Dato: 10.10.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Utdanningsdirektoratet på forslag til utvidelse av adgangen til informasjonsdeling ved skolebytte Utdanningsdirektoratet viser til høringsnotat om forslag til utvidelse av adgangen til informasjonsdeling ved skolebytte, sendt på høring av Kunnskapsdepartementet 16. juni 2025. Hendelsene den siste tiden, med påfølgende debatt, viser at det er mange krevende avveininger som må gjøres når det gjelder deling av informasjon. Det må gjøres interesseavveininger hvor det tas hensyn til den opplysningene gjelder, medelever og ansatte. Deles for lite og for sent, kan det få alvorlige konsekvenser for både eleven selv og de rundt. Utdanningsdirektoratet støtter at det gis hjemmel for deling av personopplysninger i forbindelse med skolebytte i tilfeller som er nærmere beskrevet i høringsnotatet. Deling av personopplysninger med hensikt å forebygge vil kunne være av betydning for fysisk og psykisk helse, ikke bare for medelever og ansatte, men også for eleven selv. Forebygging vil videre kunne motvirke frafall, som er en overordnet politisk målsetning av samfunnsmessig betydning. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om delingsadgangen, av personvernhensyn, bør begrenses til et formål om å forebygge volds- og trusselproblematikk. Formålet vil da begrenses til deling av informasjon for å beskytte medelever og ansattes sikkerhet. Departementet omtaler også muligheten for å legge inn en vesentlighetsterskel slik at det kun kan deles informasjon for å forebygge vesentlige brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø eller ansattes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette vil innebære et sterkere personvern for elevene i den forstand at mindre informasjon vil deles, men etter departementets syn vil en vesentlighetsterskel være vanskeligere og dermed mer ressurskrevende for skolene å praktisere. Utdanningsdirektoratet er opptatt av at elevenes personvern skal ivaretas, og mener det er viktig at personvernkonsekvensene av forslaget er tilstrekkelig utredet. Samtidig er det viktig å huske på at personvernet ikke må stå i veien for å lovfeste hensiktsmessig informasjonsdeling som trengs for å ivareta elever og ansatte. Når det gjelder terskelen for hva som skal kunne deles, mener Utdanningsdirektoratet at det er formålstjenlig å også kunne dele personopplysninger som er av betydning for medelevers skolemiljø og/eller ansattes arbeidsmiljø, og ikke bare saker som gjelder vold og trusler. Vi støtter departementets vurdering av at en vesentlighetsterskel kan være vanskelig å praktisere. Samtidig er vi usikre på om skolene vil oppleve «nødvendig» som en tilstrekkelig tydelig terskel, slik den er beskrevet i høringsnotatet. Etter ordlyden i forslaget, “kan” personopplysninger som er “nødvendige” for å ivareta skole- og arbeidsmiljøet til de andre elevene og de ansatte, deles. Hvis noe er nødvendig, kan det oppleves unaturlig at dette er frivillig å dele. Samtidig forstår vi at en plikt til å dele informasjon kan ha mer vidtrekkende konsekvenser enn departementet ønsker. Utdanningsdirektoratet ønsker å påpeke at “nødvendig” kan forstås på flere måter: en naturlig språklig forståelse som innebærer en høy terskel, betydningen etter personvernforordningen eller en eventuell tredje variant i denne bestemmelsen. Utdanningsdirektoratet mener at dersom begrepet «nødvendig» skal benyttes i bestemmelsen, bør begrepet ha samme betydning som «nødvendig» etter personvernforordningen, og at det av lovforarbeidene fremgår at det er den betydningen legges til grunn. Hvis forståelsen av «nødvendig» ikke skal være den samme som etter forordningen, anbefaler vi at departementet vurderer om et annet begrep enn «nødvendig» bør benyttes, for å unngå den uklarheten ulike forståelser av begrepet kan medføre. Forslaget til formål, «ivareta skolemiljøet til medelevane og arbeidsmiljøet til dei tilsette», kan tolkes vidt og dekke mange ulike tilfeller, særlig sett opp mot ordlyden i oppll. § 12-2 som gir elever rett til et “trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring”. I høringsnotatet nevner departementet som eksempler volds- og trusselhistorikk, pågående konflikter mellom ulike grupperinger, mobbing, trakassering, og bruk av skolens område til salg av rusmidler. Ut fra eksemplene kan det synes som om ordlyden er videre enn typetilfeller som nevnes. Vi anbefaler at departementet vurderer om formålet bør konkretiseres noe mer, fortrinnsvis i lovteksten, slik at skoler lettere vet om deres tilfelle faller inn under delingsadgangen eller ikke. Hvis formålet er uklart, vil enkelte skoler kunne dele mer enn det som er tiltenkt, mens andre vil kunne være for restriktive for å være sikre på å overholde regelverket. Departementet skriver i høringsnotatet at en nødvendighetsterskel etter deres syn vil innebære at det ikke kan deles ubetydelig eller rent tilbakeskuende personopplysninger om elevene. Etter vår vurdering vil skolen eleven begynner på, iblant ha behov for informasjon om hendelser tilbake i tid for å kunne risikovurdere og forebygge tilstrekkelig. En slik begrensning vil derfor kunne være uheldig. Utdanningsdirektoratet lurer på om det som bør lovfestes, er at skolen kan dele personopplysninger som trengs for å risikovurdere eller sette inn forebyggende tiltak som ivaretar skolemiljøet til medelevene og/eller arbeidsmiljøet til de ansatte, eller annen mer avgrensende formulering. Når det gjelder begrepet «nødvendig», vil skolene uansett formulering i bestemmelsen være bundet av personvernregelverket, noe som betyr at de ikke kan behandle, herunder dele, mer enn det som er nødvendig for å oppnå formålet. Dette er imidlertid ikke unikt for reguleringen i denne bestemmelsen. Videre anbefaler vi departementet å vurdere om bruken av ordet «og» mellom «skolemiljøet til medelevane» og «arbeidsmiljøet til dei tilsette» vil kunne feiltolkes som kumulative krav. Vi legger til grunn at departementet mener det er tilstrekkelig at enten medelevenes skolemiljø eller ansattes arbeidsmiljø trenger å bli ivaretatt for å ha hjemmel til å dele de aktuelle personopplysningene. Vi forstår den foreslåtte bestemmelsen slik at den gir skoler hjemmel til å dele, herunder motta, personopplysninger, men at kommuner, fylkeskommuner og styret i private skoler (tidligere “skoleeier”) ikke gis en tilsvarende hjemmel. Vi anbefaler departementet å vurdere om det er behov for at disse også kan dele, herunder motta, personopplysninger for det foreslåtte formålet, og om dette av hensyn til kravet til klarhet i personvernforordningen dermed må fremgå eksplisitt. I mange tilfeller vil et skolebytte skje kort tid etter det er bestemt. Dette gjelder også ved overgang til videregående skoler i fylker der det reelt sett er flere skoler å velge mellom. En stor andel av elevene det vil være behov for å dele informasjon om, særlig der det er behov for å gjøre risikovurderinger for å forebygge volds- og trusselproblematikk, får opptak i andreinntaket til videregående opplæring, og dette er først klart kort tid før skolestart. I tillegg bytter noen elever skole etter andreinntaket. For noen skoleeiere vil det, avhengig av kommunen og fylkets størrelse og interne organisering, kunne være avgjørende å raskt fange opp hvor elevene skal begynne, for å dele informasjon til riktig skole, av hensyn til elever og ansatte, samt tilby støtte til forebyggende tiltak. At den foreslåtte hjemmelen innebærer at skoler kan «dele», hindrer ikke mottakerskolen i å kontakte tidligere skole og etterspørre om det finnes informasjon som kan og bør deles. Ved eventuell justering av ordlyden anbefaler vi departementet å være oppmerksomme på det behovet. Vi er kjent med at noen skoleeiere opplever at informasjonsdeling ikke er tilstrekkelig i alle saker for å ivareta medelever og ansatte, særlig i tilfeller med voldsproblematikk og gjenger eller miljøer som ikke bør gå på samme skole. Vi anbefaler derfor å vurdere om det bør høres hvorvidt elever i slike særskilte tilfeller kan tilbys skoleplass på andre skoler enn de selv søker på ved overgang til videregående opplæring, dvs. at det gis adgang til å gjøre unntak fra retten til å komme inn på ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven § 5-1. Vi ønsker videre å gjøre departementet oppmerksomme på at hjemmelen, slik den nå er foreslått utformet, vil gjøre at personopplysninger om en som har blitt mobbet eller utsatt for overgrep eller annen krenkende adferd, kan deles uten den krenkedes tillatelse. Dette kan typisk aktualiseres om de det gjelder skal begynne på samme skole. Det kan være hensiktsmessig å vurdere hvordan det oppleves for den krenkede at informasjonen deles uten tillatelse fra den som er krenket og om dennes personvern bør ivaretas i større grad, eller om det er tilstrekkelig at eleven blir hørt før delingen, jf. Barnekonvensjonen art. 12. Utdanningsdirektoratet støtter departementets påpekning av viktigheten av tilgangskontroll på mottakerskolen ved deling av informasjon i henhold til høringsforslaget. Som departementet påpeker, kan tilgangskontroll på mottakerskolen hindre at eleven stigmatiseres, til tross for at de som blir kjent med informasjonen har taushetsplikt. Taushetsplikten og elevenes personvern ivaretas imidlertid først i tilstrekkelig grad hvis kun de med tjenstlig behov for informasjonen om elevene, har tilgang. Vi merker oss at ordet samtykke er benyttet i høringsnotatet, i omtalen av det som i høringsnotatet er fjerde ledd andre punktum i opplæringsloven § 25-1 og privatskoleloven § 9-1. Vi legger til grunn at departementet fremdeles mener at lovbestemmelsen er behandlingsgrunnlaget, og ikke samtykke, men at det fremdeles skal kreves tillatelse i slike tilfeller, slik lovteksten legger opp til. Vi anbefaler at dette fremgår tydeligere av proposisjonen. Avslutningsvis vil vi anbefale departementet å ta ut henvisningene til andre og tredje ledd fra utkastet til nytt fjerde ledd. Vi kan ikke se at å fjerne henvisningene endrer betydningen av bestemmelsen, men henvisningene gjør tvert imot lovteksten mindre lesbar. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
