Dato: 05.09.2024 Svartype: Med merknad Aksjonærforeningen er i utgangspunktet positiv til større åpenhet om aksjeeiere gjennom opprettelse av et løpende oppdatert aksjonærregister som omfatter innehav av så vel noterte som unoterte aksjer. Departementet lister opp mange positive sider ved utvidet åpenhet, men utelukker å diskutere de negative konsekvenser som forslaget kan åpne for. Det diskuteres konsekvenser for selskapene og myndigheter, men overraskende nok ikke for aksjeeiere. Aksjesparerens perspektiv Tall publisert av stiftelsen AksjeNorge viser at 588 500 norske privatpersoner eide børsnoterte aksjer ved utgangen av 2023. 83 prosent av dem eide aksjer i fem eller færre selskaper og snittverdien på deres aksjeporteføljer var 305 000 kroner. De aller fleste av dem kan etter alt å dømme betegnes som aksjesparere i tradisjonell forstand. Personer langt unna samfunnets maktstrukturer såvel hva gjelder politikk, økonomi og forvaltning. Vårt perspektiv i denne sammenheng er naturlig nok aksjesparerens. Vi virker for at sparere skal bli interesserte eiere i norske virksomheter heller enn passive kunder hos fondsforvaltere som i første rekke plasserer sparernes kapital utenlands. For oss er det derfor viktig å verne om rammebetingelser som gjør sparing i enkeltaksjer attraktivt. Vi biter oss spesielt merke ved formuleringen: "Den største effekten for tilgjengeligheten vil imidlertid komme av utvikling av tekniske innsynsløsninger hos leverandørene, spesielt av innsynsløsninger for selskaper som har aksjeeierregister. Departementet har foreslått regler som ikke stenger for slik utvikling." Slik vi ser det legger departementet dermed feltet åpent for leverandører å utvikle løsninger/tjenester som fort kan utfordre den enkelte aksjeeiers integritet og personvern. Ikke løpende innsyn i aksjesparerens aksjeeierskap eller -transaksjoner. Det kan ikke herske tvil om at fullt løpende innsyn i aksjeeierskap og -transaksjoner av mange vil oppfattes som krenkelse av privatlivets fred. At hvem som helst, når som helst, anonymt og uten samtykke kan skaffe seg innsyn i hvordan andre privatpersoner plasserer sine sparepenger, oppfattes, etter vårt syn med rette, av mange som støtende og egnet til å gjøre aksjesparing til et mindre attraktivt sparealternativ. Derfor bør større åpenhet begrenses til å omfatte informasjon som er relevant i forhold til de utfordringer begrenset innsyn skaper. Fullt løpende innsyn i den vanlige aksjesparers handler og eierposisjoner anses normalt etter vår mening som irrelevant i forhold til allmennhetens tillit til at aksjemarkedet aktører etterlever gjeldende lover og regler. Vi kan heller ikke se at det at journalister og allmennheten ellers uten videre skal kunne tilegne seg kunnskap om hvordan og når privatpersoner – være seg, naboer, kolleger eller andre - plasserer sparepengene sine på børsen, tjener andre aktverdige formål. Vi er snarere redd for at det vil gi ytterligere næring til den kikkermentalitet utvidet informasjonstilgang generelt stimulerer. I et løpende oppdatert register bør derfor aksjesparere (aksjeeiere som i børsnoterte selskapers aksjebok er registrert med personnummer) sine transaksjoner og eierposisjoner i utgangspunktet være sperret for innsyn. Dog slik at dagens ordning med fullt innsyn i status pr årsskiftet beholdes, eventuelt utvides til status pr kvartal. For privatpersoner som har valgt å opptre i aksjemarkedet som selskapsaksjonærer eller for virksomheter som ha valgt å investere i aksjer er argumentet om privatlivets fred svakere. Unntak fra innsynssperre Sperren for løpende innsyn kan f.eks. fjernes for personer i spesielle posisjoner og deres nærstående, for eksempel stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og politisk ansatte i departementene, samt høyere tjenestemenn i departementer og etater. Et slik system vil i realiteten frita denne personkretsen for rapporteringsplikt – eller gjøre det enklere for de samme å holde seg og omverdenen oppdatert på nærståendes aksjeinnehav - ettersom informasjonen vil foreligge automatisk og kan trekkes ut og gjøres tilgjengelig for alle umiddelbart og uten den enkeltes aktive deltakelse. Andre unntak fra innsynssperre vil formodentlig også være relevante uten at vi finner grunn til å diskutere slike nærmere på dette stadium. Departementet foreslår regler som ikke stenger for utvikling av tekniske innsynsløsninger hos leverandørene, spesielt av innsynsløsninger for selskaper som har aksjeeierregister. Vi forventer imidlertid at departementet i denne forskriften eller på annen måte klargjør at informasjon som åpenbart ikke er relevant for de formål større åpenhet skal tjene, ikke skal være gjenstand for løpende innsyn fra allmennheten. Aksjonærforeningen deltar gjerne i en diskusjon om grensedragning og annet. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
