Utenlandske investorers bruk av forvaltere i Norge.
Alternativet til bruk av forvalter er at den utenlandske investor åpner en eierkonto direkte hos en kontofører. I realiteten eksisterer ikke dette alternativet. Hvitvaskingslovens krav til «kjenn din kunde» og kontroll av kundeinformasjon i forbindelse med etablering av et forretningsforhold innebærer at det vil være svært utfordrende for en utenlandsk investor å få etablert en slik eierkonto hos en kontofører, med mindre denne investoren allerede har et annet kundeforhold til den aktuelle kontofører. Hensyntatt de formelle vilkår for å få åpnet konto er det SEB’s syn at store deler av dem som i dag har sine investeringer på forvalterkonto heller vil avvikle sin investering i et selskap som ikke godkjenner forvalterregistrering enn å søke å få opprettet eierkonto.
Bruk av forvalterkonti er derfor etter vårt syn helt nødvendig for at norske selskaper skal kunne tiltrekke seg utenlandsk kapital. Utenlandske investorer utgjør som kjent ca 40% av kapitalen på Oslo Børs. Korrigert for statens og Folketrygdfondets eierandeler utgjør den utenlandske andelen av kapitalen ca 70%, og er således helt vesentlig for kapitaltilgangen hos norske selskaper. Det er store verdier som omfattes av forslaget.
De største volumene på forvalterkonti utgjøres av internasjonale pensjonsfond, verdipapirfond samt større og mindre investeringsselskaper. Felles for disse er at Norge kun er et t blant mange land og regioner disse investorene investerer i. Dersom det blir for kostbart, eller komplisert, å opprettholde de norske investeringene, er det grunn til å anta at terskelen for å trekke seg ut er relativt lav for disse investorene.
Det er vårt syn at det er viktig for det norske kapitalmarkedet at det er underlagt tilsvarende regelverk som de andre landene i EØS, og med minst mulig særnorske avvik. Innføring av periodisk offentliggjøring og identifikasjon av aksjeeiere er ikke basert på en direktivforpliktelse og vil derfor være et særnorsk krav. Verdien av like regler skal ikke undervurderes i et globalt finansmarked, herunder at mange av investorene ser på Norden som ett marked. SEB mener at konsekvensene for de norske selskapenes kapitaltilgang burde vært utredet i større grad i forkant av forskriftsforslaget.
Bruk av forvalterkonti er derfor etter vårt syn helt nødvendig for at norske selskaper skal kunne tiltrekke seg utenlandsk kapital. Utenlandske investorer utgjør som kjent ca 40% av kapitalen på Oslo Børs. Korrigert for statens og Folketrygdfondets eierandeler utgjør den utenlandske andelen av kapitalen ca 70%, og er således helt vesentlig for kapitaltilgangen hos norske selskaper. Det er store verdier som omfattes av forslaget.
De største volumene på forvalterkonti utgjøres av internasjonale pensjonsfond, verdipapirfond samt større og mindre investeringsselskaper. Felles for disse er at Norge kun er et t blant mange land og regioner disse investorene investerer i. Dersom det blir for kostbart, eller komplisert, å opprettholde de norske investeringene, er det grunn til å anta at terskelen for å trekke seg ut er relativt lav for disse investorene.
Det er vårt syn at det er viktig for det norske kapitalmarkedet at det er underlagt tilsvarende regelverk som de andre landene i EØS, og med minst mulig særnorske avvik. Innføring av periodisk offentliggjøring og identifikasjon av aksjeeiere er ikke basert på en direktivforpliktelse og vil derfor være et særnorsk krav. Verdien av like regler skal ikke undervurderes i et globalt finansmarked, herunder at mange av investorene ser på Norden som ett marked. SEB mener at konsekvensene for de norske selskapenes kapitaltilgang burde vært utredet i større grad i forkant av forskriftsforslaget.