Dato: 08.09.2024 Svartype: Med merknad Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) takker for muligheten til å gi høringssvar på forslaget til endringer i barneloven: «Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd». I vårt høringssvar har vi spesielt fremhevet forslag i det nye lovutkastet som er relevante for vold- og overgrepsproblematikk, spesielt forslaget om felles foreldrefullmakt. Det har ved flere anledninger blitt etterlyst tiltak mot det som omtales som «samværshindring» fra lovgivers side. Dokumentasjon på omfanget av dette fenomenet er imidlertid i liten grad undersøkt. Det er derfor behov for mer forskning, både på omfang, årsaker til opplevelsen av hindret samvær, og hvordan samværshindring faktisk foregår. Når forskningsbasert dokumentasjon om et fenomen mangler, påvirker det muligheten til å utvikle treffsikre tiltak, og kan føre til utilsiktede, negative konsekvenser. Vi har imidlertid solid forskningsdokumentasjon om vold i nære relasjoner. I Norge rapporterer 11 % av kvinner og 3 % av menn å ha opplevd alvorlig fysisk vold fra en partner, og rundt 10 % har vært vitne til vold i familien som barn (Dale et al., 2023). Mange foreldre utsettes for vold, og flertallet av dem som opplever den mest alvorlige volden, er kvinner og mødre. Forskning viser også at voldsutsatte mødre ofte opplever manglende forståelse i hjelpeapparatet, noe som kan være spesielt utfordrende i foreldretvister om samvær (Bjørnholt, 2021; 2024). I de fleste tilfeller finner foreldre gode løsninger etter samlivsbrudd, men i høykonfliktsaker, som behandles i rettsapparatet, får barneloven større betydning. Når barneloven skal diskuteres og eventuelt endres, bør det tas utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap om sakene som behandles i retten. Undersøkelser viser at en stor andel av foreldretvistene involverer barnevernet og påstander om vold, seksuelle overgrep, annen kriminalitet, rus og/eller psykiske lidelser (Oxford Research, 2016). I en gjennomgang av rettspraksis fra landets lagmannsretter ble det funnet påstander om vold og seksuelle overgrep i omtrent en firedel av sakene om fast bosted og i omtrent en tredel av sakene som kun dreide seg om samvær (Skjørten, 2016a; 2016b). En nylig studie av 20 sakkyndigvurderinger i foreldretvister i Oslo tingrett understreker at dette er en svært selektert gruppe (Eir & Andenæs, 2024). I samtlige saker var det påstander om vold og/eller andre bekymringsfulle forhold ved omsorgen. Barnevernet var involvert i 19 av sakene og hadde iverksatt tiltak i 14 av dem. I 18 av de 20 sakene var det påstander om vold fra far, inkludert psykisk, fysisk og/eller seksualisert vold, rettet mot mor/tidligere partner og/eller barn. Volden var dokumentert og politianmeldt i 14 av de 18 sakene, og i 12 av disse var det utstedt besøks- eller kontaktforbud. I omtrent halvparten av disse sakene var fedrene også anmeldt, siktet eller dømt for andre kriminelle forhold. I 10 av sakene var det påstander om vold fra mor, men dette dreide seg om mindre alvorlige hendelser, ofte i selvforsvar. Volden var kun dokumentert i én av sakene, og ingen av dem var anmeldt. Sakkyndigvurderingene ble tilfeldig plukket fra tingrettens database og ikke selektert med tanke på voldssaker. Med vår kompetanse på vold i nære relasjoner og den forskningen som finnes om voldsutsatte mødres erfaringer, stiller NKVTS spørsmål ved forslaget som sier at: «Foreldre vil etter samlivsbrudd som hovedregel ha foreldrefullmakt for barnet sammen. Fordelingen av samvær mellom barnet og hver av foreldrene avtales nærmere. Der begge foreldre har foreldrefullmakt, må de være enige om flytting med barnet innenlands, slik det er i dag ved delt fast bosted» (Høringsnotatet s. 6). I NOU om barneloven, som ligger til grunn for lovforslaget, var det dissens på dette punktet. Flertallet ønsket å fjerne bostedsforelderens rett til å bestemme hvor i landet barnet skal bo, og legge denne avgjørelsen under foreldreansvaret. Hvis foreldrene har delt foreldreansvar, må begge være enige om flytting innenlands. Et lignende forslag ble også fremmet i NOU 2008:9, men det ble forkastet. Mindretallet i Barnelovutvalget ønsker å beholde dagens regler, hvor bostedsforelderen kan avgjøre hvor i landet barnet skal bo, med varslingsplikt til samværsforelderen, som kan kreve mekling eller bringe saken inn for retten. NKVTS støtter mindretallets syn og mener at bostedsforelderen bør ha myndighet til å bestemme flytting innenlands. Nåværende varslings- og meklingsplikt ved flytting gir samværsforelderen tilstrekkelig beskyttelse uten å frata bostedsforelderen nødvendig handlingsrom. Selv om flytting kan ha negative konsekvenser for barnets kontakt med begge foreldre, vil det i noen tilfeller være nødvendig for bostedsforelderen å flytte. NKVTS mener at lovforslaget bør utredes videre, spesielt med tanke på hvordan det vil påvirke voldsutsatte foreldres situasjon. En slik lovbestemmelse kan i verste fall hindre voldsutsatte i å flytte vekk fra en voldelig partner og svekke deres rettigheter. Basert på den forskningen som er referert til her, er det grunn til å anta at en stor andel av høykonfliktsakene som behandles i retten involverer vold og/eller seksuelle overgrep. Det er derfor viktig å avvente en lovendring til mer kunnskap om konsekvensene for denne gruppen foreligger. Referanser : Bjørnholt, M. (2024). Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd – konsekvenser for mødres helse og livskvalitet. Tidsskrift for velferdsforskning . Bjørnholt, M. (2021). I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift . https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04. Bredal, A., & Stefansen, K. (2022). Vold eller foreldrekonflikt? Voldsutsatte mødres erfaringer med barneverntjenesten etter samlivsbrudd. Tidsskriftet Norges Barnevern, 99 (2–3), 130–147. https://doi.org/10.18261/tnb.99.2-3.5 Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. NKVTS rapport 1, 2023. Oxford Research (2016). Domstolsbehandlingen av foreldretvister. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/abeffa225ffb4eb29a57d5bdac67d5a9/kartleggingdomstolsbehandlingen-av-foreldretvister-oxford-research-2016-.pdf Skjørten, K. (2016a). Normer i endring. Barns rettigheter og domstolspraksis i foreldretvister med påstander om vold. I R. Førde, M. Kjelland & U. Stridbeck (Red.), Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt. Festskrift til Aslak Syse (s. 421-434). Oslo: Gyldendal Juridisk. Skjørten, K. (2016b). Når samvær ikke er til barnets beste. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner (s. 108–123). Oslo: Universitetsforlaget. Torvik, E., & Andenæs, A. (2024). En analyse av sakkyndigvurderinger i foreldretvister. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 61 (9), 589 Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
