Dato: 06.09.2024 Svartype: Med merknad SIRAVINDS HØRINGSSVAR PÅ ENERGIDEPARTEMENTETS HØRING AV STØTTEORDNING FOR FLYTENDE HAVVIND I VESTAVIND B OG VESTAVIND F (inkludert Utsira Nord). INTRODUKSJON OG BAKGRUNN. SIRAVIND er et konsortium som planlegger å søke eksklusivitet til et av prosjektområdene på Utsira Nord, og på videre områder norske myndigheter åpner for utbygging av flytende vindkraft i årene som kommer. Konsortiet består formelt av RES Fornybar Norge AS, som er et selskap i RES-gruppen, samt Zephyr, et norsk vindkraftselskap. I det følgende vil Siravind besvare spørsmålene departementet beskriver i sitt høringsnotat. I første omgang ønsker imidlertid Siravind å komme med noen mer generelle kommentarer. Uavhengig av hvordan støtteordningen for flytende vindkraft på Vestavind B og F (VB og VF) vil bli innrettet, vil behovet for statlig støtte være stort. Årsaken er at teknologien er umoden, og verdien av prosjektene vil i stor grad ligge i utviklingen og etableringen av en industri og næring som skal bidra til norsk energiforsyning og eksportrettet næringsliv i tiårene som kommer. Regjeringen har også en uttalt ambisjon om at Norge skal være ledende innen flytende offshore vindkraft. Norge tok tidlig en ledende posisjon på flytende havvind, gjennom Hywind Demo og siden utbygging av Hywind Scotland og Hywind Tampen. De to siste prosjektene har en samlet installert effekt på 118 MW fordelt på 16 flytende fundamenter, og representerer mer enn en tredjedel av den samlede installerte kapasiteten av flytende vindkraft verden over ved utgangen av 2023. Dette er imidlertid ikke en posisjon det er gitt Norge vil beholde. Nye fundamenter og prosesser vil bli utviklet, og det er i dag mange tusen MW flytende vindkraft under utvikling verden over. DNVs «Energy Transition Outlook» fra 2022 peker på at det kan bli bygget så mye som nesten 290 GW (290 000 MW) innen 2050. Norge er ikke alene om å ha forstått det fremtidige potensialet i denne teknologien. Skal vi kunne konkurrere om disse prosjektene må vi også være med i den utviklingen som skjer nå, inkludert å gi tilstrekkelig statsstøtte slik at prosjektene faktisk blir bygget ut. SVAR PÅ DEPARTEMENTETS SPØRSMÅL. Det følgende er Siravinds kommentar på de ulike spørsmålene departementet stiller (spørsmålsnumrene er ikke i overensstemmelse med høringsnotatet). Har høringsinstansene synspunkter på om andre teknologier enn flytende havvind kunne gitt fornybar kraftproduksjon i samme skala i Vestavind F eller Vestavind B? Det anses som urealistisk. Disse områdene har en vanndybde på 100 m +, og dette umuliggjør en bunnfast løsning med de teknologier som finnes i dag og i overskuelig fremtid. Av flytende energiteknologier som finnes anses bølgekraft som et av de mest realistiske alternativene. Denne teknologien er i dag fortsatt på små-skala prototype stadiet: Eksempelvis kan nevnes at en av de fremste teknologiene (Eco Wave Power) fortsatt ikke har bygget prosjekter over en MW, og teknologien baserer seg på en løsning som krever montering til kai. Det er med andre ord ikke en teknologi som kan anvendes på verken Vestavind B eller F. Etter Siravinds oppfatning finnes det med andre ord ikke andre løsninger på markedet i dag som kan være et alternativ til flytende vindkraft på Vestavind B og F. Man kan imidlertid se at både flytende sol og bølgekraft kan komplementere et vindkraftprosjekt, i det minste i tidsperspektivet vindkraftprosjektene planlegges for. Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvilken tildelingsmodell som er best egnet for flytende havvind: 1) den skisserte tostegsmodellen, eller 2) tildeling av prosjektområde og støtte i én felles auksjon etter prekvalifisering. Høringsinstansene bes om å begrunne sitt prefererte alternativ, inkl. vurdere hvilke av de to modellene som i størst grad legger til rette for realisering av flytende havvind, lavest mulig støttenivå, samt effektiv konkurranse om prosjektområder og statsstøtte. Etter Siravinds oppfatning er den beste løsningen for både Vestavind F inkludert Utsira Nord, og prosjektene på Vestavind B, den skisserte to-stegs modellen. Både Vestavind B og Vestavind F består av havområder med et havdyp som krever et flytende fundament for vindturbinene. På tross av at det i dag er bygget ut nær 300 MW flytende vindkraft, er dette en teknologi som er tidlig i sitt modenhetsløp. Dette gjelder selve fundamentet, fabrikasjonsprosesser, tilknyttet teknologi som transformatorløsninger (flytende eller subsea), dynamiske kabler og – selvfølgelig – vindturbinen. Tiden mellom tildeling av eksklusivitet og statsstøttekonkurransen er avgjørende for at utviklere skal modne sine prosjekter og redusere kostnadene, samt at leverandørindustrien blir bedre etablert for de ulike komponentene. Dersom tildeling av prosjektområde og støtte skjedde samtidig i en enkelt felles auksjon etter prekvalifisering, ville dette være negativt fra flere perspektiver: Kostnad, både fra et samfunnsøkonomisk perspektiv samt at man i budet måtte ta hensyn til usikkerhetene. Man ville derfor kunne komme i en situasjon der de beregnede kostnadene ville være for høye, det måtte gis mer støtte enn det som faktisk hadde vært nødvendig når teknologien hadde utviklet seg. Alternativt kan det bli gitt for lite støtte (i og med usikre kostnadsnivåer ved tildeling). Dette kan medføre at prosjektet ikke blir bygget. Departementet ber om eventuelle ytterligere innspill til hvordan bruken eller omfanget av konkurranse i tildelingsmodellen kan innrettes for å oppnå effektiv konkurranse om statsstøtte. Siravind mener den foreslåtte to-stegsmodellen vil føre til en effektiv konkurranse om statsstøtte. Bakgrunnen er som følger: Flytende havvind krever mye innovasjon for å redusere kostnader. Det er velkjent at en rettferdig og effektiv konkurranseprosess er den mest effektive måten å oppnå dette på, på samme måte som at graden av innovasjon og modenhet påvirker kvaliteten på konkurranse mellom prosjekter. I konteksten av Utsira Nord/flytende vind betyr en effektiv konkurranseprosess at den omfatter konsepter fra utviklere som har hatt tid og eksklusivitet til å utvikle og modne sine prosjekter. Første trinn, tildelingsprosessen, består av kvalitative kriterier (70%) som underbygger det kvantitative elementet (30%), nemlig en lav og realistisk kostnadsberegning. En 30% vekting av den kvantitative delen er tilstrekkelig til å sikre at tildelingsprosessen er konkurransedyktig, samtidig som det opprettholdes en viss objektivitet. Andre trinn, finansieringsrunden, er rent kvantitativ. Prosjektene vil være modnet gjennom prosjektutvikling etter eksklusivitet. Selv om denne konkurransen ikke lenger omfatter alle som søkte om eksklusivitet, mener Siravind likevel den vil være effektiv: En konkurranse mellom 3 modne prosjekter er mer effektiv enn en konkurranse mellom 10 umodne prosjekter. Dette er grunnen til at Siravind mener 2-stegsmodellen gir en effektiv konkurranse om statsstøtte. Alternativet er en en-stegs modell hvor man konkurrerer om både område og støtte samtidig. Denne fremstår som raskere og mer effektiv, men kan i realiteten medføre at en vinner blir kåret og statsstøtte blir gitt på sviktende grunnlag grunnet usikre kostnadsberegninger med de konsekvenser dette vil ha for utsettelser og gjennomføring av prosjektet. Departementet ber om eventuelle innspill til tilnærmingen for å tildele prosjektområder i to-stegsmodellen, herunder foreslåtte hovedkategorier for kvalitative kriterier. Siravind støtter de kriteriene departementet har foreslått for VB og VF, inkludert Utsira Nord. Disse tar hensyn til at det er kapitalsterke og kompetente selskaper som søker om, og eventuelt gis, eksklusivitet til et prosjektområde. Kriteriene sikrer også at søkere kjenner markedet og leverandørkjeden, og har en plan for å redusere kostnadene gjennom hele prosjektets levetid. Ett av kriteriene sikrer også at søkeren har en plan for å inkludere lokale og regionale hensyn i prosjektet. I lys av erfaringene Norge har med landbasert vindkraft er dette et svært viktig kriterium. Motstand og konflikt kan sette en stopper for utviklingen av vindkraft til havs i Norge i mange år. God tilpasning til lokale hensyn og god sameksistens med andre næringer er derfor kritisk for gjennomføring med prosjektet. Sterk involvering av lokale og regionale aktører kan også ha positiv effekt på utvikling av den nødvendige næringskjeden for prosjektene. Kriteriene har ulik vekting. Siravind mener modellen har en bra balanse, og mener at 30 % vekting av kostnad bør vurderes som et maksimumsnivå. Som nevnt over tror vi at en to-stegsmodell, fører til en effektiv konkurranse om statsstøtten. Siravind foreslår, og understreker viktigheten av, minimumskrav (terskel) til bærekraft og lokale ringvirkningskriterier. Dette er viktig, ikke bare for Utsira Nord, men for utviklingen av hele den norske flytende havvindindustrien og dens leverandørkjede. Departementet ber om innspill til de ulike skisserte alternativene for selve støttekonkurransen, se pkt. 5.3. Departementet ber også om eventuelle ytterligere innspill til hvordan støttekonkurransen bør innrettes for å oppnå høyest mulig konkurranse om statsstøtten. Siravind foretrekker alternativ 2, dvs. for å gjennomføre to separate støttekonkurranser. Dette vil bety at den første støttekonkurransen vil være for prosjektområder tildelt innenfor Utsira Nord, etterfulgt av de resterende prosjektområdene samt prosjekt(er) som ikke lykkes i runde én. Begrunnelsen er den ulike modenheten for disse områdene, og behovet for å komme raskt i gang. Med alternativ 2 kan man også endre strukturen av CfD-støtten mellom de to støtterundene ettersom teknologien og markedet modnes. Som vi utdyper under,, er det samtidig viktig at støtten ikke har noe tak, eller cap, så lenge den gis prosjekter med stor teknisk og finansiell usikkerhet, som f. eks. for Utsira Nord-prosjektet. Senere prosjekter, f. eks. i Vestavind B, kan imidlertid bli utviklet på et tidspunkt hvor mange av disse usikkerhetene er borte. Da kan det være aktuelt med en cap på støtten, og en deling av støttekonkurransen vil muliggjøre det. Når det gjelder støttemekanismen, har ikke Siravind noen klar mening om støtten skal gis per prosjekt eller per MW. Uansett hvilken mekanisme departementet velger, er det viktige for Siravind at støtterammen blir tilstrekkelig stor og tar høyde for den betydelige usikkerheten i bransjen, og at referanseprosjektet bygger på realistiske forutsetninger. I motsatt fall risikerer man at prosjektene ikke gjennomføres. I denne sammenhengen vises det til teksten om referanseprosjektet lenger ned i høringsuttalelsen. Departementet ber om innspill på om støtte bør tildeles i form av en tosidig differansekontrakt eller som investeringsstøtte. Det bes om at innspillene begrunnes og at det også forklares hvilket av alternativene som antas å gi lavest støttebehov. Siravind foretrekker alternativet med en tosidig CfD. Denne ordningen beskytter utvikleren mot markedsrisiko, samtidig som den legger til rette for tilbakebetaling i ordningen når prisene er høyere enn strike-prisen. Forutsetningen er imidlertid at det totale støttenivået er høyt nok. Det er derfor en helt grunnleggende forutsetning at CfD-ordningen er uten et tak.. Dette har til nå vært vanlig i andre land som har bygget ut offshore vindkraft. Bakgrunnen er, som nevnt over, usikkerheten knyttet til offshore vindkraft, spesielt flytende vindkraft, hvor teknologien og prosesser knyttet til sammensetting fortsatt er umoden. Det vises i denne sammenhengen til auksjonen på AR6 i Storbritannia i september 2024 hvor 400 MW ble gitt støtte på rundt 260 NOK/MWh over 15 år. En CfD med tak og urealistisk lavt støttenivå vil kunne undergrave hele satsingen på flytende offshore vind i Norge. Siravind har fått tilbakemeldinger fra både utenlandske aktører som vil satse i Norge og fra leverandørindustri at den foreslåtte ordningen oppfattes som svært usikker, og med uforholdsmessig stor risiko på utvikler. En CfD med tak vil kunne føre til at utenlandske investorer og vindkraftaktører trekker seg ut av Norge og heller velger å satses på andre markeder med bedre ordninger. Utsira og Norge konkurrerer i denne sammenheng ikke mot andre flytende havvind-prosjekt, men med andre energiprosjekt og investeringsmuligheter med langt større grad av forutsigbarhet. Manglende konkurranse vil kunne føre til at norsk satsing på flytende offshore vind blir skjøvet mange år fremover i tid. Denne høringen og notifiseringen omfatter både Vestavind B og F, inkludert Utsira Nord. Prosjekter i disse områdene vil naturlig ha ulik tidslinje og teknologisk modenhet. Et alternativ kan derfor være å vurdere å innføre et tak på støtte for senere prosjekter som blir utviklet og bygget når teknologi, prosesser og leverandørkjeden har modnet tilstrekkelig. Det vises forøvrig til kommentarene til forutsetningene i referanseprosjektet under. Investeringsstøtte løser ikke problemene knyttet til kommersialisering av prosjektet eller fjerner risikoen forbundet med energipris og inflasjon. Med referanse fra den britiske prosessen, er den største fordelen vi ser med CfD-regimet at det gir god beskyttelse mot lave priser, gitt at støttebeløpet er tilstrekkelig. Et tak øker långiverrisikoen som igjen resulterer i høyere finansieringskostnader. Å fjerne risiko, ved ikke å ha et tak, resulterer følgelig i lavere finansieringskostnader og reduserer derfor prisen for forbrukeren. CfD må også indekseres over levetiden og dekke vesentlig prisvekst mellom CfD-tildeling og endelig investeringsbeslutning. En langsiktig CfD, for eksempel 20-25 år (Tyskland har 20 år), driver ned kapitalkostnadene. Igjen henger dette sammen med den totale forventende støttesummen regjeringen beregner for statsstøtte-ordningen. En kombinasjon av CfD og investeringsstøtte kan imidlertid fungere dersom departementet har tilgang til og kan hente billigere finansiering enn prosjektet. Det finnes andre eksempler på CfD pluss investeringsstøtteordninger – f.eks. grønt hydrogen i Storbritannia tildeles CfD pluss investeringsstøtte som en prosentandel av kvalifisert CAPEX. Departementet ber om høringsinstansenes tilbakemelding på departementets vurdering av at flytende havvind i de aktuelle områdene ikke vil bli realisert uten støtte. Siravinds generelle kommentar til dette viser til argumentene andre steder i dette dokumentet. Det er klart for Siravind at mens vindkraft på land idag kan bygges uten statlig støtte, er dette ennå ikke tilfelle for havvind, enten det er bunnfast eller flytende. Erfaringene med vindkraft på land viser imidlertid at gitt tilstrekkelig støtte til å gjøre et prosjekt lønnsomt, vil kostnadene gå ned og til slutt gjøre teknologien lønnsom uten statsstøtte. Siravind har stor tro på at dette vil være tilfelle for flytende havvind, gitt at prosjektene får tilstrekkelig støtte i tidlig fase og tid til å modnes. Departementet ber om innspill på om noen av forutsetningene som ligger til grunn for anslagene bør justeres. Høringsinstanser som foreslår justeringer bes om å begrunne justeringene og beskrive hvordan endrede forutsetninger eventuelt vil påvirke anslagene. Slik Siravind forstår høringsnotatet, baserer kostnadsanslagene og netto nåverdi seg på referanseprosjektet som er beskrevet. Departementet skriver i notatet at referanseprosjektet vil være representativt for flytende vindkraft som vil bli bygget ut på VB og VF. Siravind er svært opptatt av referanseprosjektet som legges til grunn for støtteordningene baserer seg på realistiske forutsetninger og løsninger som faktisk er tilgjengelige i markedet. Vi mener at flere av forutsetningene i høringsnotatet er urealistiske, I hovedsak dreier dette seg om størrelse på turbin og spenningsnivå på nett. I tillegg kan det synes som om enkelte kostnadselementer ikke er regnet inn i prosjektet. Basert på våre kontakter med turbinleverandører, som inkluderer alle de store europeiske, synes det klart for oss at turbiner for flytende offshore vindkraft med en installert effekt på særlig mer enn 15 MW ikke vil være tilgjengelig på de neste 10 årene. Det samme gjelder 132 kV dynamiske kabler. Teknologien er tilgjengelig, men verken kommersialisert eller moden. Hvorvidt den vil bli modenn de kommende årene, er usikker, og knyttet til etterspørsel, og spenningsnivået på trafoen i vindturbinen. Ingen turbinleverandører Siravind har vært i kontakt med tror spenningsnivået her blir 132 kV på mange år, om noensinne. Det har blant annet med vekt å gjøre, som selvfølgelig spiller en større rolle på et flytende prosjekt enn et fast. Den umiddelbare konsekvensen av dette er blant annet at det blir nødvendig med en tranformator på det flytende fundamentet, alternativt sub sea, noe som vil være en betydelig kostnadsdriver. Det hører hjemme her å nevne at presentasjonen av ekspertgruppen «Nettilknytning til flytende havvind» som presenterte tidlige funn av Norsk Energis rapport under utarbeidelse på møtet i Samarbeidsforum for havvind, påpekte at dynamisk kabel på 132 kV idag utgjør et kostnadseffektivt alternativ for direkte tilknytning til land. Dette forutsetter imidlertid at turbinen leverer den samme spenningen, altså 132 kV, noe som sagt tidligere ingen turbinleverandører verken gjør i dag, eller har planer om å gjøre. Uriktige forutsetninger for referanseprosjektet vil lede til feil kostnader og nåverdi. Dersom vår antagelse er riktig vil dette øke kostnadsberegningene, tildels betydelig, ikke minst når det gjelder nettkostnadene. Årsaken til det er at omforming offshore vil kunne være nødvendig, noe referanseprosjektet ikke legger opp til. Vi registrerer at kostnadsberegningene forutsetter «over-night» costs. Dette er med på å beregne en LCOE som er lavere enn i virkeligheten. Kostnader som kapitalkostnader og renter under byggeperioden er tilsynelatende ikke med. Mens denne typen forenklinger kan være fornuftige når man vurderer prosjekter og LCOE mot hverandre, er det viktig at de er inkludert i beregninger av det totale støttebeløpet for prosjekter. Det er også uklart om forsikring og havnekostnader er inkludert. Dette gjør det vanskelig å vurdere om kostnadsberegningene er realistiske eller ikke. Vi merker oss også at Netto Nåverdi (NPV) for referanseprosjektet (uten nett) varierer mellom 6522 og 28 511 mNOK, altså med en faktor på mer enn 4. Vi går ut fra at dette vil si at innslagspunktet (strike price) ikke nødvendigvis vil være knyttet til LCOEen som er beregnet, men også tar hensyn til elementene som er nevnt knyttet til referanseprosjektet her og andre steder i dokumentet. I tillegg til kostnadsbildet mener Siravind det er flere utfordringer med et urealistisk referanseprosjekt. Det er i strid med kriterie 1A for Utsira Nord, som presiserer at prosjektet skal være «realistisk». Dette gjentas også i flere av de andre kriteriene i utlysningen. Det sender et uheldig signal til internasjonale aktører som har god kontakt med levrandørkjeden og det teknologiske markedet, samt fersk erfaring fra tilsvarende prosjekter. Søkere som baserer seg på de tekniske forutsetningene i referanseprosjektet vil kunne by med en LCOE eller utbyggingsplan som er utarbeidet på sviktende grunnlag, noe som kan medføre at prosjektet ikke blir bygget ut når de realistiske kostnadene kommer for en dag, eller i beste fall blir kraftig forsinket. Man risikerer i praksis, som bransjeforeningen Fornybar Norge også påpeker, en «konkurranse i løfter». Som høringsnotatet beskriver, skal notifiseringen inneholde kostnadsrammen for statsstøtte, og det totale budsjettet for støtteordningen ligger dermed fast. Slik Siravind forstår det, er dette også summen som Stortinget vil bli forelagt. Det er derfor helt avgjørende for støtteordningens suksess at kostnadsanslagene er så korrekte som mulig. Siravind oppfordrer derfor Departementet til å se nærmere på forutsetningene i referanseprosjektet, gjerne i dialog med industrien og ulike teknologileverandører. D epartementet ber om innspill til foreslått metode for å beregne subsidier per tonn CO2- ekvivalenter unngåtte utslipp. Høringsinstanser som foreslår eventuelle alternative metoder eller justeringer av den foreslåtte metoden bes om å både beskrive og begrunne preferanse for alternativ metode. Siravind støtter den metode enn den som er beskrevet i CEEAG og støtter dermed også Regjeringens forslag om å bruke EUs Innovasjonsfond. Oslo 6. september 2024 Eli Rognerud Olav Rommetveit RES Fornybar Norge AS Zephyr AS Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
