysisk atskilt virker for oss som en utopisk og lite gjennomførbar løsning. Tilbudet til menn, særlig fedre med barn, er i dag altfor dårlig. En samlokalisering med mulighet for fellesskap vil være enklere og rimeligere å få til enn to separate helt likeverdige tilbud. Kap 7. Samvær for barn Krisesentrene skal ikke ha en rolle i vurdering av om det skal være samvær mellom barn og forelder som ikke er på senteret, eller i gjennomføring av dette. Det kan imidlertid presiseres at krisesenteret på forespørsel kan bes om å uttale seg når andre instanser skal vurdere dette spørsmålet. Ansatte på krisesenter er sammen med barn og forelder over lengre tid og har ofte en god relasjon til barna og dermed et godt grunnlag for å kunne gi en uttalelse. Krisesenteret synes den danske modellen kan være verdt å vurdere nærmere. kap 8. Samisk befolkning Nord-Trøndelag krisesenter IKS er lokalisert i et område av landet som har samisk befolkning og to av eierkommunene er forvaltningskommune for samisk språk. Dette bør stille krav til at vårt senter tar et større ansvar for kompetanseutvikling og formidling av kunnskap om utfordringer for voldsutsatte med samisk bakgrunn, samt samarbeid med andre fagmiljø i forhold til dette. Dette kan presiseres tydeliger i lovverk, samtidig som det da må legges noen føringer om hvordan dette skal hensyntas økonomisk. Kap 10. Gratisprinsippet Det er bra at det understrekes at krisesentertilbudet skal være gratis og at det ikke skal være mulig å ta betalt for mat. Når det gjelder reise til krisesenteret har vi erfaring med at det løser seg i de fleste tilfeller, tross lange avstander. Noen kjører eller blir kjørt, noen tar offentlig transport og betaler selv og noen få trenger å ta taxi uten at de nødvendigvis har midler til å betale for denne. Vår praksis er da å gi bruker mulighet til å ta taxi, når det ikke er andre alternativer, og at vi betaler for taxi. Krisesentrene bør ha mulighet til å få disse utgiftene refundert når man kan dokumenterer at det var et reelt behov for å legge ut for transport til senteret. Kap 11. Tilgang til å behandle personopplysninger Krisesenteret mener det er bra at det tas inn ny § 5a som gir krisesenteret anledning til å behandle personopplysninger. Det er også bra at man da ikke lenger skal operere med å hente inn samtykke fra bruker. I tillegg bør det vurderes om det er hensiktsmessig å innføre journalplikt for krisesentrene. Avsluttende kommentarer: Det er behov for å se på finansieringen av krisesentrene, særlig med tanke på å gi krisesentre med svært dårlig økonomi mulighet til å komme seg opp på et nivå som gjør at tilbudet til brukerne blir bedre og mer i tråd med eksisterende (og nytt) lovverk. De trange økonomiske rammene for enkelte sentre kan i praksis føre til lavere bemanning, for lite kompetanse, dårligere bygg og et generelt dårligere tilbud enn det voldsutsatte trenger og fortjener. I et samfunnsøkonomisk og i et menneskelig perspektiv er det mye å hente på å forebygge og å stoppe volden så tidlig som mulig. Krisesentrens rolle i forebygging, avdekking, bistand og oppfølging i reetablering kan med fordel understrekes enda tydeligere som en del av kommunens innsats, men da må det følge med ressurser for å sette sentrene i stand til å utføre disse oppgavene på en god måte. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
