Referanse: 109277 Dato: 08.09.2024 Svartype: Med merknad Angående overgangsordning til ny lov bør man sikre at foreldre som allerede har vært gjennom rettsforlik eller dom for å få en avgjørelse på bosted ikke må gjennom den samme prosessen på nytt. En allerede avgjort dom eller forlik har allerede belastet begge parter med betydelige kostnader, ressurser og prosesser. Dersom man for eksempel åpner opp for folkeregisterregistrering av foreldrefullmakt etter ny lovendring uten at begge foreldre underskriver vil man kunne komme i en situasjon hvor det er uoverensstemmelse mellom ny og gammel lovgivning når det kommer til beslutninger i dagliglivet til barnet. For eksempel vil det da være vanskelig å avgjøre om det er forelderen som har registrert seg med foreldrefullmakt som skal kunne søke barnet til en bestemt skole eller om det er forelderen med fast bosted (som etter gammel lovgivning hadde denne myndigheten) som skal kunne avgjøre hvor barnet skal gå på skole. Dersom et barn har fast bosted hos en av foreldrene etter dagens lovgivning har man allerede fått en vurdering av retten/sakkyndig på at det er det beste for barnet. Man bør derfor sikre at dette blir stående etter ny lovgivning innføres slik at man unngår nye prosesser i retten for barnet og foreldrene. Det samme gjelder muligheten til å ta beslutninger om dagliglivet til barnet. Nye rettsprosesser vil være belastende for både foreldrene og barnet. Det står i den nye lovgivningen at begge foreldre kan representere barnet alene når de har foreldrefullmakt. Hvordan skal man sikre at en forelder ikke utøver denne makten uten å snakke med den andre. Hvordan skal man for eksempel håndtere at en forelder har søkt om skolebytte for en elev som den andre forelderen eller barnet selv ikke hadde ønske om. Den nye lovgivningen bør i større grad verne om barn og foreldre som har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold. Å automatisk tilordne foreldrefullmakt vil gjøre det vanskeligere å bryte ut av slike forhold og sikre barna trygt bosted. Jeg mener derfor at en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak slik vi har med eksisterende lovregulering i større grad ivaretar denne gruppen mennesker enn det å automatisk tilordne samboere/gifte foreldrefullmakt/bostedsmyndighet. Videre opplever jeg at dagens lovgivning slik den er formulert i stor grad tar utgangspunkt i at det typisk er bostedsforelder som saborterer samvær og at det er samvæsforelder som opplever sabotasjen. Dette er ikke alltid tilfellet og ny lovgivning bør sikre samme sanksjonsmuligheter for bostedsforelder som for samværsforelder når barnet ikke leveres tilbake i henhold til forlik/dom. Bostedsforeldre som ikke får tilbakelevert barn i henhold til rettsforlik/dom bør kunne kreve tvangsbot for samværsforelder på lik linje som samværsforelder kan gjøre det for bostedsforelder når samvær ikke gjennomføres. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
