Dato: 08.09.2024 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR BARNELOVEN 1. Juridisk føring på samvær i loven. Ved samlivsbrudd og uenighet om samvær, er det ingen juridiske føringer i loven om hvordan det umiddelbare samværet skal reguleres. Dette skaper lovløse tilstander, og det er fritt frem for begge foreldrene å ta seg til rette. Dette er ikke til barnets beste. Det vil være svært konfliktdempende om loven har et juridisk utgangspunkt om at foreldrene skal ha delt bosted og 50 % samvær frem til eventuelle andre instanser som rettssystemet, politi, barnevern eller andre med myndighet bestemmer noe. Dette vil allikevel ikke være til hinder for at partene kan gjøre frivillige avtaler. Ofte starter konflikten ved at en av foreldrene tar seg til rette (gjerne mor) 2. likestilt foreldreskap - Ett kontra to hjem – hva er best for små barn ? Er det best for små barn å bo i to hjem (forutsatt at begge foreldrene har adekvat omsorgskompetanse) som gir mulighet for å utvikle en tett og nær kontakt til begge foreldrene, eller er det best for små barn å prioritere bo i ett hjem ? Konsekvensen av å bo mer og sove i ett hjem er nødvendigvis en svekket relasjon til den andre forelder. Jeg vil påstå at det er mer negativt for barnet å miste mye kontakt de første leveårene med en av foreldre (gjerne far), på bekostning av å bo i ett hjem ? Hvis man spurte en en vilkårlig mor om hun mente det var bedre for et barn og ha ett fast bosted, en omsorgsbase så er nok det sannsynligvis betinget av at den skal være hos, nettopp mor. Plasseres barnet hos far så er neppe anbefalingene fra mødre EN omsorgsbase. Er tap av mye samvær med far/mor de første leveårene er et stort tap for barnet resten av livet. Det er i de første leveårene barnet har sin største utvikling. Dette forutsetter selvfølgelig at foreldrene har adekvat omsorgskompetanse. 2. Fri rettshjelp. Fri rettshjelp er ment å sørge for rettssikkerheten, men i mange tilfeller har den motsatt virkning. Det er svært kostbart for den parten som ikke har fri rettshjelp å gå til sak. Den som har fri rettshjelp har minimale økonomisk risiko ved å gå til sak. Dette skaper en alvorlig skjevhet i rettssikkerheten. En typisk rettsbehandling, med anke til lagmannsretten, midlertidige avgjørelser, rettsmøter og eventuelle privat engasjerte fagfolk koster fort mellom 500 000 og 1 000 000, dette har mange ikke økonomi til. Det burde derfor innføres en fri rettshjelp som graderes med egenandel i forhold til bruttoinntekt. Slik det er i dag presses mange som ikke har fri rettshjelp til å godta en frivillig avtale som de egentlig ikke ønsker, og som de ikke mener er til barnets beste. Fordi man ikke har økonomi til en rettsak. 3. Statistikk. (elefanten i rommet) Det mangler bakgrunnsdokumentasjon i form av statistikker. Alle "vet" at om en av foreldrene MÅ velges som hovedforsørger av retten så ender det opp med mor i 90 % av tilfellene. Men finnes ingen statistikker over hvor ofte mor henholdsvis far får "hovedomsorgen" dvs fast bosted etter en rettslig avgjørelse. De foreligger heller ingen statistikker over fordelingen av samvær i avgjørelser truffet av retten. Det foreligger heller ingen statistikk over frivillige avtaler som inngås under rettsforhandlingene og resultatene av disse. Det finnes ingen statistikker over størrelsen på samværsomfang hos mor henholdsvis far. Man kan derfor ikke dokumentere hvor ofte mor henholdsvis far blir tilkjent hovedomsorgen, og man får derfor ingen indikasjon på hvor kjønnsnøytralt loven loven praktiseres. Det er derfor av avgjørende betydning at dette kan dokumenteres med statistikker for å få bekreftet om kjønnsnøytralitet er et faktum. Ikke for foreldrene sin del, men for barna. Dette er ikke et likestillingfokus, men et fokus på at omsorgskompetansen på foreldrene i utgangspunktet er lik. Det finnes ingen forskning som biser at mor er en bedre omsorgsgiver enn far. Derfor taper barna om det er er en stor overvekt av mødre som har hovedomsorgen (fast bosted og mest botid). Det interessante er at NKVTS og mange "feminist" organisasjoner ikke viser særlig interesse for å få frem slike statistikker. Tenker de mere på mødrene enn barna ? Statistikker fra tingrettene må prioriteres høyt. Dette MÅ følges opp av departementet !! 4. Samværsomfang før rettslig behandling. Det mangler altså en føring i loven som regulerer det vakuum som oppstår når foreldrene flytter fra hverandre og man ikke er blitt enige om samvær, og saken ikke har vært til behandling i rettssystemet. I denne rettsløse perioden er de behov for en generell føring om at samvær i utgangspunktet skal være 50 %. Dette for å forhindre at en av foreldrene tar seg til rette (ofte mor). Igjen her mangler statistikk !! Mange foreldrekonflikter om samvær kan løses nettopp her. Om det ligger en føring i loven på at når foreldrene ikke bli enige om samvær, skal samværet være delt 50 %. Foreldrene som mener at et annet samvær er til det beste for barnet kan da ta saken inn til rettslig behandling. At mor fortsatt ender opp med "hovedomsorgen" og betydelig mere samvær enn far i de fleste tilfeller er uheldig for barna, og indikerer at kjønnsnøytralitet fortsatt ikke praktiseres. Det finnes ingen forskning som kan dokumentere at mor er en generelt bedre omsorgsgiver enn far, hverken for små eller større barn. Det er velkjent at et betydelig flertall av barna som har ett fast bosted, bor fast hos mor, mot far sin vilje. I mannsutvalgets NOU blir det hevdet at mor har fast bosted (hovedomorg) i 88 % av tilfellene der barnet bor fast hos en av foreldrene. 5. Dommerene vekter sakkyndige utredninger for tungt. Det hevdes gang på gang i media at dommerene lar seg i altfor stor grad styres av de Sakkyndige. Hvordan kan departementet sikre at dette ikke skjer, og at også andre momenter som vitner, bevis, dokumentasjon og andre fagfolks bidrag tas på alvor og vektlegges mer balansert ? Dommerne i barnefordelingssaker har som kjent et særskilt ansvar for å sikre opplysningsplikt av saker. Hvordan sikrer departementet det at dommerene etterlever dette ? Som et eksempel vedlegges utdrag fra en nylig dom i Eidsivating lagmannsrett, hvor dommen viser at kravene til bevis ikke overholdes. Som kjent er kravene til bevis i en straffesak mye strengere enn i en sivilsak (barnefordelingssak). Her har en vurdering av bevis fra politiet i en straffesak blitt brukt som argument for å ikke se på bevis i en sivilsak. 6. Hvordan sikre kvaliteten på rettsoppnevnte Sakkyndige psykologers utredninger ? Det bør det alltid være et krav at de oppnevnes 2 sakkydige og at de jobber UAVHENGIG av hverandre. Nettopp for å sikre kvaliteten på bidraget inn i den rettslige prosessen. Spesielt fordi disse utredningene får så stor betydning. I dag er det slik at sakkyndige psykologer ofte jobber SAMMEN når det er oppnevnt to. Det er også slik at observasjonene ofte er så korte, noen få timer, at beslutningsgrunnlaget for en utredning er for dårlig. Utredningene tillegges så altfor stor vekt i forhold til kjennskapen til foreldrene og barnets liv. Kontrollen som gjøres i BSK, Barnesakkyndig kommisjon er for overfladisk. Det må stilles mye høyere krav til kontroll med slike utredninger. BSK må få større distanse til de utførende psykologene, slik at rollene ikke blandes. Sakkydige utredninger ALLTID vurdere alternative hypoteser før man konkludere. Dette gjøres ofte ikke i dag og er en alvorlig svikt i det psykologfsgelkgr arbeidet. En svært lettvint og useriøs måte å håndtere slike viktige utredninger sier Grethe Nordhelle (jurist og psykolog). Professor i psykiatri Lars Weisæth tilslutter seg det samme Et eksempel på slik svikt er vedlagt. Her antar Sakkydig at årsaken til at barnet ikke vil til mor er ar far er for dårlig til å forberede barnet på overgangen, mens ingen alternative årsaker blir vurdert eller kommentert. I tillegg er navnene på de sakkyndige kjent for BSK ved kontroll. Dette gjør at kollegiale forhold i stor grad kan påvirke kontrollen. Norge er et lite land og de fleste sakkyndige kjenner hverandre. Dette gjør dagens BSK lite egnet. Man må finne en annet og mer uavhengig kontrollorgan om det skal gi noen mening. Hjertesukk til slutt. Som et tankekors til slutt vil jeg henvise til faren til Anders Behring Breivik som gikk til sak da gutten var liten, for å få hovedomsorgen, og tapte. Mor fikk som så ofte før hovedomsorgen. I dette enkelttilfellet var neppe dette til barnets beste. De to Vedleggene var ikke mulige å laste opp, så de blir sendt i egen e-post mvh Ole Andreas Thomasgaard, Spesialpedagog. Idrettsveien 6, 2500 Tynset tlf 95272270 Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
