Vergeforeningen Følgesvennen

Dato: 16.09.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar – forslag til endringer i utlendingsloven – familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse i Norge mv. Til Justis- og beredskapsdepartementet Det vises til departementets høringsnotat av 17. juni 2024. Forslaget omhandler flere endringer i utlendingsloven. Vergeforeningen Følgesvennen støtter intensjonen i forslaget – å ivareta barnets beste, samt å motvirke utøvelse av bigami i Norge og barnebortføring fra opprinnelseslandet. Vi har imidlertid noen kommentarer til departementets vurderinger i punkt 6.1 og 6.5 (vektlegging av hensynet til barnets beste i familiegjenforeningssaker og samtykkekrav fra foreldre i hjemlandet). Vergeforeningen Følgesvennen Vergeforeningen Følgesvennen er en ideell og frittstående forening for representanter og verger for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Medlemmene våre jobber tett på enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Vergene skal sikre at de mindreåriges rettigheter blir ivaretatt, og har ofte en viktig rolle ved søknader om familiegjenforening. Ikke sjelden følger vergene de mindreårige over lang tid, noe som innebærer samarbeid med alle instanser rundt hvert enkelt barn. Vektlegging av hensynet til barnets beste i familiegjenforeningssaker Departementet foreslår at det presiseres i loven at retten til familiegjenforening med enslig mindreårig flyktning ikke gjelder dersom gjenforening ikke er til barnets beste. Vergeforeningen støtter denne intensjonen. Vi ser imidlertid følgende utfordringer ved intensjonen: Det å vurdere barnets beste i familiegjenforeningssaker fremstår som en svært krevende oppgave. Hva som er barnets beste må vurderes av relevante instanser med tilstrekkelig barnefaglig kompetanse, og vurderingene må begrunnes og dokumenteres godt. Selv med relevante instanser inne i saken, ser vi for oss at informasjonsinnhenting kan bli utfordrende og at grunnlaget for en vurdering av barnets beste risikerer å bli svært mangelfullt. Departementet sier ikke noe om hvilke hensyn som skal tillegges vekt eller hvem som skal uttale seg i saken. Søknader om familiegjenforening sendes ofte kort tid etter at barnet har fått opphold i Norge, og det er svært få eller ingen instanser i Norge som på dette tidspunktet har god kjennskap til barnet, barnets familie og bakgrunn. Vi er bekymret for at avslag kan komme til å gis på bakgrunn av dårlig opplyste vurderinger av barnets beste. Det vises i høringsnotatet til at hensynet bak retten til gjenforening etter utl. § 43 er barnets behov for å være sammen med sin nærmeste familie. Samtidig tas det forbehold for situasjoner der barnet risikerer vold eller annen vanskjøtsel ved familiegjenforening. Vergeforeningen etterlyser i denne forbindelse en nærmere beskrivelse av hva et begrep som vanskjøtsel omfatter, i tillegg den allerede nevnte bekymringen for at et vedtak fattes på et tidspunkt hvor det foreligger få og uklare opplysninger i saken. I NOU av 2004, 23: Barnehjem og spesialskoler under lupen— Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945–1980 heter det at «… vanskjøtsel innebærer at barna mangler grunnleggende omsorg, fysisk og helsemessig». Det er vanskelig å vite hva som legges i dette og vanskelig å vite på hvilket grunnlag en beslutning om vanskjøtsel skal fattes, da særlig før en har kunnet observere familierelasjonen over tid. Vi har en standard for ivaretakelse av barn i Norge som avviker fra mange andre lands oppfatning av forsvarlig omsorg, en standard som det kan være vanskelig både å forstå og nå opp til. For at foreldre som blir gjenforent med sitt barn skal kunne tilpasse seg den nye landet, barnets behov og den for dem nye og fremmede situasjonen, bør en tilstå alle de involverte partene en overgangsperiode. Dette må, slik som vi ser det, kunne innebære at foreldre og referansepersonen også kan bo separat i en viss tilretteleggingsperiode. Barnets beste dreier seg ofte om at familien kan komme seg i trygghet i Norge. Uten dette må barnet i mange tilfeller leve med sorg og bekymring, noe som definitivt ikke er til barnets beste. Barnets beste kan tolkes på en rekke ulike måter. Vi er bekymret for at barnets beste også kan bli brukt til fordel for myndighetenes behov for å begrense bruk av ressurser og stramme inn innvandringen til Norge. Vi advarer mot at en gjemmer seg bak barns beste for å begrense innvandring Samtykkekrav fra foreldre i hjemlandet Departementet foreslår at det stilles krav om samtykke fra foreldre som blir igjen i hjemlandet når en mindreårig søker familiegjenforening med et søsken i Norge. Departementet foreslår å innføre samme samtykkekrav som i utlendingslovens §42, med den samme unntaksadgangen «med mindre dette er umulig å innhente, eller særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse uansett bør gis». Unntaksadgangen omtales i høringsnotatet som «snever». Vergeforeningen ønsker å gjøre oppmerksom på at foreldrene til enslige mindreårige flyktninger ofte befinner seg i land og i livssituasjoner hvor det kan være svært krevende eller umulig å innhente samtykke. Det bør derfor sikres at unntaksadgangen ikke tolkes så snevert at man i praksis umuliggjør en enslig forelders søknad om familiegjenforening. Dersom vi tar hensyn til barnets beste, hvordan vil politikken kunne se ut? Ytterligere reduksjon av gebyr for voksne. Ingen tvang mht at barn og foreldre skal bo sammen. Søsken må få tillatelse til gjenforening på eget grunnlag. Mindre strenge id-krav. Med vennlig hilsen, Hilde Krogh, leder Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"