Norske Kvinners Sanitetsforening

Dato: 06.09.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Norske Kvinners Sanitetsforening om Ny barnelov – Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. I 126 år har våre sanitetskvinner kjempet for å fremme kvinners helse og levekår, skape gode lokalsamfunn og bidra til en trygg og inkluderende oppvekst. Vold mot kvinner er et av våre sentrale arbeidsområder. Sanitetskvinnene jobber aktivt for at kvinner skal kunne leve trygge liv, frie for vold og overgrep. Vi er bekymret for om det er godt nok utredet hvordan det nye lovforslaget vil ramme kvinners råderett over eget liv og er spesielt bekymret over hvordan forslaget vil ramme kvinner som har barn med partnere som utøver ulike former for vold. Vold kan ta mange former; den kan være fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk. I de fleste tilfeller blir partnervold aldri anmeldt eller på andre måter avdekket av myndighetene. Svært mange kvinner som forlater en voldelig partner opplever dessverre at volden ikke tar slutt når de bryter ut av forholdet, men at trusler, kontroll og vold fortsetter. I mange tilfeller blir omsorgen for felles barn blir et verktøy til fortsatt volds- og maktbruk. N.K.S. mener særlig «Ny hovedregel om delt bostedsmyndighet/foreldrefullmakt ved samlivsbrudd», med de konsekvensene det får for beslutningsmyndighet for innenlands flytting kan falle svært uheldig ut for voldsutsatte kvinner. En ny studie ved Norsk kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), basert på dybdeintervjuer med 46 voldsutsatte kvinner, beskriver dette slik: «Felles barn gjorde at mødrene måtte ha kontakt med og legge til rette for voldsutøverens foreldreskap, og dermed risikere å bli utsatt for fortsatt vold og kontroll, samtidig som de bekymret seg for barna. Fortsettelsesvolden kunne anta mange former. For en del handlet det om fortsatt vold, overgrep, kontroll og trusler. En av mødrene ble over flere år presset til sex i forbindelse med overlevering av barna.» (Bjørnholt, Margunn, 2024: Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd konsekvenser for mødres helse og livskvalitet I:Tidsskrift for velferdsforsking, Vol 27, Utg 1) Hovedregel om delt foreldrefullmakt vil kunne gi voldsutøver utstrakt kontroll over hverdagen til den utsatte gjennom å kunne bestemme hvilken skole eller barnehage barnet skal gå i og hvilke fritidsaktiviteter de får delta i. Ved også å få veto mot innenlands flytting vi mange kvinner oppleve å bli låst i eks-partners lokalmiljø og det å kunne bygge seg opp et nytt liv vil bli ytterligere vanskeliggjort. Det er allerede godt beskrevet i forskning hvordan voldsutøver bruker systemet til å ramme den voldsutsatte. Riksrevisjonen påpekte også i sin gjennomgang av vold i nære relasjoner i 2022 at de kommunale tjenestene svikter i å avdekke og følge opp vold i nære relasjoner. Vi frykter at ny hovedregel om delt foreldrefullmakt vil øke rommet for å utøve vold etter samlivsbrudd. N.K.S. har i dette høringsinnspillet løftet bekymring for at forslaget til ny barnelov vil kunne ramme voldsutsatte urimelig hardt, og gi verktøy til fortsatt kontroll og voldsutøvelse etter samlivsbrudd. Vi frykter også at dersom beslutningsmyndighet (foreldrefullmakt) ikke sees i sammenheng med foreldreansvaret, så vil det innebære en alvorlig innskrenkning i autonomien til den som har hovedomsorg. Beslutningsmyndighet bør henge sammen med omfanget av omsorg og tid tilbragt med barnet. Både krav om begges samtykke til flytting, men også at begge skal ha myndighet til å gjøre avgjørelser i barnets hverdag, vil gi samværsforelderen en urimelig stor råderett over ekspartners liv dersom de selv faktisk ikke er involvert i omsorgen i særlig stor grad. Det vil åpenbart kunne utgjøre en kilde til økt konflikter mellom foreldrene. Vi mener det er rimelig, og til barnets beste, at foreldrenes faktiske omsorgsutøvelse står i forhold til deres beslutningsmyndighet. Lovforslaget er ment som et likestillingstiltak for å sikre menn og kvinner likere mulighet til foreldreskap. Men vi ønsker å innvende at siden det oftere er kvinner som har hovedomsorg for barn, vil forslaget ramme kjønnene svært ulikt. Vi mener det bedre må utredes om en slik endring av loven i for stor grad vil negativt påvirke kvinners råderett over eget liv etter samlivsbrudd. Med vennlig hilsen Norske Kvinners Sanitetsforening ved generalsekretær Malin Stensønes Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"