Merknad til høring om ny barnelov – likestilt foreldreskap – om begrepet "foreldrefullmakt"
Det er foreslått er nytt begrep for det som i dag er kalt bostedskompetanse. Forslag til nytt begrep støttes, idet bostedskompetanse sikter til den kompetansen som barnet bor hos, mens det nye begrepet skal være uavhengig fra barnets bosted.
Begrepet "foreldrefullmakt" kan imidlertid være problematisk av flere grunner. En naturlig forståelse av begrepet kan tilsi at den som har foreldrefullmakt har en fullmakt fra den eller de med foreldreansvaret til å utøve foreldreansvar. Dette kan minne om verge, men da at foreldrefullmakt gir vergemålskompetanse for barnets personlige formål og ikke økonomiske. Begrepet vil derfor ha en uklar betydning for lekfolk og de som begrepet direkte gjelder, nemlig barn og foreldre. For det andre innebærer "fullmakt" at det er en kompetanse som forelderen ikke i egenskap av forelder har, men er gitt av en annen. Ingen av foreldrene har ensidig en slik kompetanse som beskrevet i den nåværende bostedskompetansen som kan gis til den andre forelderen. Det er tale om en beslutningsmyndighet overfor barnet som tilordnes en (eller begge) av foreldrene. En tradisjonell fullmakt kan videre tilbakekalles fra fullmaktsgiver, noe som skulle tilsi at den forelderen som ikke har foreldrefullmakt skal kunne tilbakekalle fullmakten fra den andre forelderen.
Av erfaring vet vi at begrepsbruken kan ha mye å si, eksempelvis ved at "delt bosted" av mange feilaktig er blitt oppfattet som at barnet skal være 50 prosent av tiden hos hver av foreldrene. På samme måte kan "foreldrefullmakt" oppfattes som at det er store deler av innholdet i foreldreansvaret som fordeles til kun den ene forelderen. Begrepet "foreldrefullmakt" er derfor et misvisende begrep og bør særlig av hensyn til klarspråk ikke brukes.
Det bør innføres et annet begrep enn det som er foreslått. Ut fra forslaget, ser det ut til at det ikke er ment noen realitetsendring i innholdet i bostedskompetansen slik det er definert i nåværende barneloven § 37. Bostedskompetansen innebærer at forelderen med denne kompetansen "tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet". Avgrensningen for hvor denne beslutningsmyndigheten går er noe uklar, men det gjelder i hovedsak beslutninger om "omsuta" altså omsorgen til barnet og andre større avgjørelser om dagliglivet som barnehage, innenlands bosted og fritidsaktiviteter. I høringsutkastet er begrepet "omsorgskompetanse" drøftet, og det synes fornuftig at omsorg, som barnet har krav på uavhengig av foreldrenes beslutningskompetanse, ikke inntas som en del av det nye begrepet. Av hensyn til klarspråk for også ufaglærte og lekfolk, bør begrepet si noe om innholdet i beslutningskompetansen.
Om barnet går i barnehage og bosted handler om livskvalitet og velferd for både foreldre og barn. Også fritidsaktiviteter handler om livskvalitet, særlig for barnet som utøver aktiviteten. Et mer riktig begrep istedenfor "bostedskompetanse" og "foreldrefullmakt" kan da være noe som har med velferd å gjøre, for eksempel "velferdsbeslutningskompetanse" eller "velferdskompetanse". Dette vil være mer klare begrep på folkemunne og for de som begrepet har en rettsvirkning overfor, nemlig barn og foreldre. Begrepet er videre mer nøytralt idet det indikerer en avgrensning i hvilke områder beslutningsmyndigheten gjelder, og foreldreansvaret gir dermed den overordnede og fremtredende beslutningsmyndigheten overfor barnet. Dette kan bidra til å ufarliggjøre en enighet mellom foreldrene om at bare en av foreldrene skal ha denne kompetansen, ettersom den er tydeligere avgrenset.
Begrepet "foreldrefullmakt" kan imidlertid være problematisk av flere grunner. En naturlig forståelse av begrepet kan tilsi at den som har foreldrefullmakt har en fullmakt fra den eller de med foreldreansvaret til å utøve foreldreansvar. Dette kan minne om verge, men da at foreldrefullmakt gir vergemålskompetanse for barnets personlige formål og ikke økonomiske. Begrepet vil derfor ha en uklar betydning for lekfolk og de som begrepet direkte gjelder, nemlig barn og foreldre. For det andre innebærer "fullmakt" at det er en kompetanse som forelderen ikke i egenskap av forelder har, men er gitt av en annen. Ingen av foreldrene har ensidig en slik kompetanse som beskrevet i den nåværende bostedskompetansen som kan gis til den andre forelderen. Det er tale om en beslutningsmyndighet overfor barnet som tilordnes en (eller begge) av foreldrene. En tradisjonell fullmakt kan videre tilbakekalles fra fullmaktsgiver, noe som skulle tilsi at den forelderen som ikke har foreldrefullmakt skal kunne tilbakekalle fullmakten fra den andre forelderen.
Av erfaring vet vi at begrepsbruken kan ha mye å si, eksempelvis ved at "delt bosted" av mange feilaktig er blitt oppfattet som at barnet skal være 50 prosent av tiden hos hver av foreldrene. På samme måte kan "foreldrefullmakt" oppfattes som at det er store deler av innholdet i foreldreansvaret som fordeles til kun den ene forelderen. Begrepet "foreldrefullmakt" er derfor et misvisende begrep og bør særlig av hensyn til klarspråk ikke brukes.
Det bør innføres et annet begrep enn det som er foreslått. Ut fra forslaget, ser det ut til at det ikke er ment noen realitetsendring i innholdet i bostedskompetansen slik det er definert i nåværende barneloven § 37. Bostedskompetansen innebærer at forelderen med denne kompetansen "tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet". Avgrensningen for hvor denne beslutningsmyndigheten går er noe uklar, men det gjelder i hovedsak beslutninger om "omsuta" altså omsorgen til barnet og andre større avgjørelser om dagliglivet som barnehage, innenlands bosted og fritidsaktiviteter. I høringsutkastet er begrepet "omsorgskompetanse" drøftet, og det synes fornuftig at omsorg, som barnet har krav på uavhengig av foreldrenes beslutningskompetanse, ikke inntas som en del av det nye begrepet. Av hensyn til klarspråk for også ufaglærte og lekfolk, bør begrepet si noe om innholdet i beslutningskompetansen.
Om barnet går i barnehage og bosted handler om livskvalitet og velferd for både foreldre og barn. Også fritidsaktiviteter handler om livskvalitet, særlig for barnet som utøver aktiviteten. Et mer riktig begrep istedenfor "bostedskompetanse" og "foreldrefullmakt" kan da være noe som har med velferd å gjøre, for eksempel "velferdsbeslutningskompetanse" eller "velferdskompetanse". Dette vil være mer klare begrep på folkemunne og for de som begrepet har en rettsvirkning overfor, nemlig barn og foreldre. Begrepet er videre mer nøytralt idet det indikerer en avgrensning i hvilke områder beslutningsmyndigheten gjelder, og foreldreansvaret gir dermed den overordnede og fremtredende beslutningsmyndigheten overfor barnet. Dette kan bidra til å ufarliggjøre en enighet mellom foreldrene om at bare en av foreldrene skal ha denne kompetansen, ettersom den er tydeligere avgrenset.