Dato: 09.09.2024 Svartype: Med merknad Høring – forslag til endringer i Krisesenterloven Skriftlig innspill til høring i Barne- og familiedepartementets forslag til endring av lov 19.juni 2009 nr 44 om kommunalt krisesentertilbud (krisesenterloven). Thereses Hus takker for muligheten til å gi høringsinnspill. Thereses Hus er Oslo kommunes tilbud til kvinner med rusutfordringer som er voldsutsatte og i behov av beskyttelse. Thereses Hus har gitt et tilbud til bostedsløse kvinner med rusutfordringer siden 1986. Thereses hus ønsker å gi innspill på det som er vårt kompetanseområde og ikke nødvendigvis hele loven. Det betyr at vi i hovedsak fokuserer på kvinnenes situasjon i dette høringsforslaget, men vi ønsker velkommen en ny krisesenterlov hvor alle kjønn og ikke-binære er inkludert. I hovedsak svarer vi ut deler av spørsmålene stilt i kapitel 5, men har også en liten bemerkning om definisjonen av vold og til kapitel 6. Bemerkninger til definisjon av vold Ny definisjon? WHO har laget en typologisering over voldsformer som inkluderer det relasjonelle aspektet over hvilke relasjoner volden kan forekomme. For kvinnelige rusbrukere blir det WHO kaller «interpersonlig vold» (altså nærmiljø) det sentrale. Dette inkluderer vold i nære relasjoner, men også den volden man kan bli utsatt for i nærmiljøet. Kvinnene i rusmiljøet blir ofte utsatt for vold i nærmiljøet. Vi mener at ny lov må ha en bredere forståelse av det relasjonelle aspektet, i tråd med WHO, som i dagens lov «nær relasjon» ikke dekker eller tolkes ulikt. Bemerkninger nøkkeltall Viktig å være klar over at nøkkeltallene ikke inkluderer tall fra voldsutsatte i rusmiljøet. Tilbud til voldsutsatte i rusmiljøet rapporterer ikke til Bufdir såfremt de ikke er en del av et ordinært krisesenter. Bemerkninger til kapitel 5 Eit individuelt tilpassa tilbud Ad 5.3.3 Alternative Butilbud Bakgrunn Thereses Hus har arbeidet med kvinner i rusmiljøet siden 1986, og har derfor opparbeidet omfattende erfaring med koblingen mellom kvinner, rus og vold. Vår første systematiske kartlegging av vold blant kvinnene som brukte Thereses Hus, ble gjennomført i 2005. Vi intervjuet nesten 100 kvinner om deres erfaringer med vold både i livet generelt og nylig, samt om de hadde fått hjelp fra NAV, helsetjenesten eller andre. Resultatene viste at 90 % kvinnene hadde opplevd vold i løpet av livet, 50 % i løpet av den siste uken, men nesten ingen hadde mottatt hjelp eller blitt spurt om de var voldsutsatt. En lignende kartlegging utført av Tyrili i 2014 bekreftet disse funnene. I 2018 søkte Thereses Hus, i samarbeid med Oslo Krisesenter, om midler fra Bufdir for et toårig prosjekt. En ny kartlegging viste igjen at kvinner i rusmiljøet er ekstremt utsatt for hyppig og grov vold. Utfordringer og tiltak I 2018 ble Thereses Hus utpekt som Oslo kommunes krisesentertilbud for kvinner med problematisk rusbruk og voldserfaring. Vi har siden samarbeidet tett med flere krisesentre og kommuner i Norge. Vi ser at det er utfordrende for krisesentre å oppnå nødvendig kompetanse innen psykisk helse og rus, samtidig som de opprettholder tilbud både for vanlige krisesenterplasser og spesialplasser for kvinner med rusproblemer. Metodikken i arbeid med kvinner med alvorlig og kompleks rusavhengighet, ofte med dårlig psykisk helse og høy grad av voldsutsatthet, skiller seg betydelig fra den vanlige krisesenterpraksisen. Kvinner med rusproblemer vender ofte tilbake til miljøer hvor de risikerer å bli utsatt for vold, fordi det er her de får tilgang til rusmidler. Dette krever en annen tilnærming til sikkerhetsarbeid og sikkerhetsvurderinger. Utfordringer i dagens system Thereses hus har hatt en krisesenterfunksjon for voldsuttsatte kvinner med problematisk rusbruk siden 2018. I perioder har vi stor pågang fra kommunene rundt Oslo som ikke har krisesentertilbud til denne gruppen. Vi har sett liten endring i omliggende kommuners evne til å gi et tilrettelagt individuelt tilbud. Svært ofte går det igjen at kommunene konstaterer at det ikke finnes krisesentertilbud og at man ikke har mulighet til å etablere alternativer. Vår erfaring er at kvinner med rusutfordringer ofte blir avvist fra krisesentre. Det kan være ulike årsaker til dette, men begrunnelsen kan være at ansatte mangler kompetanse, kvinner med rusutfordringer kan ha en atferd som er krevende for de ansatte og andre brukere ved krisesenteret. Thereses hus mener at for voldsutsatte kvinner med rusutfordringer og psykiske lidelser vil kommunenes ansvar komme klarere frem hvis muligheten til å vurdere en individuell tilpasning «så langt råd er» oppheves. Slik situasjonen er i dag oppleves det som mange kommuner «gjemmer» seg bak dette i tider med anstrengt kommuneøkonomi og mange andre grupper som må ivaretas. Konsekvensen er at kvinner med alvorlig rusbruk i realiteten ikke får den hjelpen de etter loven har rett på. Anbefalinger Vi anbefaler at kommunene utvikler egne tiltak for rusavhengige og voldsutsatte kvinner med basis i allerede eksisterende tilbud innen rus og psykisk helse. Det vil kunne gi en bedre individuell tilpasning av tilbudet. De fleste kommuner har allerede tiltak innen rus og psykisk helse. Det å gi disse tiltakene tilleggskompetanse i forhold til vold og voldens virkninger er antageligvis mindre ressurskrevende enn å bygge opp et krisesentertilbud for rusavhengige som en del av det eksisterende krisesentertilbudet. Det kan til og med være det denne gruppen trenger mest. Rus og psykisk helsetjenestene i kommunene har viktig kompetanse på de komplekse utfordringene kvinner med samtidig rusproblemer ofte har. De har kompetanse på rus, psykisk helse og behandlingsapparatet (f.eks. substitusjonsbehandling), samarbeid med fastleger mm. Dette er svært viktig kunnskap for å kunne igangsette tiltak for å unngå at kvinnen må oppsøke miljøer der vold kan forekomme. Hvis muligheten til individuell tilpasning ikke lengre kan begrenses “så langt råd er” vil små kommuner kunne bygge opp gode individuelle tiltak til hver enkelt kvinne uten nødvendigvis å bygge opp et nytt krisesenter. Thereses Hus ønsker derfor at kommunenes tilgang til å vurdere en individuell tilpasning “så langt råd er” bør oppheves. Videre mener Thereses Hus at lovteksten må endres, slik foreslått, slik at pålegget til kommunene å sørge for likeverdig botilbud for brukere som av ulike grunner ikke kan benytte seg av dagens botilbud blir tydeliggjort. Ad 5.3.5 Tilbodet til valdsutsette med kjæledyr Thereses hus har ikke mulighet å ta inn kvinner med dyr pga allergi, frykt, ansvar mm. Dette har ført til at voldsutsatte kvinner velger å ikke ta imot tilbud fra oss. Dette er kvinner som ofte er svært voldsusatt og sårbare. Vi tenker det bør være kommunens plikt å inngå avtaler med andre aktører som kan ta vare på dyrene for å sikre at de mest sårbare kvinnene får den hjelpen de har rett på. Ad 5.3.6 Særlig om kompetanse i krisesentertilbodet Thereses hus mener at kompleksiteten i de utfordringene vi ser våre kvinnelige brukere har fordrer formell minimumskompetanse hos de ansatte på bachelornivå (helse- og sosialfaglig), både for å sørge for god kommunikasjon med samarbeidspartnere på ulike nivåer innen sosial, helse, omsorg og spesialisthelsetjenesten samt for å sikre forsvarlig faglig arbeid rundt hver enkelt kvinne. Dette kommer i tillegg til grunnleggende kompetanse på rus, traumer, vold og sikringsarbeid. Bemerkninger til kapitel 6 Tilbodet til menn og barna deira Vår erfaring er at rusmiljøet er lite og det vil derfor være høy grad av sannsynlighet for å møte voldsutøver på et samlokalisert krisesenter. Vår anbefaling er derfor at for voldsutsatte med rusutfordringer er adskilte tiltak nødvendig. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
