Om familievernet
Familievern er en lovpålagt, statlig tjeneste. Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) har nesten 170 ansatte fordelt på 10 kontor over hele landet og i alle regioner i Bufetat. SKF leverer den samme lovpålagte tjeneste som de statlige kontorene, og har i ti-år hatt driftsavtale med staten for dette.
Familievernet er en høykompetent tjeneste, og i motsetning til mange andre tjenester arbeider vi systemisk, dvs at vi arbeider med relasjonene i familien. Kjerneoppgaven er å drive par- og familieterapi. Det er viktig for oss å ivareta barnas interesser og sørge for å dempe konfliktnivåer i familierelasjonene.
Det særmerkede ved tjenesten ellers er at det er frivillig å komme (bortsett fra mekling), at en ikke trenger henvisning og det er gratis . Familievernet fatter ingen vedtak . Vi mener dette er avgjørende viktig for at vi skal få til gode dialoger i kliniske saker og bevare et godt tillitsforhold til tjenesten. Og som vi understreket på innspillsmøtet arrangert av BFD 14. mai 2024, mener vi det er svært viktig at dette bevares som innretning for familieverntjenesten, og at det tydelige forebyggende arbeidet gjennom kliniske samtaler styrkes.
Selv om tjenesten er landsomfattende, er det likevel bare familievernkontor i få kommuner i Norge. Det mangler mye på at det er like lett tilgang på, og sammenlignbare tilbud, til innbyggerne.
Mange kontor er har få ansatte som samtidig skal dekke et svært stort geografisk område. Ett eksempel er FVK i Mosjøen som har 3,75 terapeutårsverk som skal dekke 12 kommuner i Helgeland. Det er mange kontor på samme størrelse og dekningsområde.
Med få ansatte er en sårbare for personalendringer og dermed for å kunne gi et stabilt tilbud over tid. I denne sammenheng understreker vi også at det i løpet av de siste 2-3 årene er blitt færre ansatte i familievernet. Det har ført til lengre ventetid og at færre får tilbud om hjelp.
Den manglende dekningsgraden i familievernet betyr at endringer i lov og regelverk som fører til mer omfattende krav til meklinger samt også større krav til journalføring, vil være belastende på tjenesten og kunne føre til at det blir mindre tid til klinisk par- og familieterapi. SKF advarer mot en slik utvikling, og understreker viktigheten av det forebyggende arbeidet som skjer i familievernet. SKF kan ikke se at dette forholdet i særlig grad er omtalt i høringsnotatet og beklager det.
Familievernet er en høykompetent tjeneste, og i motsetning til mange andre tjenester arbeider vi systemisk, dvs at vi arbeider med relasjonene i familien. Kjerneoppgaven er å drive par- og familieterapi. Det er viktig for oss å ivareta barnas interesser og sørge for å dempe konfliktnivåer i familierelasjonene.
Det særmerkede ved tjenesten ellers er at det er frivillig å komme (bortsett fra mekling), at en ikke trenger henvisning og det er gratis . Familievernet fatter ingen vedtak . Vi mener dette er avgjørende viktig for at vi skal få til gode dialoger i kliniske saker og bevare et godt tillitsforhold til tjenesten. Og som vi understreket på innspillsmøtet arrangert av BFD 14. mai 2024, mener vi det er svært viktig at dette bevares som innretning for familieverntjenesten, og at det tydelige forebyggende arbeidet gjennom kliniske samtaler styrkes.
Selv om tjenesten er landsomfattende, er det likevel bare familievernkontor i få kommuner i Norge. Det mangler mye på at det er like lett tilgang på, og sammenlignbare tilbud, til innbyggerne.
Mange kontor er har få ansatte som samtidig skal dekke et svært stort geografisk område. Ett eksempel er FVK i Mosjøen som har 3,75 terapeutårsverk som skal dekke 12 kommuner i Helgeland. Det er mange kontor på samme størrelse og dekningsområde.
Med få ansatte er en sårbare for personalendringer og dermed for å kunne gi et stabilt tilbud over tid. I denne sammenheng understreker vi også at det i løpet av de siste 2-3 årene er blitt færre ansatte i familievernet. Det har ført til lengre ventetid og at færre får tilbud om hjelp.
Den manglende dekningsgraden i familievernet betyr at endringer i lov og regelverk som fører til mer omfattende krav til meklinger samt også større krav til journalføring, vil være belastende på tjenesten og kunne føre til at det blir mindre tid til klinisk par- og familieterapi. SKF advarer mot en slik utvikling, og understreker viktigheten av det forebyggende arbeidet som skjer i familievernet. SKF kan ikke se at dette forholdet i særlig grad er omtalt i høringsnotatet og beklager det.
Generelt om forslaget - definisjoner og begreper
Høringsnotatet har som overordnet formål å styrke ivaretakelsen av barnets beste, ved å forebygge foreldrekonflikter og legge til rette for likestilt foreldreskap.
Ved å tydeligere fastslå dette og justere definisjoner og terminologi, blir det enklere for både familier og hjelpeapparat å få til god dialog. Det er foreslått flere justeringer av definisjoner og begreper i lovforslaget, bl a knyttet likestilt foreldreskap, delt bosted, foreldremyndighet og foreldrefullmakt samt krav om samarbeid om barns helse, livskvalitet og utvikling. Det er også foreslått nye regler for samværshindring.
Vi har merket oss at det ryddes i hva familievernet skal gi opplysninger om til familier hvor foreldre går fra hverandre, f eks skal familievernet ikke lenger gi informasjon om økonomiske konsekvenser av samlivsbrudd. Det er et godt forslag. Andre myndigheter har mer kunnskap om dette enn familievernet, men det bør gjøres enkelt for par å få kunnskap om økonomiske konsekvenser av samlivsbruddet.
SKF mener at forslagene i store trekk er gode og har ingen ytterligere merknader til dette.
Ved å tydeligere fastslå dette og justere definisjoner og terminologi, blir det enklere for både familier og hjelpeapparat å få til god dialog. Det er foreslått flere justeringer av definisjoner og begreper i lovforslaget, bl a knyttet likestilt foreldreskap, delt bosted, foreldremyndighet og foreldrefullmakt samt krav om samarbeid om barns helse, livskvalitet og utvikling. Det er også foreslått nye regler for samværshindring.
Vi har merket oss at det ryddes i hva familievernet skal gi opplysninger om til familier hvor foreldre går fra hverandre, f eks skal familievernet ikke lenger gi informasjon om økonomiske konsekvenser av samlivsbrudd. Det er et godt forslag. Andre myndigheter har mer kunnskap om dette enn familievernet, men det bør gjøres enkelt for par å få kunnskap om økonomiske konsekvenser av samlivsbruddet.
SKF mener at forslagene i store trekk er gode og har ingen ytterligere merknader til dette.
Om mekling
Departementet foreslår å omformulere formålet med meklingen noe, slik at det fastsettes at formålet med mekling og familieveiledning er å gi foreldrene et grunnlag for videre samarbeid om barnet, og å sette foreldrene i stand til å gjøre avtaler som er til barnets beste. Det er lett å være enig i dette. Forutsetningen for at dette skal kunne la seg gjennomføre på en god måte, er at klientene har tillit til at familievernet faktisk bidrar til en konfliktløsning når man er i en meklingstime.
Notatet fastslår at et høyt konfliktnivå mellom foreldrene kan ha alvorlige negative konsekvenser for barn. Høyt konfliktnivå og eventuelt tap av kontakt med egne barn kan også påvirke foreldrenes livskvalitet og helse. Da er det viktig at forslagene til endret meklingsordning faktisk bidrar til slik konfliktdemping. SKF mener at deler av forslaget ikke gjør det.
SKF er ellers enig i BFDs vurderinger og konklusjon om at det ikke skal innføres krav om 6 timers obligatorisk mekling.
Notatet fastslår at et høyt konfliktnivå mellom foreldrene kan ha alvorlige negative konsekvenser for barn. Høyt konfliktnivå og eventuelt tap av kontakt med egne barn kan også påvirke foreldrenes livskvalitet og helse. Da er det viktig at forslagene til endret meklingsordning faktisk bidrar til slik konfliktdemping. SKF mener at deler av forslaget ikke gjør det.
SKF er ellers enig i BFDs vurderinger og konklusjon om at det ikke skal innføres krav om 6 timers obligatorisk mekling.
Om journalplikt
I høringsnotatet foreslås det at det innføres journalplikt eller annen ordning for dokumentasjon i foreldretvistsakene og utarbeidelse av notat til domstolen for å forenkle og legge et bedre grunnlag for en rettssak. Som det påpekes i notatet vil dette være nye oppgaver for meklere og vil for øvrig være en endring som kan sies å utfordre grunnleggende trekk ved meklingsordningen. Departementet sier selv at å føre journal fra alle meklingstimer vi bidra til at meklingen mister legitimitet og oppslutning. Likevel foreslås det å innføre en slik endring, men uten at notatet i særlig grad vurderer konsekvenser av en slik grunnleggende endring. SKF mener det er en meget stor svakhet ved forslaget.
Det synes derfor som at departementet mener det er viktigere at retten får en enklere oppgave og mer effektiv drift enn å bevare tilliten til familievernet. SKF mener at det ikke kan være slik at en presset familieverntjeneste skal bli belastet med å effektivisere norske domstoler, og særlig ikke når forslaget i tillegg har svært grunnleggende negative konsekvenser for tjenesten.
SKF viser til at hovedkompetansen til familievernet er at vi arbeider relasjonelt. Vi arbeider med å håndtere og dempe konflikter mellom familiemedlemmer. I foreldretvistsaker er det nettopp et høyt konfliktnivå og oppgaven for terapeuten/mekleren er å dempe dette konfliktnivået når de er i en meklingstime. Forslaget viser til at meklingen bør konsentrere seg om det.
Dersom det innføres journalplikt og der formålet med journalen er at det skal være saksgrunnlag for en rettssak, mener vi det er stor sannsynlighet for at meklingstimen i større grad blir brukt «taktisk» av partene som en forberedelse til rettssak. Dette vil være med på å høyne konfliktnivået heller enn å dempe det. Partene ser for seg hva som skal nedfelles i journalen heller enn å vurdere hvordan de kan komme fram til en god løsning på konflikten. Den forslåtte journalplikten nærmer seg å være en form for rettsmekling, og forslaget vil dermed være med på å rettsliggjøre meklingsinstituttet. SKF kan ikke se at det er en god løsning.
I tillegg har en journalplikt i slike saker potensial i seg til å ødelegge tillitsforholdet til tjenesten fordi konsekvensen av en feiltolkning av det som skjer i meklingstimen, eller ulik hukommelse av hva som ble sagt i en konfliktsituasjon, i seg selv kan føre til eskalering av konflikten.
Videre foreslås det å innføre såkalt barnejournal. Dette kan også være med på å øke konfliktnivået mellom foreldre og ellers forsterke muligheten for at foreldre bruker barna i konflikten.
Det synes derfor som at departementet mener det er viktigere at retten får en enklere oppgave og mer effektiv drift enn å bevare tilliten til familievernet. SKF mener at det ikke kan være slik at en presset familieverntjeneste skal bli belastet med å effektivisere norske domstoler, og særlig ikke når forslaget i tillegg har svært grunnleggende negative konsekvenser for tjenesten.
SKF viser til at hovedkompetansen til familievernet er at vi arbeider relasjonelt. Vi arbeider med å håndtere og dempe konflikter mellom familiemedlemmer. I foreldretvistsaker er det nettopp et høyt konfliktnivå og oppgaven for terapeuten/mekleren er å dempe dette konfliktnivået når de er i en meklingstime. Forslaget viser til at meklingen bør konsentrere seg om det.
Dersom det innføres journalplikt og der formålet med journalen er at det skal være saksgrunnlag for en rettssak, mener vi det er stor sannsynlighet for at meklingstimen i større grad blir brukt «taktisk» av partene som en forberedelse til rettssak. Dette vil være med på å høyne konfliktnivået heller enn å dempe det. Partene ser for seg hva som skal nedfelles i journalen heller enn å vurdere hvordan de kan komme fram til en god løsning på konflikten. Den forslåtte journalplikten nærmer seg å være en form for rettsmekling, og forslaget vil dermed være med på å rettsliggjøre meklingsinstituttet. SKF kan ikke se at det er en god løsning.
I tillegg har en journalplikt i slike saker potensial i seg til å ødelegge tillitsforholdet til tjenesten fordi konsekvensen av en feiltolkning av det som skjer i meklingstimen, eller ulik hukommelse av hva som ble sagt i en konfliktsituasjon, i seg selv kan føre til eskalering av konflikten.
Videre foreslås det å innføre såkalt barnejournal. Dette kan også være med på å øke konfliktnivået mellom foreldre og ellers forsterke muligheten for at foreldre bruker barna i konflikten.
Om barnejournal
Barn har rett til å bli hørt. Foreldrene bestemmer om barna skal være med på timer i familievernet. Det er et klart ønske både fra myndigheter og familievernet at barn skal høres når foreldre går fra hverandre og ellers også i andre saker som kommer til familievernet. Det barnet sier vil være nyttig bakgrunnskunnskap både for foreldre og terapeut i arbeidet med å komme fram til gode løsninger.
Familievernet opplever at det kan være krevende å få foreldrenes aksept for at det er viktig og bra at barn blir hørt i slike saker, og det er svært få familievernkontor som klarer å innfri dagens målkrav om at barn skal høres i mekling tross iherdig arbeid for å få dette til. I de fleste tilfeller ønsker foreldrene å skåne barna fra konflikten selv om kunnskap tilsier at det er godt for barna å kunne bli med i prosessen.
SKF deler synspunktet om at barn skal høres. Det er en rett de har, og erfaring viser at det er et gode i de fleste saker. Vi understreker imidlertid at barn må få et tilbud som en del av familiens tilbud i mekling/ foreldresamtaler, og at dette må tydeliggjøres i loven. At barn skal få en egen time, uavhengig av foreldrene, betyr at barnet tas ut av familien som et system og fratar foreldrene det ansvaret de har for å ivareta barnets meninger. Dette er i motsetning til den systemiske fagforståelsen familievernet og mekling er bygget på og SKF støtter ikke en slik endring.
I høringsutkastet foreslås det nå at det skal føres journal i foreldretvistsaker, også fra barnesamtaler. Journalen skal følge saken og legges fram for retten.
SKF er ikke enig i forslaget.
Vi viser til at det allerede i dag er krevende å få barn med i meklingssamtaler. En formalisering av samtalen ved at den skal journalføres mener vi kan føre til at færre barn blir hørt enn i dag. Det legges et forholdsvis stort ansvar på barnet. Barnet skal kunne bestemme hva som skal journalføres, men det kan være svært vanskelig for barnet å forstå rekkevidden hva de sier og hva som blir journalført. Barnet må informeres om at det de sier kanskje skal brukes i en rettssak. Dette er kanskje første gangen de hører om dette, og kan i seg selv være skremmende for barnet i tillegg til at det legger en stor byrde på barnet.
Barnesamtalen vil trolig i større grad blir preget av at referatet vil inngå i en vurdering for retten. Barnets foreldre kan direkte eller indirekte påføre barnet et press både for å delta, til ikke å delta eller til hva barnet bør si i denne samtalen. Vi ser allerede i dag tendenser til dette i forbindelse med barnesamtaler. På denne måten vil barnet i langt større grad enn i dag bli en del av foreldrenes konflikt. Det vil vi advare mot. Vi mener det er en stor svakhet ved lovforslaget at betenkeligheter ved forslaget ikke i større grad er diskutert i notatet.
Det vil alltid gå en viss periode mellom tidspunktet fra når barnesamtalen gjennomføres til saken kommer for retten. Barnets situasjon og meninger kan ha endret seg mye i denne perioden, og retten må derfor uansett høre barnet. En journal fra barnesamtalen i familievernet vil dermed ha begrenset verdi, og kanskje heller føre til en dårligere samtale med retten enn uten en slik journal.
Krav om journal vil i tillegg legge et stort og nytt ansvar på familieterapeutene de ikke har i dag, og vil på en omfattende måte endre meklingens karakter. Det er mange små og store forhold som kan komme fram i en slik samtale. Hva som viser seg å være mest relevant på det tidspunktet saken kommer for retten, kan imidlertid være svært vanskelig å vurdere. Dette forsterkes ytterligere ved at terapeuten også skal samtale og veilede barnet om hva det ønsker skal stå eller ikke stå i journalen.
Det vi står igjen med er trolig at det blir færre barn som kommer til samtale, at konflikten mellom foreldrene kan forsterkes, at kunnskapsfordelen for retten er begrenset, at terapeuten får en ny og vanskeligere jobb og tilliten til familievernet minsker. På denne bakgrunn går vi mot forslaget.
Familievernet opplever at det kan være krevende å få foreldrenes aksept for at det er viktig og bra at barn blir hørt i slike saker, og det er svært få familievernkontor som klarer å innfri dagens målkrav om at barn skal høres i mekling tross iherdig arbeid for å få dette til. I de fleste tilfeller ønsker foreldrene å skåne barna fra konflikten selv om kunnskap tilsier at det er godt for barna å kunne bli med i prosessen.
SKF deler synspunktet om at barn skal høres. Det er en rett de har, og erfaring viser at det er et gode i de fleste saker. Vi understreker imidlertid at barn må få et tilbud som en del av familiens tilbud i mekling/ foreldresamtaler, og at dette må tydeliggjøres i loven. At barn skal få en egen time, uavhengig av foreldrene, betyr at barnet tas ut av familien som et system og fratar foreldrene det ansvaret de har for å ivareta barnets meninger. Dette er i motsetning til den systemiske fagforståelsen familievernet og mekling er bygget på og SKF støtter ikke en slik endring.
I høringsutkastet foreslås det nå at det skal føres journal i foreldretvistsaker, også fra barnesamtaler. Journalen skal følge saken og legges fram for retten.
SKF er ikke enig i forslaget.
Vi viser til at det allerede i dag er krevende å få barn med i meklingssamtaler. En formalisering av samtalen ved at den skal journalføres mener vi kan føre til at færre barn blir hørt enn i dag. Det legges et forholdsvis stort ansvar på barnet. Barnet skal kunne bestemme hva som skal journalføres, men det kan være svært vanskelig for barnet å forstå rekkevidden hva de sier og hva som blir journalført. Barnet må informeres om at det de sier kanskje skal brukes i en rettssak. Dette er kanskje første gangen de hører om dette, og kan i seg selv være skremmende for barnet i tillegg til at det legger en stor byrde på barnet.
Barnesamtalen vil trolig i større grad blir preget av at referatet vil inngå i en vurdering for retten. Barnets foreldre kan direkte eller indirekte påføre barnet et press både for å delta, til ikke å delta eller til hva barnet bør si i denne samtalen. Vi ser allerede i dag tendenser til dette i forbindelse med barnesamtaler. På denne måten vil barnet i langt større grad enn i dag bli en del av foreldrenes konflikt. Det vil vi advare mot. Vi mener det er en stor svakhet ved lovforslaget at betenkeligheter ved forslaget ikke i større grad er diskutert i notatet.
Det vil alltid gå en viss periode mellom tidspunktet fra når barnesamtalen gjennomføres til saken kommer for retten. Barnets situasjon og meninger kan ha endret seg mye i denne perioden, og retten må derfor uansett høre barnet. En journal fra barnesamtalen i familievernet vil dermed ha begrenset verdi, og kanskje heller føre til en dårligere samtale med retten enn uten en slik journal.
Krav om journal vil i tillegg legge et stort og nytt ansvar på familieterapeutene de ikke har i dag, og vil på en omfattende måte endre meklingens karakter. Det er mange små og store forhold som kan komme fram i en slik samtale. Hva som viser seg å være mest relevant på det tidspunktet saken kommer for retten, kan imidlertid være svært vanskelig å vurdere. Dette forsterkes ytterligere ved at terapeuten også skal samtale og veilede barnet om hva det ønsker skal stå eller ikke stå i journalen.
Det vi står igjen med er trolig at det blir færre barn som kommer til samtale, at konflikten mellom foreldrene kan forsterkes, at kunnskapsfordelen for retten er begrenset, at terapeuten får en ny og vanskeligere jobb og tilliten til familievernet minsker. På denne bakgrunn går vi mot forslaget.
Økonomiske og administrative konsekvenser
SKF mener at de økonomiske og administrative konsekvensene ikke er belyst i tilstrekkelig grad. Vi viser til at dette forslaget er én del av svært mange varslede forslag som gjelder familievernet. I tillegg til forslaget i dette høringsnotatet kommer det flere forslag i den varslede proposisjonen hvor øvrige forslag fra NOU 2020:14 vil inngå. Det skal også komme en egen St prp med oppfølging av NOU 2019:20 En styrket familietjeneste. Sett i denne sammenhengen er det svært vanskelig å se rekkevidden av forslaget.
Den største konsekvensen av forslaget er at det på grunnleggende vis endrer innretningen på familievernet i tillegg til at det påfører tjenesten et ikke ubetydelig ekstraarbeid. Dersom dette ikke fullt ut blir kompensert, vil tjenestetilbudet reduseres. Ikke minst vil det forebyggende aspektet som ligger i familievernets kliniske tilbud bli svekket. Vi ser dermed konturene av at det forebyggende arbeidet for barn og ungdom igjen blir svekket i en tid der «alle» er enige om at det forebyggende arbeidet må styrkes. Det er sterkt beklagelig.
I forslaget estimerer BFD omfanget av det ekstra arbeidet knyttet til journalføring. Samlet sett antas det i høringsutkastet å påføre tjenesten en ekstra timebruk på over 4000 timer. Det betyr over 4000 færre kliniske samtaler i løpet av et år og dermed en klar reduksjon i kjerne av det forebyggende arbeidet til familievernet.
Vi har i denne sammenheng merket oss at det estimeres at terapeuten vil bruke ca 15 min på å skrive barnejournalen. Sett i lys av de vanskelige avveiningene som må gjøres i disse sakene, stiller vi oss sterkt tvilende til om det er tilstrekkelig tid.
Høringsutkastet sier ingenting om at dette ekstraarbeidet trenger å bli kompensert økonomisk.
Den ekstra tidsbruken kommer derfor i tillegg til at tjenesten allerede har redusert tilbudet de siste årene pga manglende pris- og lønnsjustering. Samtidig merker tjenesten økt etterspørsel etter bistand. SKF kan ikke se at krav om skriftlige journaler er en fornuftig bruk av det begrensede tilbudet tjenesten har.
Stiftelsen Kirkens Familievern
Den største konsekvensen av forslaget er at det på grunnleggende vis endrer innretningen på familievernet i tillegg til at det påfører tjenesten et ikke ubetydelig ekstraarbeid. Dersom dette ikke fullt ut blir kompensert, vil tjenestetilbudet reduseres. Ikke minst vil det forebyggende aspektet som ligger i familievernets kliniske tilbud bli svekket. Vi ser dermed konturene av at det forebyggende arbeidet for barn og ungdom igjen blir svekket i en tid der «alle» er enige om at det forebyggende arbeidet må styrkes. Det er sterkt beklagelig.
I forslaget estimerer BFD omfanget av det ekstra arbeidet knyttet til journalføring. Samlet sett antas det i høringsutkastet å påføre tjenesten en ekstra timebruk på over 4000 timer. Det betyr over 4000 færre kliniske samtaler i løpet av et år og dermed en klar reduksjon i kjerne av det forebyggende arbeidet til familievernet.
Vi har i denne sammenheng merket oss at det estimeres at terapeuten vil bruke ca 15 min på å skrive barnejournalen. Sett i lys av de vanskelige avveiningene som må gjøres i disse sakene, stiller vi oss sterkt tvilende til om det er tilstrekkelig tid.
Høringsutkastet sier ingenting om at dette ekstraarbeidet trenger å bli kompensert økonomisk.
Den ekstra tidsbruken kommer derfor i tillegg til at tjenesten allerede har redusert tilbudet de siste årene pga manglende pris- og lønnsjustering. Samtidig merker tjenesten økt etterspørsel etter bistand. SKF kan ikke se at krav om skriftlige journaler er en fornuftig bruk av det begrensede tilbudet tjenesten har.
Stiftelsen Kirkens Familievern